I Berlingske skriver Gurpaul Singh Rehal en kronikk om sin 80 år gamle far, som kom fra Punjab til Danmark som gjestearbeider på 1970-tallet.

Budskapet er at dansk næringsliv ble båret av menn som hans far, og at ingen takker dem.

Det er en god historie. Men det er ikke hele historien.

På 1960- og -70-tallet hentet dansk industri tusenvis av arbeidere fra Tyrkia, Jugoslavia og Pakistan. De fylte reelle hull i arbeidsmarkedet og betalte skatt. Tanken var at de skulle dra hjem igjen. Det gjorde de ikke. De fikk barn som begynte på skolen, og den planlagte hjemreisen ble aldri noe av.

Da oljekrisen kom i 1973, rammet arbeidsledigheten dem hardt. Mange havnet på passive ytelser. Finansministeriet, Rockwool Foundation og den danske DREAM-modellen viser det samme:

Ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere har et negativt nettobidrag til de offentlige finansene, i størrelsesorden titalls milliarder kroner per år.

Skattebetalerne fikk regningen.

Norge fulgte etter i samme spor

Her hjemme er historien nesten identisk. De første pakistanerne kom til Norge på slutten av 1960-tallet. Da Danmark innførte innvandringsstopp i 1970, snudde mange seg mot Norge. I 1970 var pakistanerne allerede den klart største fremmedarbeidergruppen i landet. Norge innførte sin egen innvandringsstopp 1. februar 1975. Men stansen gjaldt bare arbeidstillatelser. Familiegjenforening ble ikke berørt. Mens antallet mannlige arbeidsinnvandrere falt, økte antallet kvinner og barn tilsvarende.

Heller ikke her gikk regnestykket opp. SSB har beregnet at hver ikke-vestlige innvandrer netto koster staten 4,1 millioner kroner over livsløpet. De samlede fremtidige kostnadene er anslått til 1200 milliarder kroner. Per januar 2026 mottok 54.195 innvandrere uføretrygd i Norge, en økning på 80 prosent på ti år. 79 prosent av all sosialhjelp går til ikke-vestlige innvandrere.

Kronikøren i Berlingske vil at vi skal huske en generasjon som slet og bidro. Det er ikke urimelig. Men å fortelle halve historien er ikke ærlighet.

Det er bitter nostalgi som dessverre førte til mer utgifter enn inntekter.

Kjøp «Europas underlige død»!