I Danmark fortsetter kjønnsdelt svømming i en rekke københavnske svømmehaller – stikk i strid med nye regler som trådte i kraft 1. januar i år.
Og mønsteret er det samme som alltid. Her skal islamske særkrav innføres stille og rolig, mens myndighetene så godt de kan forsøker å skjule det hele.
Hva handler dette egentlig om?
Elleve kommuner i Danmark har kjønnsdelt svømming, ifølge Berlingske. Praksisen betyr at mens muslimske kvinner svømmer, tillates ingen menn å oppholde seg i hallen, hverken mannlige trenere, vaktmestere eller en far som vil se datteren sin svømme. Svømmehallen stenges effektivt for halvparten av befolkningen, finansiert av alle skattebetalere.
Regjeringen forsøkte å ta grep. Fra 1. januar 2026 skulle det ikke lenger være tillatt å forby menn å oppholde seg i svømmehallen når kvinner svømmer. Men kommunene bare skuler og fortsetter som før. Dette kan de gjøre fordi svømmingen foregår i perioder som er utenfor hallenes ordinære åpningstid, slik at det ikke er menn til stede uansett. Regelverket omgås altså bevisst, planmessig og uten skam.
Og hvem rykker ut for å forsvare praksisen? Jo, venstresidens kulturpolitikere, naturligvis.
Den radikale rådmannen Rabih Azad-Ahmad i Aarhus kalte forbudet mot islamsk svømmekontroll «direkte udansk og udemokratisk».
Les det en gang til. Et forbud mot at islamske regler overstyrer offentlige, skattebetaler-finansierte svømmehaller – det er ifølge Azad-Ahmad «udansk». Man lurer på hva som etter hans mening egentlig er dansk.
Og i Norge?
Norge har ingen slik debatt. Ingen ministere som sender brev. Ingen kartlegging av omfanget. Ingenting.
Det vi vet, er at det skjer her også, men her snakkes det ikke om det. Ved Møllergata skole i Oslo hadde gutter og jenter svømming og gym hver for seg i over ti år, av hensyn til muslimske elever. Til og med svømmelæreren måtte ha «riktig» kjønn. Hvorvidt det fortsatt er slik der i dag, sies det ingenting om.
OSLO 13.10.2011.
Møllergata skole.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
I Skien slo Fylkesmannen fast at skolene har plikt til å tilrettelegge svømmeopplæringen for muslimske jenter, noe som rett ut innebærer kjønnsdelte grupper og kvinnelig lærer. Islamske krav ble løftet til et rettslig prinsipp, uten at noen løftet et øyenbryn.
I mange svømmehaller rundt om i Norge har man innført egne badetimer for muslimske kvinner der menn ikke har adgang.
Stille. Uten debatt. Helt som det pleier.
Mønsteret er enkelt og effektivt. Islamske krav framsettes. Kommunen ønsker å «inkludere». Tilpasningen innføres uten politisk behandling. Pressen tier. Og neste gang noen påpeker det, er det blitt en «etablert praksis» som det krever politisk mot å reversere.
I Danmark forsøker de å reversere. Men de får det ikke til, fordi kommunene og venstresidens kulturpolitikere motarbeider enhver opprydning. I Norge er vi ikke engang der. Her har vi ikke engang begynt å kartlegge omfanget.
Offentlige svømmehaller betales av fellesskapet og skal være åpne for alle, ikke styres etter islamske særregler. Det er da ingen andre særgrupper som fremmer slike krav.
Det burde ikke være kontroversielt å si dette høyt og tydelig, men dét er det altså.
Utdanningsetaten i Oslo sa allerede i 2008 at de ikke hadde en samlet oversikt over omfanget av kjønnsdeling i grunnskolen. Ingenting tyder på at det har endret seg.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
