Øystein Steiro Sr. 
Oljefondets sjef Nicolai Tangen holder pressekonferanse om resultatet for 1. kvartal i Oslo den 24. april 2025. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.
Oljefondets verdi er i skrivende stund 19.039 milliarder kroner. 5100 milliarder kommer fra statens inntekter fra oljen og gassen i Nordsjøen siden 1998. 3548 milliarder kommer fra svekkelsen i kronekursen. Den største delen av fondets verdi, 11.094 milliarder kroner, kommer fra avkastningen på fondets investeringer i aksjer, rentepapirer og eiendom.
Alt synes såre vel. Det fremstår som om Statens pensjonsfond Norge forvalter vårt pund effektivt. En verdi på drøyt 19.000 milliarder totalt, og en avkastning på drøyt 11.000 milliarder, høres vel og bra ut.
Men ved nærmere ettertanke reiser det likevel flere lite påaktede tankekors, som både politikerne og Nicolai Tangen synes å feie litt for lettvint under teppet.
Hvis inntektene fra oljen og gassen i Nordsjøen hadde blitt investert i gull i stedet for hovedsakelig i aksjer (71,4 % av porteføljen), ville dagens verdi av Oljefondet vært langt høyere, hele 21,6 % og nesten 5000 milliarder høyere, på 23.973 milliarder kroner gitt dagens gullpris!
5000 milliarder kroner er veldig mye penger. Ille å tenke på hva vi har gått glipp av fordi vi har kjøpt aksjer i stedet for gull. Norges Bank solgte tvert imot det lille som var igjen av gullreserven i 2004, ut fra et resonnement om at investering i aksjer ville gi større avkastning enn å investere oljepengene i gull.
Det var dumt. For mens det var en riktig antakelse basert på utviklingen i den foregående perioden fra 1970 og frem til årtusenskiftet, har verdien av gull skutt i været nettopp siden 2004. Gullprisen har faktisk økt så mye som 600 % de siste 20 årene frem til i dag.
Gull er dessuten sikkert. Mens aksjer er volatile og fort kan miste en betydelig del av sin verdi, har den langsiktige gullprisen aldri gått ned. Og det har betydning når det er forvaltningen av fellesverdier, og ikke private verdier, det er snakk om.
Hadde vi visst da det vi vet nå, burde oljepengene åpenbart vært investert i gull. Og med de usikre tidene vi er inne i med krigen tilbake i Europa, en krig som stadig eskalerer, med Midtøsten i brann, med en gryende storkonflikt mellom USA og Kina og i en situasjon hvor det internasjonale handelssystemet rystes i sine grunnvoller, vil det være fornuftig å diversifisere porteføljen og redusere den ensidige eksponeringen i aksjer.
Med de usikre tidene vi nå er inne i, burde Tangen bedt Norges Bank om å kjøpe gull i stedet. Det burde vært gjort tidlig i 2024, før gullprisen virkelig skjøt i været. Gullprisen har økt med 40 % bare de siste 15 månedene. For de røde flaggene har vært tydelige lenge. Lenge før Trump vant valget i november 2024. Og lenge før Putin invaderte Ukraina i februar 2022.
Han burde for lengst ha kommet seg ut av Oljefondets klimainvesteringer i fornybar energi før dette markedet, som ventet, kollapset etter at statssubsidiene omsider nå tørker ut. Og han burde skrinlegge ønsket om å investere i unoterte selskaper gjennom saminvesteringer med internasjonale private equity-fond. Det er bare et unødig mellomledd med økt risiko og økte administrasjonskostnader.
Men Arbeiderpartiet og Høyre, de såkalte styringspartiene, vil fortsatt ha klimaaksjer. Tangen vil fortsatt spekulere i gråmarkedet. Det er dét han kan. Og han vil slettes ikke holde på med noe så traurig og «gammeldags» som å kjøpe gull, noe enhver bankbyråkrat kan gjøre mer eller mindre i blinde.
Men det ville trolig vært bedre for norske skattebetalere, de virkelige eierne av oljefondet. Fra Oljefondets oppstart og frem til i dag ville det vært ca. 5000 milliarder bedre! Og i de usikre tidene vi er inne i nå, ville risikoen for store tap fremover kunne reduseres betydelig. En annen god grunn er valutarisikoen.
Det er faktisk slik at omkring halvdelen av Oljefondets nominelle verdi skyldes svekkelsen av den norske krona. I 2013 kostet en dollar 5,88 kroner. Nå i mai 2025 har dollaren ligget i snitt på 10,13 kroner. Om krona hadde ligget på samme nivå som i 2013, ville verdien av Oljefondet nesten bli halvert, til rundt 11.000 milliarder kroner.
Det bør være et alvorlig tankekors for Nicolai Tangen. Bare siden han tiltrådte som sjef for Oljefondet 20. september 2020, har kronen svekket seg med 12.56 % mot dollar. Det vil med andre ord si at dersom valutakursen hadde forblitt uendret, ville oljefondet vært 2391 milliarder kroner mindre.
Både oljen og gassen omsettes stort sett i dollar. Hva er så «faren» for at dollaren svekker seg ytterligere mot krona i tiden fremover?
Den må sies å være ganske stor. Bare siden Trump tiltrådte 20. januar, har dollaren svekket seg fra 11,40 til 10,23 kroner. Å svekke dollaren for å styrke amerikansk eksportindustris konkurranseevne og bringe industrikapasitet og arbeidsplasser tilbake til USA, er nettopp den viktigste hoveddriveren bak USAs radikalt nye handelspolitikk under Trump-administrasjonen.
Om Trump lykkes, vil det tære på Oljefondets nominelle verdi. Om Trump-administrasjonen mislykkes og det går dårlig med amerikansk økonomi, vil det gå hardt ut over Oljefondets amerikanske aksjer. 9044 tusen milliarder og nesten halvparten av oljefondets investeringer er nettopp i USA. Resultatet blir det samme. Om dollaren drives ned og inflasjonen og renta samtidig går opp, vil oljefondet få juling både i aksjemarkedet og av dollarkursen.
Og om krigen i Ukraina fortsetter å eskalere, om det skulle bli tatt i bruk kjernevåpen, om USA omsider ser seg nødt til å bombe Iran fra å skaffe seg atombomben, eller om Kina ser sitt snitt til å gå til angrep på Taiwan, kommer det internasjonale aksjemarkedet til å falle som en stein. Sorte svaner finnes, og de flyr forbi fra tid til annen.
Tangen har selv, i forbindelse med fremleggelsen av Oljefondets Q1-resultat, advart om at fondets verdi kan falle dramatisk, inkludert et mulig verdifall på opptil 40 % i et worst case-scenario. Uttalelsene baserer seg på stresstester utført av NBIM selv, og reflekterer risikoen for globale økonomiske sjokk, som handelskriger, geopolitisk fragmentering og stagflasjon.
«Det er ikke veldig høy sannsynlighet, men det kan skje», sa Tangen i april. Han driver åpenbar forventningsstyring og hedger mot mulig skade på eget renommé dersom aksjemarkedet skulle kollapse. Han har advart. Men han gjør ikke noe med det?
Det er menneskelig å ta æren for oljefondets vekst, selv om en stor del av verdiøkningen skyldes svekket valutakurs og ikke fremragende forvaltning. Men det er ikke god forvaltning å notorisk fremskrive nå-situasjonen, slik politikerne gjorde ved årtusenskiftet, da de solgte resten av gullbeholdningen og i stedet satset på å investere oljepengene i aksjer. Det har vi tapt mye penger på.
Og det er utilgivelig å la være å forberede seg på at det lite sannsynlige med store negative konsekvenser ikke skal kunne skje, særlig når det er fellesmidler og ikke private verdier det er snakk om.
De røde flaggene både sikkerhetspolitisk og i internasjonal økonomi er nå så mange og så åpenbare at tidspunktet for lengst er inne for en justering mot en mer robust og diversifisert investeringsstrategi.
Kjøp gull, Tangen! Du skulle gjort det for halvannet år siden. Ta tapet og kom deg ut av de «grønne» klimaaksjene. Glem private equity-investeringer i gråmarkedet med de store fondene. Det øker bare eksponeringen. Selg ned i aksjeporteføljen og kjøp gull! Det er det nærmeste du kan komme risikofri sparing.
Øystein Steiro Sr.
Vaktmester
