Når høyres førstekandidat i Vest-Agder underkaster seg ærbar uniform for å fiske stemmer fra den muslimske sekten i Norge, så er hun med på å sementere en løgn som muslimer flest ser som en absolutt sannhet: at muslimer er en etnisitet og en folkegruppe som kan utsettes for rasisme på lik linje med andre etnisiteter – her unntatt hvite mennesker, som kan hetses helt fritt og ustraffet og aldri trenger beskyttelse.

Denne løgnen om at islam en en etnisk gruppe som kan utsettes for rasisme gjennom religionskritikk, er ikke bare altomfattende i vestlige land – den er også en gigantisk trussel mot demokratiske samfunn: Den brukes nemlig som brekkstang for at den gigantiske islamske sekten kan tilrane seg makt og posisjon i samfunnet gjennom å omgjøre legitim religionskritikk til illegitim rasisme. Å motarbeide overtroen islam blir dermed til nazisme.

På bakgrunn av denne løgnen kan altså medlemmer av den muslimske sekten hevde seg utsatt for rasisme når deres høyst tvilsomme overtro får velfortjent kritikk. De kan også kreve at sekten opphøyes til en utsatt folkegruppe som trenger særbehandling, beskyttelse og spesialbehandling – gjerne etter modell som samene har fått i Norge, eller maoriene har fått i New Zealand. Dette er å tilrane seg makt på falskt grunnlag.

Det lønner seg å være en utsatt folkegruppe

I dagens vestlige demokratier er det både nyttig og lukrativt å hevde seg å være en utsatt, forfulgt, hetset og undertrykket folkegruppe. Da er nemlig porten vidåpen for å kreve forskjellsbehandling under loven, og da er ikke veien lang til å kreve egne offentlige og politiske instanser som kan ivareta «etnisitetens» interesser overfor storsamfunnet, så man egentlig kan gjøre hva man vil på siden av samfunnet. Som å lage parallellsamfunn med egne lover, slik sekter har en tendens til å gjøre.

Her nytter det nemlig ikke lenger med det representative demokratiet: Bare representanter med riktig «etnisitet» (altså overtro) kan representere sin egen gruppe. Det var dette «Black Lives Matter» var basert på: Ikke økt inkludering, men heller økt forskjellsbehandling og krav om en opphøyd status hvor kritikk og fakta blir det samme som «hets», eller i islams tilfelle: «islamofobi».

Derfra er veien kort for enhver minoritet til å tilrane seg makt over storsamfunnet og demokratiet, med krav om politisk makt, krav om erstatning, krav om eget parlament og krav på egne territorier, hvor man kan fremstå som herrefolk, hevet over det undertrykkende storsamfunnet. «Vi vil bare leve i fred!» Ja da …

Minoritetsgrupper som først får en lillefinger, slutter nemlig aldri å kreve mer. Hvorfor skulle de dét? Det blir aldri nok, og det blir aldri bra nok. Og alt storsamfunnet kan gjøre når de først har akseptert premissene, er å gi etter for klaging og sutring over hets, hat og rasisme. Det går ikke an å stoppe.

Det er nettopp denne strategien islam-sekten har adoptert gjennom å hevde seg å være en folkegruppe, og det er ingen tilfeldighet. Det er en sleip politisk strategi fra antidemokratiske organisasjoner som Islam Net og Brorskapet. Og alt er basert på en løgn, for ingen mennesker har islam i sitt arvemateriale.

Faktasjekk: Islam er ikke DNA. Det er overtro. 

Med masseinnvandringen til Europa de siste 40 årene har Norge fått en stor diaspora av asiater fra Pakistan – og de har ikke flyktet fra noe som helst. Muslimske indere fikk sitt eget land og territorium i 1947, som de kalte Pakistan, og ikke-muslimer ble renset vekk fra området de hadde bodd i lenge – altså samme år som jødene fikk sitt land. Norge har også en stor gruppe av afrikanere fra Somalia og arabere fra Syria – for å nevne tre eksempler.

Disse innvandrergruppene hevder seg sjelden hetset, truet, utsatt og sårbare på bakgrunn av sin etnisitet eller rase. De som lager bråk, hevder seg kollektivt utsatt og sårbare på bakgrunn av sin overtro, islam – som om de har en felles etnisitet og er en felles folkegruppe. Og det er de ikke. Det er ikke sant.

Islam er ingen etnisitet. Islam er ingen folkegruppe. Ingen mennesker i verden har et eneste snev av islam i sitt DNA, og det finnes ingen mennesker som er født muslim. Å være muslim er frivillig og noe man velger å være dag for dag, men også noe man kan slutte med på sekundet hvis man ønsker det – i motsetning til å være eskimo, svart, asiat, indianer, jøde, aboriginer eller hvit.

Å ha en etnisitet, hudfarge og rasemessige særtrekk er ikke noe man kan påføre et barn, og det er ikke valg man tar. Man kan ikke konvertere til eller fra en etnisitet, og man kan ikke lastes for det, for man har faktisk ikke noe valg. Islam er ikke en del av dette. Islam har ingenting med etnisitet eller folkegruppe å gjøre. Likevel er dette så sementert at muslimer kaller hverandre «bror» og «søster», selv om islam ikke finnes i blodet. Det er bare tankegods i hodet. Fiksjon. Den fiksjonen selger de inn til norske politikere, som kjøper den ukritisk.

Islam er en stupid, avleggs, antidemokratisk og politisert manne-overtro

Islam er bare religiøs overtro basert på antagelser – og dertil en fullstendig forrykt og latterlig macho-overtro fra oldtidens ørkenstrøk. Islam er ikke skapt av DNA, og overføres ikke gjennom arv – den overføres gjennom tradisjon. Islam ble skapt av én enkelt voldelig karavanerøver fra 600-tallets nådeløse stammesamfunn, som plutselig utnevnte seg selv til profet og talsmann for guden Allah, og til slutt bestemte seg for å samle en hær for å få fart på sin egen overtro. Og med det ble islam også politikk.

Dette er ubestridelige, historiske fakta, og det hele koker ned til om man TROR på dette tøvet eller ikke. Den selvutnevnte profeten utførte ingen mirakler, hadde ingen åndelighet, og budskapet hans inneholder ingen humanisme, tilgivelse, sivilisasjon eller kulturell berikelse. Tvert om er islam en stillestående kulturkannibal som ikke bidrar med noen som helst fremgang innen kunst, kultur, dans, litteratur, teater, film, musikk, forskning, vitenskap eller akademia – eller noe annet. Det er en 1400 år lang intellektuell og kulturell ørkenvandring.

Islam selges inn som «fredens religion», men har aldri skapt fred noe sted. Den har bare skapt krig, fattigdom, undertrykkelse og konflikter i 1400 år, fordi straffen for frafall er døden, straffen for ikke å konvertere til islam er å bli et undermenneske som må betale skatt til herrefolket, og den eneste måten å komme til Muhammeds knulle-paradis med 70 jomfruer, er gjennom jihad-krig for islam. Så primitiv er denne overtroen – og det bør ikke overraske noen, siden «islam» bokstavlig talt betyr «underkastelse».

Ingen fremgang, bare regler og underkastelse

Underkastelse har imidlertid ingen plass i vestlige samfunn og vil aldri tilføre individ eller samfunn noe godt. Det er menneskefiendtlig og regnes som umandig og ynkelig. Denne overtroen har altså ingenting å tilføre samfunnet vårt eller menneskeheten – foruten en endeløs rekke av meningsløse regler fra vugge til grav, samt jødehat og vantro-hat, og et syn på kvinner som springer ut fra 600-tallets primitive mannssamfunn, hvor kvinner var mannens eiendom, sexslaver var regelen, og pedofili var naturlig.

Dette forferdelige kvinnesynet gjør at den islamske sekten kler opp kvinner som døden selv, og æren til muslimske menn er knyttet til i hvilken grad de kan kontrollere kvinner. Ikke at det er noe unikt med at religiøse ekstremister og mannestyrte sekter bestemmer hvordan kvinner skal kle seg: Mormonere har magisk undertøy, amish har strenge kleskoder for ærbarhet, Hare Krishna har oransje laken for å finne himmelen, og den perverse Warren Jeffs kinky forkjærlighet for pastellkjoler, polygami og pedofili endte til slutt i håndjern. Hvilket bare setter islam i bås med andre latterlige sekter. «Ærbare plagg» er ingenting å respektere, men mye å le av.

En overtro krever etnisk makt i et sekulært demokrati

Det er åpenbart at hvis innvandrede pakistanere, somaliere og syrere krevde politisk beskyttelse, særbehandling og politisk makt som samene har fått, så ville kravene kontant møtt veggen fra det norske storsamfunnet, slik sigøynerne har fått merke. Romfolket hadde et eget sigøynerkontor og sigøynerboliger, og ble særbehandlet politisk helt frem til 1980-tallet, helt til storsamfunnet hadde fått nok av tøvet og de pent måtte finne seg i å bli likebehandlet under norsk lov, som alle andre borgere. Relativt sett, for de er naturligvis like kravstore som før.

Det er grunnen til at innvandrere til Norge fra MENA-land ikke går den veien. De krever heller særbehandlig og beskyttelse basert på at islam er en etnisitet og en folkegruppe. Av en eller annen grunn fungerer dette, selv om kravet er fullstendig kokkeliko. Islam og muslimer fortjener egentlig samme behandling som hare-krishna, mormonere og scientologer: latterliggjøring, vitser, motarbeidelse og døra smelt i trynet. Men nei. I stedet skjer det motsatte.

Den norske staten og det likestilte demokratiet vårt, som er grunnleggende sekulært og anser religion og overtro som en privatsak utenfor den politiske sfæren, har uten motstand gått med på det falske premisset om at en tullete, kvinnefiendtlig macho-overtro fra 600-tallet er en etnisitet, og gitt den status deretter. Det er en kollektiv mental kortslutning og en katastrofe som er i ferd med å spise opp vestlige demokrati fra innsiden. Og det gjelder ikke bare Norge. Det gjelder hele Europa.

Islam er et politisk samfunnssystem i konkurranse med demokratiet  

I 1400 år har islam spredd seg til halve kloden gjennom «Muhammeds metode»: Å trenge seg på andre kulturer og overta områder og samfunn fra innsiden med moralisme, offerstatus, press, voldskapital og krig, slik at den gjeldende kulturen byttes ut med religiøs ukultur. Bare spør en perser som lengter etter frihet fra det arabiske vanviddet som har overkjørt både landet og kulturen deres siden 1979. Case closed.

Det er disse klare imperialistiske ambisjonene til Muhammed (hvis han noensinne har eksistert) som driver islams evige ekspansjon. Det handler ikke om fredelig misjonering for å samle troende rundt indre samhold, som med andre religioner. Det handler om å tilrane seg politisk makt gjennom press, sutring, løgner og voldskapital, og dette skremmer de fleste europeere til å forholde seg tause. Men folk har heldigvis øyne i hodet:

Jo mer vestlige mennesker ser av hijaber, niqaber og menn som underkaster seg fem ganger om dagen, desto mer ler vi av det. Jo mer vi blir eksponert for islamsk ekstremisme, voldsbruk og terrorisme, desto mer skrekkslagne blir vi. Dette er grunnen til at de fleste nordmenn baksnakker den muslimske sekten – fordi Koranen er bare tullprat og rør, «ærbare plagg» er kvinnefiendtlige, og kneling er for slaver.

I vestlige land lever vi nemlig ikke i ukultur med bruderov, arrangerte ekteskap, søskenbarneksteskap og barnebrud-pedofili etter den «perfekte» profetens modell. Dette har aldri vært en del av norsk kultur, selv ikke da vi var på vårt villeste. Selv for vikinger var det nemlig måte på æreløs adferd. Her i Vesten er idealet at menn viser ekte respekt for kvinner, ellers er du æreløs, og derfor finnes det ikke noe felles verdigrunnlag.

Dette er en varslet katastrofe for det politiske samfunnsefksperimentet «flerkultur». Og derfor bekymrer det vestlige myndigheter, som i økende grad insisterer på å beskytte den islamske sekten som om det var en etnisk minoritet, i troen på at dette vil skape mer «samhold». Det virker mot sin hensikt, for alle vet at det er løgn, og det hjelper politisk islam med å undergrave demokratiske samfunn fra innsiden.

Skal du ha respekt i Vesten, så gjør noe respektabelt 

Islam er kort og godt en latterlig overtro fra oldtiden, og fortjener ikke noen større respekt enn scientologer eller mormonere får. Men islam er også farlig, fordi den altså er en politisk doktrine med eget lovverk som sprer seg gjennom voldskapital, ekstremisme og løgnen om at muslimer er en «utsatt folkegruppe». Det er derfor de brøler «rasist» til enhver ateist – som om de ikke engang kan stave.

Hvis du imidlertid kompromissløst behandler islam som den stupide overtroen den faktisk er, så blir det aldri noen debatt. Sekten har nemlig ingen argumenter som holder vann mot sekulære krefter som avviser overtro, eller kristne krefter som har et langt bedre religiøst budskap. Det er nettopp derfor regler, moralisme, offerstatus og voldskapital er så utstrakt i islam.

Enhver troende fra tusen religioner kan naturligvis påberope seg offerstatus i en sekulær stat, men det forandrer jo ikke på fakta: Tro er ikke hudfarge. Derfor må muhammedanere pent tåle å møte samme motstand, kritikk, latter, hån og fakta som andre religiøse må tåle – men det gjør de ikke. De tåler det veldig dårlig, og da har de åpenbart ikke fått nok demokratisk eksponeringsterapi.

Det står altså enhver nordmann fritt å motarbeide, nedsnakke og le av islam etter loven – for sharialov gjelder ikke her, og skal aldri gjelde her. Islamsk overtro skal ikke ha noen makt over norsk ytringsfrihet. Det står deg helt fritt å snakke dritt om islam. Det er kanskje ikke høflig, men det er definitivt ikke rasisme eller hets mot noen folkegruppe. Og anmeld meg gjerne, så vi får tatt en rettssak på om islam er en overtro eller en folkegruppe. Make my day.

Denne faktasjekken vil imidlertid ikke avstedkomme noen debatt, oppmerksomhet eller anmeldelse etter § 185, slik angrep på islam ellers pleier å gjøre. Denne politiske sekten vet nemlig når de skal gråte, når de skal true, og når de skal holde kjeft.

Vi skal ikke holde kjeft, og ingen skal få stoppe islamkritikken. Når skal politikere og myndigheter ta fakta inn over seg og forholde seg til fakta, ytringsfrihet og norsk lov? Der ble det stille fra eliten også.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!