Hvorfor er ikke somali et nasjonalt minoritets­språk i Norge? spør første­amanuensis Eirik Hovden ved Universitetet i Bergen. Han overser at somaliere og arabere ikke har noen lang historie i Norge, slik samene har, eller at språk som somali eller arabisk er hjemme­hørende i andre land.

«At vi har forskning og utdanning i samisk språk og kultur, er forståelig og bra, men hvorfor har vi ikke et eneste professorat i somali, en språkgruppe omtrent like stor som samisk? Hvorfor er somali bare et «nyere minoritetsspråk», men ikke et «nasjonalt minoritetsspråk»? spør førsteamanuensis Eirik Hovden ved Universitetet i Bergen i et innlegg i Khrono. Han mener den norske stat overser at arabisk og somali også er norske språk, fordi begge snakkes av en stor norsk befolkning.

Norge har verdens største samiske befolkning. Eksakt antall finnes ikke, men det anslås ofte at det er rundt 40.000 samer i Norge, av totalt cirka 80.000 i verden. Så der har førsteamanuensis Eirik Hovden noe rett. Det er nå omtrent like mange somaliere som samer i Norge, det vil si: sannsynligvis er det noen flere somaliere enn samer, og antallet somaliere er økende. Men han tar ikke i betraktning at samene, i likhet med nordmenn, har vært her i tusener av år og ikke har noe annet hjemland, mens somaliere og arabere har helt andre land der de er hjemmehørende. Og at de kom hit som gjester, forventet å dra hjem igjen når det ikke lenger var livsfarlig i hjemlandet.

Det samme med arabisk. Araberne har minst 20 land der de er hjemmehørende og der det arabiske språk kan blomstre.

Alle språk som snakkes i Norge, har samme verdi

I forarbeidene til Språkloven fra 2022 heter det at «Norsk, samiske språk, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk har ei lang historie i landet. Denne proposisjonen er avgrensa til desse språka, som staten Noreg har eit ansvar for».

Men videre heter det at «Alle språka som blir bruka i Noreg, har den same verdien som kulturuttrykk, kulturberar og uttrykk for identitet. Mange av språka i det nye språklege mangfaldet i Noreg utgår frå eigne nasjonalstatar, og mange av dei er språk med fleire brukarar enn norsk har. Det er ikkje innanfor rammene av denne meldinga å føreslå tiltak for å verne og fremje desse språka».

Arabisk og somali snakkes av en stor norsk befolkning

Dette stusser førsteamanuensis Hovden på.

Man er enig om at det er en ressurs med flere språk, men staten Norge vil altså ikke ta ansvar for disse språkene. Man overser at arabisk eller somali også er norske språk, sier Eirik Hovden til Khrono.

Som altså vil ha det til at både arabisk og somali snakkes av en stor, norsk befolkning. Derfor vil han gi språk fra andre verdensdeler posisjoner i Norge, blant annet i form av egne professorat.

Ved å dedikere et professorat med tilhørende studier og faglige aktiviteter til for eksempel somali, ville vi kunne gi både den gruppen og storsamfunnet viktige verktøy i det unnværlige prosjektet det er å forsøke å bli bedre kjent med, og anerkjenne hverandre, skriver Eirik Hovden i et innlegg i Khrono.

Der skriver han også om at det er en økende tendens til å sette pris på språklig mangfold og fordelene ved å vokse opp med flere språk.

Forventer arabisk som nasjonalt minoritetsspråk

Det som før var kun fremmedspråk, som arabisk, er nå et norsk språk, og jeg ville ikke være forundret om det også ble erklært et nasjonalt minoritetsspråk innen de neste femti år. Ikke fordi jeg tror at arabisk vil ha vokst til en dominerende størrelse til da, men fordi at det å opparbeide en status på et slikt nivå at noe kan erklæres som nasjonalt (eller tradisjonelt) er en kamp som vi erfaringsmessig vet tar noe tid. Men tiden går.

Dette handler ikke om å argumentere for å dele opp samfunnet i ulike språkgrupper som ikke forstår hverandre. Det er heller ikke en trussel mot det norske eller en trussel mot fellesskap i Norge. Det handler om å bedre forstå hvordan språkgrupper overlapper og samhandler, og om å forstå potensial og hindre som ligger latent i kommunikasjonsprosesser, og det handler ikke minst om å anerkjenne kulturarv formidlet gjennom språk og gjøre denne synlig, delbar, diskuterbar og kritiserbar for allmennheten, skriver Hovden, som også mener at det handler om rettferdighet.

Norsk kultur er stor nok til å romme mer

Norsk kultur er stor nok til å romme mange språk, hevder Hovden:

Foreslår jeg en radikal vei mot et språklig babelsk virvar? Eller kulturrelativisme? Selvsagt ikke. Vi er veldig langt fra det. Men ved å dedikere et professorat med tilhørende studier og faglige aktiviteter til for eksempel somali, ville vi kunne gi både den gruppen og storsamfunnet viktige verktøy i det unnværlige prosjektet det er å forsøke å bli bedre kjent med, og anerkjenne hverandre, samt å ta flerspråkligheten på alvor. Man skal heller ikke se bort fra at det hadde vært nyttig kunnskap for tolker og andre som profesjonelt jobber i inkluderingsfeltet.

Eirik Hovden ønsker seg mer satsing på og flere vitenskapelige stillinger knyttet til de nyere fremmedspråkene.

Sameleder tror ikke nye språk vil svekke samisk

Beatrice Iren Fløystad leder Norske Samers Riksforbund (NSR). Fløystad har ingen tro på at samisk språk blir svekket av Eiriks Hovdens forslag om å styrke statusen til flere språk.

Samene har status som urfolk, noe som gjør at utgangspunktet ikke er det samme. Samisk språk er altså urfolksspråk og har en annen status enn somali og arabisk, og jeg ser derfor ikke helt hvordan statusen til samisk skal bli svekket.

NSR-lederen viser til at samisk språk også blant annet er beskyttet gjennom ILO-konvensjonen og Grunnloven.

På generelt grunnlag vil jeg si at det er viktig å ta vare på mangfoldet i Norge, men nøyaktig hvordan man gjør det for andre språk, må være opp til dem selv å få bestemme, sier NSR-lederen til Khrono.

Hva med det norske språket, som i likhet med samisk er et av verdens minste, vil det overleve videre islamisering og arabisering av Norge?

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.