For å nå målet om å redusere klimagassutslippene i Tyskland med minst 65 prosent innen 2030, må regjeringen iverksette flere tiltak med dette for øye – det fastslår den føderale tyske forvaltningsdomstolen i en kjennelse som ble avsagt den 29. januar.
Saken ble brakt for domstolen av den tyske miljøorganisasjonen Deutsche Umwelthilfe, som krevde at tiltakene måtte økes for at målet skulle nås, og i premissene for kjennelsen gir retten organisasjonen medhold, idet premisset for kjennelsen er at det føderale klimaprogrammet som ble vedtatt den 4. oktober 2023, ikke er tilstrekkelig for å oppfylle kavet om 65 prosents kutt.
I henhold til prognosene vil utslippene med dagens tiltak ifølge domstolen overstige målet med 200 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Forvaltningsdomstolen beordrer således regjeringen til å ta affære:
Selv om den føderale regjeringen har stor frihet til å velge hvilke tiltak den vil inkludere i klimaprogrammet, kan overholdelsen av de lovbestemmelsene som er avgjørende for beslutningen, underkastes domstolsprøving. Klimabeskyttelsesprogrammet må, som et sentralt styringsinstrument for klimapolitikken, inneholde alle tiltak som er nødvendige for å nå det bindende nasjonale klimamålet for 2030.
Kjennelsen setter Tysklands regjering i en kattepine, all den tid klimapolitikken allerede har medført høye energipriser og et massivt tap av industriarbeidsplasser de siste årene.
Forvaltningsdomstolens avgjørelse er i tråd med en tidligere kjennelse fra forfatningsdomstolen, som har slått fast at «klimanøytralitet» er et bindende mål som ikke kan avveies mot andre hensyn som økonomi, sysselsetting og sosial fred og dermed er et dogme, kommenterer professor i offentlig rett ved Universitetet i Marburg, Sebastian Müller-Franken, overfor Die Welt.
Forfatningsdomstolen hadde fastslått at «nesten alle frihetsaktiviteter er forbundet med CO2-utslipp», og at det derfor var nødvendig med en omfattende «transformasjon» for å oppnå klimanøytralitet. «Regjeringen vil ikke kunne unngå å innføre begrensninger i grunnleggende friheter», konkluderer Müller-Franken.
Begrensningene vil måtte bli stadig strengere, for etter programmet for 2030 står programmet for 2040 på planen, forklarer juristen. Han advarer mot «avviklingen av energiintensiv industriproduksjon i Tyskland».
Forvaltningsdomstolens avgjørelse tar ikke hensyn til hva som skjer med klimagassutslippene i resten av verden, kommenterer Die Welts vitenskapsredaktør Axel Bojanowski. Men dette kan utfordres rettslig, forklarer professoren:
Den eneste veien ut av det tyske «klimafengselet» ligger i en ny sak for forfatningsdomstolen: «I den forbindelse må spørsmålet om hvorvidt frihetsbegrensende tiltak for klimabeskyttelse er hensiktsmessige, vurderes ut fra et rent nasjonalt perspektiv som hittil, eller ut fra et globalt perspektiv», forklarer Müller-Franken.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.


