En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) indikerer at 79 prosent av alle innvandrere i Norge er selvforsørget.

Rapporten, basert på tall fra 2023, har imidlertid utløst debatt rundt definisjonen av selvforsørgelse og hvorvidt tallene gir et fullstendig bilde, skriver Klassekampen.

Ifølge SSBs definisjon er en innvandrer selvforsørget hvis hovedinntektstaker i husholdningen har en yrkesinntekt over to ganger folketrygdas grunnbeløp, og denne inntekten er høyere enn samlet trygd og pensjon. Tallet gjelder for innvandrere mellom 25 og 61 år. For flyktninger er andelen 57 prosent.

Tallene viser at selvforsørgelsesgraden øker med botid: 72 prosent av flyktninger og 83 prosent av innvandrere generelt er selvforsørget etter seks år eller mer. Til sammenligning er 88 prosent av befolkningen for øvrig selvforsørget.

FrPs innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, uttrykker kritikk mot definisjonen som brukes i rapporten. Han hadde selv bedt arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna om tall basert på andelen innvandrere som lever av egen arbeidsinntekt. Wiborg mistenker at selvforsørgelsesgraden ville vært lavere dersom man hadde inkludert alle inntektene i en husholdning, ikke bare hovedinntektstakeren.

Han peker spesielt på den lave yrkesandelen blant innvandrerkvinner, som for syriske kvinner er 11,4 prosent, og mener at tallene dermed kan være misvisende. Wiborg uttaler at han ikke vil feire tall som kan være misvisende, og fastholder at asyl- og flyktninginnvandring er en stor økonomisk utgift.

SSBs definisjon av selvforsørgelse i denne konteksten tar utgangspunkt i husholdningsøkonomi, der en husholdning regnes som selvforsørget dersom den samlede inntekten, primært fra arbeid, overstiger en viss terskel. Dette er en etablert metode i SSBs statistikkføring for å vurdere levekår og økonomisk uavhengighet.

Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmia Agenda og ekspert på innvandring og integrering, ser mer positivt på tallene. Han finner dem «oppløftende» og mener de viser at Norges integreringsstrategi fungerer. Taraku hadde selv forventet en lavere grad av selvforsørgelse og mener Norge lykkes bedre enn for eksempel Sverige.

Han fremhever introduksjonsordningen som et «flaggskip i integreringen», som har blitt mer fleksibel og tilpasset arbeidsmarkedet.

Taraku argumenterer også for at Norge ikke har investert mye i selvforsørgede innvandrere, da utgifter som helsehjelp og skole i begynnelsen av livet er dekket av et annet land.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!