Økt inflasjon kan gi oljefondet en dobbeltsmell. Pengene renner inn nå, men ting vokser ikke inn i himmelen, advarer oljefondssjef Nicolai Tangen.

– Vi kommer til å mane litt til forsiktighet fordi ting vokser ikke inn i himmelen. Rentemarkedet er historisk lavt, og aksjemarkedet er historisk høyt, sa oljefondssjef Nicolai Tangen da han onsdag la fram halvårsresultatet til oljefondet i Arendal.

Resultatet viste at fondet hadde en avkastning på 990 milliarder kroner i første halvår. Hele Norges sparebinge er nå verdt over 12.000 milliarder kroner.

– Det er nesten verdt å ta et kakestykke for det, sa Tangen.

Dobbeltsmell

Men han advarte også om noen uværsskyer som kanskje er i ferd med å bygge seg opp, nemlig økende inflasjon, altså at prisene stiger mye.

Tangen omtaler dette som et «potensielt stort problem» for oljefondet. De kan nemlig gå på en dobbeltsmell.

– Vi ser tegn til prisstigning i mange deler av samfunnet og mange deler av verdikjeden. Både når det gjelder transportkostnader og råvarematerialer, og ettersom det jobber seg gjennom, kan man få ganske store utslag i prisstigningen, og det er ofte negativt. Både for obligasjoner og aksjer på samme tid, sier Tangen til NTB.

Noe slikt har aldri skjedd før i oljefondets historie.

– Tidligere har enten aksjene eller obligasjonene gjort det dårlig, men det er et potensial her for at begge deler kan gjøre det dårlig samtidig. Det kan vi nesten ikke gardere oss mot. Da vil det ha påvirkning på verdien av fondet, forklarer Tangen.

– Positivt til et punkt

Økt inflasjon vil bidra til høyere renter. For vanlige folk med mye lån, kan det fort bli et problem. Men også for oljefondet.

– Renteoppgang og inflasjon er positivt til et punkt, men så er det negativt, sa Tangen da han la fram halvårsresultatet.

– På lang sikt er jo et høyere rentenivå positivt for obligasjonsporteføljen, fordi man da får høyere avkastning. Men i mellomtiden går man på en liten smell når renten går opp.

Rett inn fra siden?

Men det kan også komme andre kriser. Og ofte er det ikke de farene man klarer å spotte, som rammer.

– De største risikomomentene for fondet er jo de vi ikke vet om, og de vi ikke forventer. Det er de som har gjort de store sjokkene. Ingen ventet finanskrisen, eller i hvert fall veldig få. Eller pandemien. Disse tingene kom jo rett ut fra siden, sier Tangen.

Og neste gang kan krisen bli mer langvarig.

– Nå har aksjemarkedene stort sett gått opp siden vi startet oljefondet for 25 år siden, selvfølgelig litt med unntak av finanskrisen. De korreksjonene vi har hatt, har vært veldig korte. Og markedene har kommet tilbake veldig fort. Men vi er ikke sikre på at det kommer til å skje neste gang, sa Tangen onsdag.

Men Norge vil nok uansett ikke miste alle sparepengene:

– Vi som ser på investeringene våre på 30 eller 100 års sikt, vil nok komme gjennom det også.

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.