Plutselig, en onsdagskveld i november, gjør NRK noe de nesten aldri gjør: De beskriver – med egne ord og egne tall – hvordan masseinnvandringen holder på å endre Norge til det ugjenkjennelige.

Dette er en meningsartikkel, og gir uttrykk for skribentenes egne meninger. 

Artikkelen om Ullensaker og utviklingen i flere kommuner er egentlig sprengstoff. Den kunne vært publisert av Document. Forskjellen er at når vi skriver dette, blir vi stemplet som «ytre høyre». Når NRK gjør det, kalles det «viktig journalistikk».

Tallene NRK selv presenterer, er brutale:

• 1,2 millioner innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i et land med 5,6 millioner innbyggere.
  • Mer enn én av fire under 50 år har innvandrerbakgrunn.
  • I Ullensaker har andelen skutt i været fra 13,9 prosent i 2010 til rundt 40 prosent nå.
  • I en barnehage på Kløfta har «i overkant av 70 prosent» av barna et annet morsmål enn norsk.

Dette er ikke «mangfold». Dette er befolkningsendring i høygir. Og NRK sier det høyt.

Når FrPs ordfører Ståle Lien Hansen sier rett ut at «demografiutviklingen med så stor andel innflyttere med ikke-vestlig bakgrunn utfordrer både kommuneøkonomi og utenforskapsproblematikken», så er det i klartekst en politisk nødmelding.

Kommunen bruker 30–40 millioner kroner i året på forebyggende arbeid mot ungdomsmiljøene, langt mer enn nabokommunene. Likevel må man kutte. «Åpen hall» – et lavterskeltilbud der ungdom kunne komme, spise og være i idrettshallen på kvelden – ryker ut av budsjettet.

Det er så konkret det blir: Når andelen mennesker uten språk, uten arbeid og med helt andre forutsetninger øker, så sprenges budsjettene. Det går ikke rundt. Ikke i Ullensaker. Ikke i Sarpsborg. Ikke i Drammen. Ikke i Oslo.

Dette er prislappen på politikken NRK, Aftenposten, VG og resten av medieklassen i årevis har heiet frem. De har demonisert alle som har tatt opp problemene.

Legg merke til hvordan artikkelen er bygget opp. Først får vi tallene. Så får vi ordføreren, som, med FrP-logo på jakka, forsøker å rope varsko. Så får vi barnehagelederen, som tørt konstaterer at over 70 prosent av barna har et annet morsmål enn norsk, og at de ikke får en eneste ekstra ansatt av den grunn – bare «vanlig grunnbemanning etter barnehageloven».

Deretter kommer den obligatoriske motvekten: Ap-politiker og Afghanistan-innvandrer Jalil Vahedi, som «ser ingen problemer for kommunen». Han vil snakke om «mangfold», om at privat sektor må være med, og at språk og jobb henger sammen. Alt dette har vi hørt hundre ganger før. Det er den samme beroligende musikken: Det går seg nok til, vi må bare «jobbe med integrering».

Problemet er at resten av artikkelen hans kjære NRK stiller opp, viser det motsatte.

Sekundærflytting betyr at flyktninger først bosettes i én kommune, for så å flytte videre til mer sentrale områder – ofte der presset allerede er størst. Ullensaker får stadig flere barn fra Groruddalen. Mange familier er ikke i jobb. Noen er enslige. Mange sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Barna har flere språk, men ikke norsk som hovedspråk. Barnehagene står i første linje. Kommunekassa står i andre.

Dette er ikke et hat-scenario tegnet av «innvandringsfiendtlige krefter». Dette er virkeligheten beskrevet av NRK, med egne bilder, egne intervjuer, egne tall.

Så kommer det virkelig interessante: Ordføreren sier rett ut at kommuner burde få anledning til å si nei til folk som ikke er «selvfinansierende»:

«Når det gjelder folk som flytter mellom kommuner og blir en kostnad for kommunen, mener jeg kommuner burde få lov til å si at hvis du ikke er selvfinansierende, skal du kanskje ikke flytte hit. Det må gjelde alle.»

Dette er dynamitt i norsk debatt. Det er en implisitt erkjennelse av at dagens system er uholdbart. At velferdsmodellen ikke tåler ubegrenset tilflytting av mennesker som ikke kan forsørge seg selv, uansett hvor mye «mangfold» man pynter det med. Og at noen kommuner allerede er så fulle at staten egentlig burde satt foten ned.

Legg også merke til hva SSB-forsker Lars Østby sier: Veksten i innvandrerbefolkningen er drevet av tre hovedgrupper – arbeidsinnvandrere fra nye EU-land, ukrainere og syrere. I tillegg har antallet med bakgrunn fra Afrika økt fra 50.000 til 110.000 på 15 år. Dette er ikke småtteri. Det er et politisk valg som nå materialiserer seg i klasserom, barnehager, Nav-køer og kommunebudsjetter.

Og likevel har det i årevis vært nærmest forbudt å si høyt det NRK nå selv dokumenterer: at dette endrer Norge. At det skaper utenforskap. At velferdsmodellen knaker. At det går ut over helt vanlige nordmenn, som opplever at barnehagen ikke lenger er norsk, at fritidstilbud for ungdom forsvinner fordi budsjettet spises opp av sosialutgifter, tolk, spesialpedagoger og parallelle løp.

Når NRK først slipper dette igjennom, prøver de naturligvis å pakke det inn. Det må handle om «utfordringer», «muligheter», «mangfold» og «tiltak». Men les teksten langsomt. Se på tallene. Se på sitatene. Det er ikke en «utfordring». Det er et systemsjokk.

Dette er det vi har sagt i årevis. Forskjellen er at når Document skrev om Groruddalen, sekundærflytting, ikke-vestlig innvandring og press på kommunene, ble vi kalt alarmister, «høyreradikale» og «fremmedfiendtlige». Nå står NRK selv på Gardermoen og filmer en kommune der snart fire av ti har innvandrerbakgrunn, barnehager der norsk er minoritetsspråk og ordførere som ber staten om hjelp til å bremse tilflyttingen.

Det handler ikke om å «hate innvandrere». Det handler om noe langt mer grunnleggende: Hvem skal Norge være? Hvor fort kan et land forandres før folk mister fotfestet? Hvor mange kan leve på stadig færre skuldre før regnestykket ikke går opp?

Er du uenig i at dette er et problem, behøver du ikke mene noen ting om kultur eller religion. Du kan bare se på tall: kommuner der en fjerdedel, en tredjedel, snart halvparten har bakgrunn fra helt andre land, andre språk, andre normer – og der velferdsmodellen allerede nå sliter med å finansiere grunnleggende tilbud.

Det NRK egentlig har laget, er en statsautorisert advarsel. Men som alltid mangler den siste setningen: Dette går ikke. Dette må stoppes. Vi kan ikke fortsette å fylle opp velferdsstaten med stadig flere som skal forsørges, samtidig som vi demoniserer alle som våger å foreslå innstramming.

Det er fristende å håpe at NRK Debatten, hvor jeg selv var deltager, har vært et lite sjokk til systemet. Mange reagerte, og NRK havnet på defensiven fordi de har skjult virkeligheten så lenge.

Det store spørsmålet er om dette er et desperat forsøk på å bygge opp igjen tillit hos den stille majoriteten. Eller om det rett og slett er en endring på gang i NRK.

Ingenting hadde gledet meg mer enn at NRK endelig tar for seg sin viktigste oppgave. Den oppgaven vi skattebetalere finansierer med 7,8 milliarder i året: Å skrive om hva som skjer i Norge. Ikke om hva de skulle ønske skjer i Norge. Eller pakke inn virkeligheten.

NRK har nå beskrevet problemet. De neste årene vil vise hvem som faktisk tør å ta konsekvensen av det, og slutte å heie frem befolkningsutskiftningen som er på gang i hele den vestlige verden.