Erling Marthinsen 
Det er faktisk deilig å være vitne til: Menn som later som de er kvinner, raser over «fascismen» ved at de ikke lenger får lov til å vise sine mannlige kjønnsorganer i damegarderoben.
Smerten over ikke å vite hvor man skal gå på do, er uutholdelig for transaktivistene. Men skadefryden brer seg blant motstanderne av den sinnssyke LHBTQ-ideologien vi har blitt påtvunget av folk med mentale problemer i årevis.
Adamseplene deres får seg en skikkelig treningsøkt mens de jamrer ut i tomrommet om å bli «utslettet» av «transfobene». Det er lyden av menn som blir fratatt sine rettigheter av kvinner som har fått nok av dritten deres.
Dette skriver Brendan O’Neill i Spiked. Man mistenker at han feirer dommen til UK Supreme Court med et glass champagne mens han skriver.
Ikke før hadde høyesterett sagt det selv neandertalerne visste – at menn er menn og kvinner er kvinner – før disse karene begynte å rase.
En av disse var India Willoughby. Han stemplet rettens avgjørelse som «ondskapsfull». «Jeg har alltid vært kvinne», sa han. Han kunne kanskje fortalt dette til sin sønn, som han fikk med en ekte kvinne. Men de to snakker jo ikke sammen lenger, siden sønnen ikke aksepterer at hans far plutselig er blitt en «kvinne».
Transaktivistene maser om hvor usikre de føler seg nå. Dette er de samme folka som totalt ignorerte kvinner som måtte dele garderober, toaletter og kvinnefengsler med voldtektsforbrytere så lenge det var menn som definerte seg som kvinner, slik at de kunne fortsette overgrepene også bak murene.
Seks av ti transer i skotske fengsler endret sin identitet etter fengslingen
Munroe Bergdorf delte et innlegg der han skrev: «Det finnes ingen transdebatt. Det finnes transpersoner, og det finnes fascister som ønsker å dominere og eliminere transpersoner.»
Men er det fascisme at jenter og kvinner ønsker å føle seg trygge, og heller ikke ønsker å konkurrere mot middelmådige menn i kvinneidrett?
Skjermdump Instagram/ Bergdorf
Professor i bullshit, LHBTQ-ideologens fremste helt, Judith Butler, kaller den LHBTQ-kritiske feminismen for «en av de dominerende fascistiske retningene i vår tid».
Før var det alt-right-tullinger som kalte feminister for «feminazister». Nå er det ikke-binære tullinger. To deler fra samme rumpe.
Snart kommer vel nye erklæringer om at det pågår et folkemord mot transpersoner, en påstand som er enda mer komplett idiotisk enn påstandene om at Israel begår folkemord i Gaza.
Transpersoner cosplayer som borgerrettsaktivister, skriver O’Neill.
Høyesterettsdommen er «veldig dyster», men «vi kommer til å fortsette», sier Shon Faye. Som om hans marsj inn i områder kun for kvinner var beslektet med Martin Luther Kings marsj fra Selma.
Ingen nekter transer å eksistere. Hvis menn vil ta på seg kvinneklær, who cares? Så lenge de ikke kler av seg sine kvinneklær i jentegarderoben, eller deltar i kvinneidrett fordi de er for dårlige til å konkurrere med menn.
Hvis de vil gjennomgå medisinsk behandling i troen på at det er mulig å endre kjønn, vel, nok en gang: Helt greit. Men siden dere selv har erklært at dere skal anses som helt friske, så får dere jaggu finansiere galskapen selv. Dere må slutte å kreve at normale skattebetalere skal ta regningene, som kan komme opp i 20 millioner kroner per person.
Hvis dere vil skape et helt nytt språk, og kalle hverandre diverse oppfunne pronomen, hvem bryr seg? Men å kreve at normalt utrustede mennesker skal adoptere dette tullespråket, kan ikke aksepteres.
«Dere kommer aldri til å hindre meg i å bruke kvinnelige rom. Det er min rett å bruke dem», sier en av de kjønnsforvirrede. O’Neill svarer på typisk britisk vis: Not anymore it isn’t, you prick.
Transaktivisten Charlie Craggs sier det er forferdelig at han nå forventes å bruke toaletter sammen med «rovdyr av menn».
Hvordan kan TERF-er sove om natten, sier han, når de vet at «de sender transkvinner inn på toaletter sammen med rovdyr av menn».
TERF er en forkortelse for transekskluderende radikale feminister, og brukes hyppig mot blant annet lesbiske kvinner som ikke har lyst til å ha sex med en biologisk mann med sine mannlige organer intakt. Tenk hvilke reaksjoner en slik holdning uttalt av en heteroseksuell mann ville ha ført til? Men transmafiaen har kunnet gjøre akkurat som de vil, uten å miste massiv støtte fra våre såkalte eliter. Transaktivisme er woke på speed.
Craggs var selvsagt ikke bekymret for jenter og kvinner som ble påtvunget å dele garderober og toaletter med «rovdyr av menn». For cis-kvinner er jo ikke ekte kvinner, det kan kun menn være. Det er flere eksempler på voldtekter utført av gutter eller menn som later som de er kvinner, og særlig lesbiske (ekte) kvinner har vært utsatt for slike overgrep.
O’Neill angriper også transmafiaens allierte, noe som i Norge inkluderer så å si alle på Stortinget, alle regimemedier og de aller fleste idrettsledere. Han nevner LBC-kommentatoren James O’Brien , som spurte TERF-er om hvordan de føler seg på samme side som Donald Trump i transspørsmålet.
Jeg vet ikke, James, jeg tror jeg er mer fornøyd med å være på Trumps side enn på siden til en bevegelse som lemlester unge lesbiske, kaller kvinner for fitter og setter voldtektsmenn i kvinnefengsler, slik at de kan voldta flere kvinner.
Transmobben er rasende fordi de mener at hele verden skal dreie seg om deres oppdiktete identiteter. De forventer at hele verden passivt skal bekrefte deres vrangforestillinger, og uten å blunke la mentalt syke menn invadere det som burde være kvinners safe spaces, som slike aktivister er veldig opptatt av på egne vegne.
Når kvinner forkaster dette post-sannhets-showet og sier NEI!, begynner løgnene om menn som identifiserer seg som kvinner å smuldre opp.
Det er derfor menn som later som de er kvinner, er sinte, avslutter O’Neill. De er sinte fordi kvinner gjør opprør. Det er en historie som er like gammel som tiden.
Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!
