Grønland2-560x311

Onsdag presenterte en gruppe politikere fra Ap, Krf, Sp, Venstre og SV sammen med noen forskere og tankesmien Agenda hva de kaller et alternativ til Regjeringens integreringspolitikk. De ti bud for en ny norsk integreringspolitikk kaller de det. Her er listen:

1. Integrering fra dag én

2. Rask og spredt bosetting av flyktninger

3. Felles verdier for alle

4. Alle må delta

5. Bedre kvalifisering for innpass og utvikling i arbeidslivet

6. Arbeidslinjen skal styrkes

7. Bruk skolen, vår viktigste integreringsarena

8. Bedre tilbud og tydeligere forventninger til religiøse trossamfunn

9. Nulltoleranse for rasisme, diskriminering og hatkriminalitet

10. Aldri parallellsamfunn

Det var mye bla-bla og selvfølgeligheter i innlegget i Aftenposten, så vi limer inn selve tiltakene som de har tenkt ut. Her er selve rapporten. Det er mange oppfordringer til stimulering og engasjement og frivillighet og alt det der. Som vanlig stiller vi oss mange spørsmål underveis…

1. Integrering fra dag én

Vi foreslår derfor at flere skal kunne arbeide med en gang og få lære norsk mer effektivt. Opplæringen skal bli bedre og starte raskere, og vi skal ha en styrket barnehagetilbud.

ANNONSE

De fleste asylsøkerne som kommer har ingen identitetspapirer. Men det er kanskje ikke så viktig å vite noe om hvem man ansetter? Jeg ser i rapporten at man vil gi mildertidig arbeidstillatelse til nasjonaliteter som har en høy grad av innvilgede asylsøknader. Styrket norskundervisning er naturligvis positivt. Ifølge rapporten bør asylsøkerne motta 250 timer med norskundervisning mens de er på mottaket. Hvor mange flere norsklærere er det tilgjengelig? Hva koster dette og er det verdt det hvis de ikke får opphold? Sammenhengen med barnehagetilbud ser jeg ikke sånn helt umiddelbart. Er det mange barn på mottakene som ikke har dette tilbudet idag? Ifølge rapporten så vil de utvide tilbudet til å omfatte 2 og 3-åringer. Er ikke dette folk som har flyktet fra krig og elendighet da? Tror man at disse har lyst til å gi fra seg toåringen til barnehave? Tanken er god, men jeg er usikker på hvor mange som vil ta imot tilbudet.

2. Rask og spredt bosetting av flyktninger

Vi foreslår raskere saksbehandlingstid og desentralisering av UDI.

Kan man bare foreslå raskere saksbehandlingstid? Hva mener de egentlig? At de ansatte i UDI skal jobbe raskere eller at det skal ansettes flere saksbehandlere. I så fall, hvor mange og hva er kostnaden? Skal UDI få egne kontorer i hvert fylke eller i hver kommune?

Vi antar at det satses på spredt bosetting av flyktninger for å hindre parallellsamfunn. Men vi kan ikke hindre folk i å flytte etterpå, med mindre asylsøkerne får beskjed om at de har boplikt i den kommunen som de blir tildelt.

Kommunene må fortsatt ha selvråderett når det gjelder bosetting, men må samtidig forpliktes i større grad enn i dag til å bosette enslige mindreårige og sårbare flyktninger.

Nei, her må dere bestemme dere. Dere kan enten pålegge kommunene å ta imot asylsøkere, eller dere sier at kommunene har selvråderett. Dette er jo helt selvmotsigende og gjensidig ekskluderende. Frivillig tvang?

3. Felles verdier for alle 

Alle som lever i Norge har et ansvar for å respektere og bidra til å videreutvikle dette verdifellesskapet. I det norske verdifellesskapet står det enkelte menneskets frihet og velferd i sentrum. Det innebærer at alle enkeltindivider, uavhengig av bakgrunn, må beskyttes mot ekstrem sosial kontroll og vi må sikre alle like muligheter til deltagelse uavhengig av kultur, religion eller kjønn.

Hvordan skal nyankomne asylsøkere som ikke kjenner til noe som helst av det norske verdisettet kunne bidra til å videreutvikle vårt norske verdifellesskap? Hvem skal beskytte individer mot ekstrem sosial kontroll? Hvordan skal alle få like muligheter når for eksempel foreldre sier at min datter ikke skal omgås klassekamerater etter skoletid.

4. Alle må delta

Uavhengig av hvem som er 28 mottaksoperatør (private driftsoperatører, frivillige organisasjoner eller kommuner), skal vi sikre at frivillige organisasjoner, inkludert menigheter, får en større rolle i integrering og bosetting av flyktninger.

Foreninger og frivillige organisasjoner skal støttes og oppmuntres til å bli flinkere til å rekruttere medlemmer med minoritetsbakgrunn.

Utvide tilskuddsordning til frivillige lokale organisasjoner som bidrar til integrering.

Restriksjoner mot ansiktsdekkende plagg. For å unngå konflikter rundt identifikasjon og måten dette skal gjøres på, mener vi at ansiktsdekking skal være forbudt på skolen. Som hovedregel skal det heller ikke være anledning til å bruke niqab som offentlig ansatt eller i kontakt med offentlige institusjoner som krever identifikasjon. Når det gjelder arbeidsgivere og andre i privat sektor som ikke tilbyr offentlige tjenester, er det opp til dem hvilke krav de vil stille.

Her var det litt av hvert. Fra dugnad, til ekstra pengetilskudd til lokale organisasjoner og nikab-forbud (som hovedregel) i det offentlige. Her var det mange forbehold. Et generelt nikab-forbud ligger nok fremdeles langt frem i tiden. Men vi får ta det som et positivt skritt på veien.

5. Bedre kvalifisering for innpass og utvikling i arbeidslivet

For voksne bør opplæringen flyttes mest mulig ut av klasserommet og kombineres med tiltak innenfor arbeidslivet. Vi foreslår spesialisert karrièreveiledning som kan koble talenter og behov og bedre ta i bruk alle de virkemidlene som finnes.

Men vent nå litt, sa dere ikke at det viktigste var å styrke norskopplæringen. Skal det skje på de arbeidsplassene som skal finnes opp hvor de kan få tildelt midlertidige arbeidstillatelser? Hva slags jobber kan asylsøkere få som ikke snakker norsk? Og hva om de får avslag på søknaden etter to måneder (hvis saksbehandlingstiden går ned)? Hvilken karrièreveiledning tenker man seg for alle de som ikke kan lese og skrive? Hvor mange skal ansettes som karrièreveiledere? Skal disse stillingene opprettes i hver kommune (jfr. spredt bosetning) og hvilke budsjetter skal belastes?

6. Arbeidslinjen skal styrkes

Vi foreslår derfor å gjøre det mer attraktivt for arbeidsgiverne å ansette personer med nedsatt arbeidsevne, og mer attraktivt å velge arbeid fremfor trygd.

Så her snakker vi om subsidierte arbeidsplasser? Hvor mange er det snakk om? Skal dette tilbudet kun gjelde for asylsøkere med midlertidige arbeidstillatelser, eller skal det være for alle? Hvis det skal gjelde for alle så er det jo ikke noe integreringstiltak i den forstand. Eller er det nordmenn som skal integreres i norsk arbeidsliv i form av skattesubsidierte arbeidsplasser? Og skal trygdene settes ned eller skal lønningene settes opp? Det er tydelig at vi snakker om politikere og andre stat- og kommuneansatte som står bak dette forslaget, for min omgangskrets diskuterer sluttpakker.

7. Bruk skolen, vår viktigste integreringsarena

Helt konkret går vi derfor mot kjønnsdelt svømmeundervisning og vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid for å hindre bruk av hijab, med særlig vekt på barneskolen.

Skole-hjem samarbeid: Skoler med høy andel elever med minoritetsbakgrunn skal få tilført ekstra ressurser for i større grad kunne involvere foreldrene og bygge gode skole-hjem-relasjoner.

Endelig ser vi noen konkrete beslutninger som lar seg gjennomføre uten mye om og men. Nasjonale retningslinjer for å hindre bruk av hijab i skolen er et tiltak som haster. Dette kan vedtas uten å være en del av et politisk forhandlingsprogram dersom alle disse partiene blir enige. Kjønnsdelt svømmeundervisning kan lett forbys hvis alle partiene blir enige. Hva gjør man da med jentene som holdes hjemme? Hvordan skal man tvinge folk til å gjøre noe de ikke vil? Holde tilbake barnetrygden?

Hva menes med “ekstra ressurser” som skal tilføres skolene med høy andel elever med minoritetsbakgrunn? Er det snakk om flere lærere eller ansatte i administrasjonen? For det skal vel ikke bare trykkes opp foldere hvor man inviterer til bedre samarbeid ved at f.eks foreldrene tar seg bryet med å dukke opp på foreldremøtene?

8. Bedre tilbud og tydeligere forventninger til religiøse trossamfunn

Trossamfunnenes fritak fra likestillingsloven bør også begrenses. Det bør også tydeliggjøres i loven hvilke konsekvenser trossamfunns brudd på annen lovgivning skal ha for mottak av offentlig støtte.

Vent litt! Har trossamfunn fritak fra likestillingsloven? Det var nytt for meg. Tilbakeholdelse av offentlig støtte til trossamfunn som bryter lovgivningen burde være en no-brainer. Man burde heller sette seg ned og debattere om trossamfunn burde motta statsstøtte i det hele tatt.

 9. Nulltoleranse for rasisme, diskriminering og hatkriminalitet

Vi foreslår å både tilby bedre opplæring og stille strengere krav til religiøse ledere i trossamfunn som mottar offentlig støtte.

Hva slags strengere krav skal stilles til de religiøse lederne? Det er mange av dem som ikke engang snakker norsk. Hva med å forby utenlandsk finansiering av trossamfunn i Norge?

10. Aldri parallellsamfunn

Her fant jeg ingenting i innlegget i Aftenposten, men man kan ikke vedta seg bort fra parallellsamfunn, så denne biten er vel helst et ønske.

Det er disse personene som skal integreres: Lykke til med “felles verdier for alle”!

Aftenposten

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629