Britiske kommunister har endelig sagt det: Transideologien er nyliberalisme i drag. Mens transaktivistene er de nye fascistene. Og de nye kapitalistene jubler hele veien til The Great Reset.

I see more fascists have aligned with the ‘TERF’ cause. Only their disguise is even more cunning than usual.

Dette skriver Brendan O’Neill i Spiked. Han mener transaktivistene kamuflerer seg som venstreradikale, men i virkeligheten er de brunskjorter, fascister. De snakker om kvinners rettigheter mens menn forkledt som kvinner angriper kvinner, også fysisk.

Disse fascistene, idioter som hevder at folk med penis er ekte kvinner, er fulle av kynisme og intriger, skriver O’Neill.

Derfor koser han seg når ekte britiske kommunister, Communist Party of Britain (CPB), nå går til angrep på LGBTQ-ideologien.

The CPB is an offshoot of the Communist Party of Great Britain (deceased). It’s all very Life of Brian.

CPB er nok eksentriske og savner kanskje Sovjetunionen. Men når de mener at hvis alle kan velge å identifisere seg som hva som helst, så utgjør dette en trussel mot kvinners opparbeidede rettigheter – da har «kameratene» truffet blink.

Hvordan skal translobbyen reagere på dette? For de mener jo at alle som hevder at menn ikke er kvinner egentlig er en ny versjon av Himmler, skriver O’Neill.

Skal transmafiaen nå definere kommunister som fascister? Ikke umulig, de er jo allerede topptrente i doublespeak. De bruker språket som våpen. De krever at en hel verden skal akseptere åpenbare løgner, fordi noen prosent av en promille sier det.

De kaller det inkludering, mens det i praksis er historiens største eksempel på ekskludering.

Vår nye røde venner tar den helt ut, og beveger seg dypt inn bak fiendens linjer. CPB hevder nemlig at kjønn er en realitet! Dermed risikerer CPB å bli kansellert, omtrent på samme måte som Stalin kansellerte kommissærer han var misfornøyd med ved å fjerne dem fra offentlige bilder.

CPB har tatt rollen som den kommunistiske katten blant de identitetspolitiske duene, de er materialismens rev i en hønsegård full av postmoderne «bollocks», skriver O’Neill.

For de kan i det minste skape en diskusjon: Hvordan endte det med at venstresiden omfavnet noe så irrasjonelt, illiberalt, kvinnefiendtlig, uvitenskapelig og arbeiderklassefiendtlig som transideologien?

Personlig er jeg overbevist om at dette i stor grad skyldes at elitene skjønner hvor stort angrep dette er på friheten til vanlige folk. Som når barn får lov til å endre kjønnsidentitet og navn uten at foreldrene blir informert. Eller når feminister som slåss for kvinners rettigheter blir erklært persona non grata, og angrepet fysisk av en skokk med menn.

Det er lenge siden venstresiden brydde seg om arbeiderklassen, dette foraktelige sammensuriet som Erna Solberg kalte det. A basket of Deplorables, sa Hillary. Antistatlige, sa PST-sjefen.

Kapitalistene elsker det

Falske kommunister, som Antifa, transaktivister, og radikale distriktsadvokater i USA,  støttes og utnyttes av rå kapitalister med George Soros i spissen. Men ekte kommunister skal jo gå til angrep på kapitalismen, og CPB skuffer ikke.

«Gender-identity ideology is well-suited to the needs of the capitalist class, focussing as it does on individual as opposed to collective rights [and] enabling and supporting the super-exploitation of women.»

Noe lignende kan man egentlig si om hele denne identitetspolitikken, hvor din verdi bestemmes av ytre forhold: Kjønn, rase, religion etc. Alle virker å ha glemt Martin Luther King jr. sin drøm:

– I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.

Denne drømmen er drept av kritisk raseteori.

I tillegg til at vi deles opp i kategorier, har woke-folket en egen hellig gral som er kjent som interseksjonalitet. Det betyr at man kan være undertrykt på flere måter samtidig. Hvis man er en mørkhudet mann som later som han er kvinne, så er han trippel-undertrykket: Som mørkhudet, som trans, og som kvinne!

Slik samler man poeng. Til slutt er hvert menneske i woke-vesten en helt egen gruppe. Dette gjenskaper dog ikke noen form for individuelle rettigheter, men danner en slags mental borgerkrig hvor det ender med alle mot alle.

Siden alle er i krig mot alle, så er det ingen som har tid og energi til overs for å få med seg hvordan elitene stadig utvider overvåkningen og desimerer individets frihet. Samtidig stjeler de verdiene våre, og snart eier vi ingenting. Da skal vi være lykkelige, påstår dem.

Hvem lar seg lure? Alt for mange, dessverre. Derfor vokser splittelsen mens friheten forvitrer. Slik økes tempoet på veien mot dystopien The Great Reset.

Pride-flagget vaier foran rådhusene. LGBTQ infiltrerer politiet, Forsvaret, fengslene, byråkratiet, næringslivet, barnehager, skoler, akademia. Å kjempe imot kan koste folk jobben. Noen mister også sine venner, sin familie og i de verste tilfellene sine egne barn.

Transmafiaen fører krig mot familiene

Derfor er CPBs utspill ikke bare morsomt, det er innsiktsfullt. For det er noe nyliberalistisk over hele woke-bevegelsen, og transideologien står på toppen av pallen.

Det er et angrep på de felleskap kapitalismen avskyr, de som står sammen og sier nok er nok, vi lar oss ikke behandles på denne måten.

Capitalists can’t believe their luck

CPB er allerede utsatt for massive angrep for sin hårreisende erklæring om at (ekte) kvinner faktisk fortjener rettigheter og beskyttelse. Men de sier de skal holde fortet.

‘We won’t be silenced’, it said in response to the social-media meltdown over its defence of women’s rights.

Bra for dere! Selv en blind høne kan finne korn. I akkurat denne saken får dere «kamerater» min fulle støtte. For i krigen mot ondskapen er så å si alle allierte velkomne.

Les også:

«The Great Reset» er i ferd med å bli virkelighet, men ikke slik elitene tror