Nytt

Oljefondet-sjef Yngve Slyngstad presenterer resultater for fjerde kvartal 2019. Verdien av funnet kan nå 10.000 milliarder kroner. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Oljefondet kan snart passere 10.000 milliarder kroner. Økonom Espen Henriksen mener vi bør tenke over hva vi gjør hvis faktorene som har drevet veksten, snur.

Nesten 50 år etter at Phillips informerte norske myndigheter om funn av olje i Ekofiskfeltet, som markerte begynnelsen på det såkalte oljeeventyret, kan oljefondets verdi nå en svimlende grense. I år 2000 var verdien 386 milliarder kroner, mens den i 2010 var på drøyt 3.000 milliarder kroner.

– Det er helt tilfeldig når beløpet tipper over 10.000 milliarder. Det som kan få det over grensen, er at kronen fortsetter å svekke seg eller at børsene går oppover videre. Det er vanskelig å anslå tidspunkt, og faktorene som avgjør nøyaktig når og om det skjer, er utenfor vår kontroll, sier førsteamanuensis Espen Henriksen ved Handelshøyskolen i BI til NTB.

Han har blant annet aksjemarkeder, internasjonal finans og makroøkonomi som sine ekspertfelt.

Flere faktorer sammenfaller
Oljepris og produksjonsvolum bestemmer hvor mye penger som kommer inn i fondet. Når pengene er i fondet, bestemmes avkastningen nesten fullstendig av utvikling på verdens aksje-, rente- og valutamarkeder.

Aksjebørsenes historiske oppgang de siste ti årene, fallende renter internasjonalt og svak krone er de viktigste drivkreftene bak oljefondets enorme vekst.

– De siste ti årene har alle disse tre faktorene trukket verdien av fondet oppover. I tillegg hadde vi en produksjonstopp da oljeprisen var på topp. Når rentene også faller, går verdien av obligasjonsporteføljen opp. Den svake kronen betyr videre at fondet målt i norske kroner, stiger enda mer, sier Henriksen.

Oljefondet, som egentlig heter Statens pensjonsfond utland, ble opprettet i 1996 og har investert i over 9.000 selskaper i 73 land. Handlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital.

– Fenomenalt flaks
Henriksen viser til at det er gjort flere kloke, politiske beslutninger og trekker fram opprettelsen av oljefondet sammen med innføringen av handlingsregelen og at fondet forvaltes som et de facto indeksfond.

– Samtidig er det viktig å også si at vi bare har hatt helt fenomenalt flaks. Det er noe å ta med seg videre. Vi bør spørre oss om hva vi gjør hvis vi skulle få et tilsvarende sammenfall av uflaks, sier han.

Børsvekst skjer sakte, mens børsfall kan skje raskt. Det er i hovedsak de siste ti årene at oljefondets vekst har eksplodert.

– La oss si at vi får børsfall, høyere renter og sterkere krone. Klarer vi da å holde på den tverrpolitiske disiplinen og gode fellesskapsbeslutninger hvis vi i en lavkonjunktur vil bruke mer penger og fondet er lite?