Erling Marthinsen 
En ny grundig analyse viser hvordan Det demokratiske partiet har blitt partiet for de vellykkede og velstående «elitene».
En bemerkelsesverdig politisk omlegging de siste årene har ført til at Demokratene i Kongressen nå representerer mer enn 75 prosent av de mest velstående kongressdistriktene i landet, skriver Breitbart News.
De vellykkede amerikanerne dør sjeldnere på grunn av overdoser, og blir også sjelden skutt eller utsatt for annen voldskriminalitet. De har høyere utdannelse, er mer velstående, lever sunnere og lever lenger.
Samtidig har også den lavtlønnede arbeiderklassen byttet beite, og støtter i dag i stor grad Republikanerne. Det er arbeiderklassen og fattigere befolkningsgrupper som i økende grad rammes av USAs mest ødeleggende sosiale problemer.
Rapporten, med tittelen Class Dismissed II: The Secession of the Successful, ble utarbeidet av det republikanske lobby- og PR-byrået CGCN. Forfatterne av rapporten peker på et fenomen som den tidligere arbeidsministeren Robert Reich – som satt under Bill Clinton på 1990-tallet – først identifiserte den gangen.
Det var Reich som brukte uttrykket «de vellykkedes løsrivelse» (the secession of the successful), som beskriver hvordan rike og vellykkede amerikanere løsriver seg fra resten av samfunnet.
Noen åpenbare politiske overbevisninger tilhører gruppen som utgjør disse champagne-sosialistene. Åpne grenser skaper ingen problemer for de vellykkede, som lever i trygge omgivelser og tjener på at lønningene til vanlige arbeidsfolk presses ned.
Samtidig er det i denne gruppen man finner entusiaster for de mest radikale ideologiske bølgene, som LHBTQ-bølgen, hvor folk seriøst mener at man kan skifte kjønn og samtidig kreve respekt for sine valg. Det er også i denne gruppen man finner de mest fanatiske klimahysterikerne.
Arbeiderklassen opplever derimot konsekvensene av masseinnvandring på kroppen: Barnas skoler og gatene blir stadig mindre trygge, og lønningene for vanlige jobber presses ned. Folk i denne klassen har heller ikke tid og energi til å fantasere om LHBTQ-rettigheter, kjønnsidentitet og klimahysteri.
De som er hardest rammet av sosiale og økonomiske problemer – med noen unntak –, er langt mer utbredt i republikanske distrikter enn i demokratiske.
«Det er ikke hver dag vi er enige med Robert Reich, tidligere arbeidsminister under president Clinton. Men på 1990-tallet fanget Reich opp et fremvoksende sosialt fenomen som han kalte ‘de vellykkedes løsrivelse’,» skrev forfatterne fra CGCN.
«Med det mente han at landets elite fjerner seg fra vanlige mennesker og deres bekymringer.»
CGCN konkluderer med at Reichs vurdering nå er et faktum, men kanskje ikke på den måten han forestilte seg.
En annen fersk rapport, som først ble avdekket av Dave Weigel fra Semafor, ble utarbeidet av toppfolk fra Demokratene. Gruppen fant ut at de fleste velgerne mener at partiet prioriterer spørsmål som «å beskytte rettighetene til LHBTQ+-amerikanere» og «bekjempe klimaendringer» for høyt, mens partiet ikke bryr seg om «å sikre grensen» eller «redusere kriminaliteten».
Rapporten advarte sitt eget parti om at de vil fortsette å tape og bli stadig mer geografisk begrenset hvis de ikke gir opp de ulike formene for ekstremisme som har kommet som et resultat av deres vellykkede støttespillere, som i stor grad har isolert seg (og partiet de støtter) i en velstående elitisme.
Noe lignende kan man se blant sosialdemokratiske partier i Europa, inkludert her i Norge. Det som er annerledes, er at vi her i Norge har en enorm offentlig sektor som utgjør en ryggrad for venstresiden.
CCGN-rapporten konkluderer med at det har skjedd store sosiale endringer i det politiske miljøet i USA.
«Det republikanske partiet domineres ikke lenger av Izod-kledde medlemmer av Shaker Heights Country Club, og demokratene er ikke lenger partiet for arbeiderklassen i Youngstowns Royal Oaks Bar and Grill.»
I USA har utviklingen gått så langt at selv enkelte fagforeninger er i ferd med å forlate Demokratene. Dette ble godt synlig under et senatorvalg i Ohio.
Sherrod Brown (D), som gjennom hele sin flere tiår lange karriere har fremstilt seg som en forkjemper for arbeiderklassen, ble fullstendig knust av den nåværende senatoren Bernie Moreno (R) ved valget i fjor.
Når Brown nå forsøker å stille til valg igjen, denne gangen mot den nyutnevnte senatoren Jon Husted (R), møter han på store problemer. Brown får liten støtte av vanlige arbeidsfolk, og selv de fleste fagforeningene støtter Husted. CGCN-rapporten peker på at dette er endringer som ligner på et «jordskjelv».
Rapporten siterer deretter Jesse DiRenna. Han er en lokal fagforeningsleder fra Mahoning Valley – en region i Ohio med lang industriell historie, hvor man blant annet finner byen Youngstown, som er nevnt ovenfor. DiRenna forklarer hvorfor fagforeningene støtter republikaneren Husted fremfor demokraten Brown.
«Mahoning Valley er ryggraden i Ohios arbeiderklasse. Senator Jon Husted leder med handling, ikke bare fotoseanser. Hans verdier samsvarer med våre, og det er derfor vi støtter ham.»
Trenden som beskrives i rapportene, er blitt radikalt mer tydelig i Donald Trumps periode som frontfigur for Republikanerne. Dette kommer godt frem i lyset hvis man går igjennom de tre siste presidentvalgene.
I 2016 utgjorde fylkene som Trump vant på landsbasis, 36 prosent av samlet BNP, mens fylkene som Clinton vant, utgjorde 64 prosent av samlet BNP. Under valget i 2020 utgjorde Trumps fylker 29 prosent av samlet BNP, mens Bidens fylker utgjorde 71 prosent. I 2024 utgjorde Trumps fylker 37 prosent av samlet BNP, mens fylkene som Harris vant, utgjorde 63 prosent av samlet BNP.
CGCB-apporten overser ikke dette faktum. Demokratene vant 23 av de 30 rikeste valgdistriktene, mens den fattigere arbeiderklassen i stadig sterkere grad vender seg til Republikanerne.
Man ser også endringer i hvor representantene har tatt sin utdannelse. «Andelen Republikanere i Representantenes hus med utdannelse fra eliteuniversiteter falt fra 40 prosent i den 93. kongressen (1973–75) til bare 15 prosent i den 117. kongressen (2021–23).»
I enkelte områder og blant enkelte yrkesgrupper er det dog liten endring å spore. En studie fra 2022 utført av Newhouse School ved Syracuse University fant at 36,3 prosent av journalistene identifiserte seg som demokrater, mens bare 3,4 prosent identifiserte seg som republikanere.
Derfor vil nok de skjeve fremstillingene av diverse politiske spørsmål fortsette en god stund til.
Problemet til disse mediene er dog at vanlige amerikanere har lært seg å ignorere dem. De elendige seertallene for tv-kanaler som CNN og MSNBC demonstrerer dette.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!
