For å nå målet om å redusere klima­gass­utslipp­ene i Tyskland med minst 65 prosent innen 2030, må regjeringen iverksette flere tiltak med dette for øye – det fastslår den føderale tyske forvaltnings­domstolen i en kjennelse som ble avsagt den 29. januar.

Saken ble brakt for domstolen av den tyske miljø­organisasjonen Deutsche Umwelthilfe, som krevde at tiltakene måtte økes for at målet skulle nås, og i premissene for kjennelsen gir retten organisasjonen medhold, idet premisset for kjennelsen er at det føderale klima­programmet som ble vedtatt den 4. oktober 2023, ikke er tilstrekkelig for å oppfylle kavet om 65 prosents kutt.

I henhold til prognosene vil utslippene med dagens tiltak ifølge domstolen overstige målet med 200 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Forvaltningsdomstolen beordrer således regjeringen til å ta affære:

Selv om den føderale regjeringen har stor frihet til å velge hvilke tiltak den vil inkludere i klima­programmet, kan overholdelsen av de lovbestemmelsene som er avgjørende for beslutningen, underkastes domstols­prøving. Klima­beskyttelses­programmet må, som et sentralt styrings­instrument for klima­politikken, inneholde alle tiltak som er nødvendige for å nå det bindende nasjonale klimamålet for 2030.

Kjennelsen setter Tysklands regjering i en kattepine, all den tid klima­politikken allerede har medført høye energi­priser og et massivt tap av industri­arbeids­plasser de siste årene.

Forvaltningsdomstolens avgjørelse er i tråd med en tidligere kjennelse fra forfatnings­domstolen, som har slått fast at «klima­nøytralitet» er et bindende mål som ikke kan avveies mot andre hensyn som økonomi, sysselsetting og sosial fred og dermed er et dogme, kommenterer professor i offentlig rett ved Universitetet i Marburg, Sebastian Müller-Franken, overfor Die Welt.

Forfatningsdomstolen hadde fastslått at «nesten alle frihets­aktiviteter er forbundet med CO₂-utslipp», og at det derfor var nødvendig med en omfattende «trans­formasjon» for å oppnå klima­nøytralitet. «Regjeringen vil ikke kunne unngå å innføre begrensninger i grunn­leggende friheter», konkluderer Müller-Franken.

Begrensningene vil måtte bli stadig strengere, for etter programmet for 2030 står programmet for 2040 på planen, forklarer juristen. Han advarer mot «avviklingen av energi­intensiv industri­produksjon i Tyskland».

Forvaltningsdomstolens avgjørelse tar ikke hensyn til hva som skjer med klima­gass­utslippene i resten av verden, kommenterer Die Welts vitenskaps­redaktør Axel Bojanowski. Men dette kan utfordres rettslig, forklarer professoren:

Den eneste veien ut av det tyske «klima­fengselet» ligger i en ny sak for forfatnings­domstolen: «I den forbindelse må spørsmålet om hvorvidt frihets­begrensende tiltak for klima­beskyttelse er hensikts­messige, vurderes ut fra et rent nasjonalt perspektiv som hittil, eller ut fra et globalt perspektiv», forklarer Müller-Franken.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!