Selv om man kun ser på aldersgruppen 25–61 år, den mest arbeidsføre av alle, koster ikke-vestlige innvandrere den norske staten fire milliarder kroner mer enn de betaler inn i skatt.

Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå som Nettavisen presenterer mandag.

Tallene, som er bestilt av Fremskrittspartiet, dekker de 23 største innvandrergruppene og sammenligner husholdningenes skattebidrag med mottatte trygder og ytelser. Det er altså ikke pensjonister, barn eller studenter som trekker tallene ned. Dette er folk i sin beste alder.

Samlet sett bidrar innvandrere med netto 45.000 kroner per husholdning per år. Men bak gjennomsnittet skjuler det seg dramatiske forskjeller. Fem landgrupper bidrar med mer enn ikke-innvandrere. Ni grupper er i pluss, men under nivået til den øvrige befolkningen. De siste ni er i minus.

I bunnen finner vi Syria, der hver husholdning i snitt henter ut 205.000 kroner mer i ytelser enn de betaler i skatt. Totalt koster syriske innvandrere staten tre milliarder kroner årlig. Ukrainske innvandrere koster 4,2 milliarder, somaliske to milliarder og irakiske 1,3 milliarder.

De tolv største europeiske innvandrergruppene bidrar derimot med 12,9 milliarder mer i skatt enn de mottar. Trekker man fra Ukraina, er de europeiske gruppene 17,1 milliarder i pluss. Kun Tyrkia bidrar negativt.

– Integreringen har feilet

FrPs innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg mener tallene viser at asylinnvandringen må stanses.

– Selv grupper som har vært her lenge, bidrar negativt. Pakistanere var den første ikke-vestlige innvandrergruppen, og selv de er i minus. Syrere kommer ekstremt dårlig ut etter ti år. Det viser at integreringen i Norge har feilet, sier Wiborg til Nettavisen.

Han avviser argumentet om at Norge ikke ville gått rundt uten innvandring.

– Svensker, polakker, briter, indere og andre bidrar veldig positivt til Norge. Det er landene vi har asylinnvandring fra som påfører skattebetalerne helt ekstreme kostnader, sier Wiborg.

I gruppen 25–61 år er det ni kategorier som skiller seg spesielt ut med å motta mer i trygd enn de bidar med til statskassen.

• Syria: – 205.863
• Ukraina: – 157.950
• Somalia: – 137.351
• Irak: – 115.100
• Afghanistan: – 62.866
• Tyrkia: – 46.271
• Thailand: – 22.825
• Pakistan: – 11.862
• Eritrea: – 2084

Regjeringen erkjenner problemet

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) gir Wiborg delvis rett.

– Det har vært et problem i Norge at ytelsene er for høye. For mange har hatt flere ytelser oppå hverandre, slik at det ikke lønner seg å gå fra ytelser til arbeid, sier Stenseng til Nettavisen.

Regjeringen la i januar frem forslag om ny integreringsstønad som fjerner retten til sosialhjelp og bostøtte for nyankomne flyktninger de første fem årene, med krav om aktivitetsplikt.

– Vi skal ikke ta imot flere enn vi kan integrere, sier statsråden.

Lik inntekt, helt ulike kilder

SSB-tallene avslører også en talende kontrast: Polske og syriske husholdninger har nesten lik samlet inntekt – kun 2450 kroner skiller per måned. Men mens den polske husholdningen henter inntektene fra arbeid, kommer den syriske i stor grad fra offentlige ytelser. Syriske husholdninger er også større (3,0 personer, mot 1,9 for polakkene), men syrerne har færre i jobb: 0,7 mot 1,1.