Det er mange som spør meg om de skal velge Støres «gavepakke» Norgespris for å få ned strømregningen. Det spørsmålet er umulig å svare på, fordi det avhenger av hvor du bor, en rekke uberegnelige faktorer, samt at man er synsk. Det er kort og godt  gambling. Strømprisen er også ganske irrelevant når fenomenet «nettleie», moms, avgifter og gebyrer kommer i tillegg.

Satsingen på vindkraft i vannkraftlandet Norge, som også holder EUs gasskraftverk i gang, gir så liten logisk mening at eneste forklaring er en massiv agenda for økt profitt på bekostning av andre. Penger flyr veggimellom både over og under bordet i norsk kraftbransje, for der handler det ikke lenger om samfunnsansvar. Det handler bare om å plyndre en skattkiste, og sjørøverne som grebber til seg mest gull, har vunnet.

Verst av alt med det norske kraftkuppet? Jo mer vindkraften og strømpolitikken feiler, desto større inntekter skaper det for skurkene og strømsnylterne. Du skjønner: Vindkraften skulle doble Norges kraftproduksjon, men det har vindkraften aldri hatt evne til å gjøre. I virkeligheten skaper vindkraft en økende kraftmangel over hele EU – noe som virker kontraintuitivt og helt kokkeliko, men det er logisk, forutsigelig og dokumenterbart:

Fiasko er en sukessoppskrift for kraftprofitørene

Politikerne har satset alt på vindkraft for å dekke strømbehovet til ny industri og «elektrifisering» av samfunnet gjennom kalkunen «grønt skifte» – fordi reklamen til vindkraftindustrien lover at det er mulig. Men vindkraft leverer bare strøm av og til, mens nye strømforbrukere trenger strøm hele tiden. Dette fordrer dermed at samfunnet bygger nye, ekte «backup»-kraftstasjoner som kan levere strøm i vindstille vær – men samfunnet gjør ikke dét. Slike ekte kraftstasjoner ville nemlig kunne levere strøm døgnet rundt, og da ville vindkraftsatsingen være unødvendig og meningsløs.

Denne realiteten er uakseptabel for dumme, grønne politikere som har satset alt på en løgn (2018). I stedet for å innse at de er blitt lurt av vindkraftprofitørene, tviholder de på myten om grønn energiomstilling, hvor strøm fra ikke-fornybare vindmøller og solpaneler dyttes hit og dit over hele Europa, og lagres i batteribanker og hydrogen.

Vi skal altså gå fra noen få og store sentrale kraftstasjoner til at hver fjelltopp og hvert hustak skal bli en liten kraftstasjon, koblet til et «smartnett» som skal drive ALT i samfunnet. Hver eneste fabrikk, hver byggeplass, hvert fly, kjøretøy og hver komfyr som før gikk på hydrokarboner. Dette er sience fiction, for det har aldri vært noe prøveforsøk med et ekte samfunn som viser at denne energiomstillingen faktisk kan fungere, til priser samfunnet kan overleve. I stedet skal eksperimentet innføres i hele Europa på en gang, og i ekspressfart. Hva kan gå galt?

Den økende kraftmangelen «fornybar»-satsingen skaper, er imidlertid høyst reell, men husk at dette er tipp topp for kraftbransjen: Kraftmangel skaper økte strømpriser, som skaper større profitt. Hele målet med å kommersialisere strøm og opprette kraftbørsen Nordpool, er nettopp å skape høyest mulig priser. (Det er dét børser er til for, for pokker!!) Og selv de voksende problemene med å balansere nettet har blitt en melkeku – for hvis nettet ikke er i balanse, blir det strømbrudd og mørkt på sekundet.

Balanseringskostnadene eksploderer

Nylig kunne Nettavisen «avsløre» at Statnetts kostnader for å holde strømnettet i balanse har eksplodert, akkurat som det er blitt advart om. Stortinget ville ikke høre på oss kritikere, men i oktober i fjor reagerte de på at kostnadene for å holde strømnettet i balanse hadde mangedoblet seg, akkurat som i alle andre land som prøver seg med sol- og vindkraft. Dette tvang vindkraftindustriens viktigste lobbyist, energiminister Terje Aasland, til å innrømme at kostnadene «kunne øke med i størrelsesorden 20–50 prosent fra dagens nivå». Dette var fullstendig villedende – som alt den mannen sier.

Tallet Aasland refererte til, var Statnetts interne anslag frem mot 2030, men alt Statnett gjør, er å feie problemer med «grønt skifte» under teppet og lekke dårlige nyheter så langsomt at ingen stopper pengemølla. Kostnadene for balansering var derfor ren politisk propaganda: Fasiten viser at balanseringskostnadene allerede har doblet seg, og i første halvår av 2025 brukte Statnett nesten like mye på «systemtjenester» som totalt i 2024. Og vi snakker ikke om småpenger:

Gjennom hele 2024 brukte Statnett 4482 millioner kroner på å opprettholde balansen i kraftnettet i Norge. En kostnad som før det grønne kraftkuppet var ubetydelig, for vannkraftverk virker balanserende. Første halvår av 2025 brukte derfor Statnett 4232 millioner på å smøre norske vannkraftverk for å kompensere for uregelmessigheter og bortfall av kraftproduksjon fra vindmøller – og disse variasjonene er konstante, også på minuttbasis. Dette vil også bare bli verre, særlig hvis Støre fortsetter å ødelegge det norske kraftsystemet med overføringskabler til «fornybar»-frelste EU, samt sitt vindkrafteventyr på land og hav.

I Statkrafts halvårsrapport loves det derfor ingen bedring. Tvert om varsler de at utgiftene bare vil stige. Kostnadene for balansering lå på rundt 400 millioner i 2020, men vil kanskje tangere 8 milliarder i 2025. Den regningen har Statnett ingen planer om å ta selv, for de toer sine hender. Det er «underliggende faktorer som Statnett ikke kan påvirke, og vi forventer dermed varig økning i kostnader». Så det, så.

Gjett hvem som får regningen til slutt?

Politikerne har altså ødelagt norsk kraftforsyning med vindkraft, kraftkabler og grønt massehysteri, fordi vindkraftselgerne sa det var lurt, og de hadde reklame og PowerPoint-presentasjoner som «beviste» at dette var veien til et «grønt skifte». Alle tall og fakta rundt vindkraftsatsinger siden 1980-tallet tilsa at dette ikke var sant, men politikerne våre var ikke interessert i åpenbare og ubestridelige tallfakta.

Det er denne stupide trassen som gjør det sannsynlig at den korrupte internasjonale vindkraftindustrien fikk det som de ville fordi de betalte «kickback» under bordet for tjenestene fra våre politikere. Det må være grenser for hvor lenge man kan skylde på dumskap, og heller mistenke korrupsjon som drivkraft – særlig når milliarder av kroner flyr ukontrollert mellom det offentlige og private profitører.

Så her er vi, med nøyaktig de samme problemene som har herjet rundt vindkraft-svindelen i 40 år. Og så lenge dumme politikere jager etter gullgryta i enden av den grønne regnbuen, vil det bare bli verre. Men pytt: Kraftbransjen taper ikke penger. Og staten taper ikke penger. Det er nemlig strømkundene som skal betale for balanseringen gjennom kraftig økt «nettleie» frem mot 2030. Og husk: Alt dette var lett å unngå, og hver krone du blir melket for, er totalt unødvendig.

Hva er egentlig nettleie?

Nettleie fantes ikke på strømregningen frem mot år 20oo. Det er et påfunn for å melke mer penger ut av strømkundene, og bakgrunnen er at strømmen ble gjort til en fri handelsvare i 1991. Før dette var strøm en samfunnskritisk vare kontrollert av staten, og kraftnettet var statens ansvar gjennom skatteseddelen, akkurat som vann, kloakk, sykehus, veier og jernbane.

Men hvorfor skal staten betale for noe med dine skattepenger når de i stedet kan få deg til å betale dobbelt? Sånn som med bompenger? Derfor betaler du nå nettselskapet for å transportere strøm hjem til deg, og for «smartmålere», drift, vedlikehold og fakturering – pluss 25 % moms, naturligvis. Og i tillegg dekker «nettleien» bygging av utenlandskabler, nye kraftkabler, kabler til vindmøllene og alt annet de kan finne på.

Alle kostnader dyttes over på publikum

Denne muligheten til å dytte kostnader over på publikum, er så selvfølgelig i dagens Norge at ukulturen sprer seg til andre sektorer: Normalt skal private næringsdrivende bekoste sin egen ekspansjon. Hvis du ønsker å bygge en ny fabrikk, så sier det seg selv at du må betale for tomten, arbeidet, maskinene, betongen og stålet. Og når fabrikken er ferdig, må du betale for maskinene, råvarene og alt annet som inngår i produksjonen som skal generere et produkt du kan selge med profitt.

Det skjer ikke lenger i Norge. Selv om alt rundt strømmen er gjort til en kommersiell vare, gjelder ikke dette «grønne» næringer som staten ønsker mer av. Strømslukende industri som CCS-anlegg, batterifabrikker eller datasentre får ikke pålegg om å betale for nye kraftstasjoner – selv om strøm er en råvare som inngår i deres produksjon. I stedet skal skattebetalerne og andre strømkunder betale for produksjon av strøm-råvaren deres.

Grådigheten gjør strømregningen din uforståelig:

For å kamuflere galskapen, er strømregningen din omgjort til et tre sider langt kryptogram som ikke lenger bare inneholder hvor mye strøm du har brukt og hva prisen er per kilowattime. Nei da: Nå består den av fastbeløp, påslag, energiledd, fastledd, elavgift, energifond, nettleie og merverdiavgift på alt. Ingen skjønner en dritt av det, og dét er hele poenget: Folk skal gi opp og bare betale. Og det gjør de.

Staten har ikke lenger noen som helst kontroll over kostnadene rundt norsk strømforsyning og kraftbalanse. Alt er gjetting, og alt er overlatt til profitører. Det spiller imidlertid ingen rolle at kostnadene eksploderer, for ingen klarer seg uten strøm, så du er sjakkmatt. Dette undergraver naturligvis både samfunnet, næringslivet og privatpersoner, men det blåser jo profitørene i. Det er ikke deres problem, og alt de gjør, er gjort lovlig av Stortinget.

Dumskap eller korrupsjon? Ingen bryr seg, for ingen har lyst til å bli avslørt hverken som dumme eller korrupte. Derfor lanseres Norgespris, slik at du skal tro at politikerne bryr seg og har tenkt å gjøre noe med galskapen.

Nope!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.