Innenriks

Bilde: Yngve Slyngstad, sjef for Oljefondet, leverer resultater så man nesten kan bli svimmel. Det er lett å miste bakkekontakten med slike tall. Foto: Neil Hall/Reuters/Scanpix

Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13,7 prosent – drøyt 1.000 milliarder kroner – i 2017. Det er dobbelt så mye som året før.

Det var en fornøyd oljefondsjef Yngve Slyngstad som tirsdag presenterte gode resultater da årsrapporten for oljefondet for 2017 ble lagt fram i Norges Bank.

– En avkastning på mer en 1.000 milliarder på et enkeltår er uvanlig mye penger. Det er all grunn til å være godt fornøyd. Dette er vårt klart beste resultat noensinne, sier Slyngstad til NTB.

Jubelår

Totalt ble avkastningen på rekordhøye 1.028 milliarder kroner. 2017 ble dermed et jubelår for oljefondet, godt hjulpet av framgangen på verdens børser. Avkastningen i fjor var like stor som i fondets 15 første år.

– Hovedstyret er tilfreds med at avkastningen både i 2017 og over tid har vært god og høyere enn avkastningen på fondets referanseindeks, sier lederen for hovedstyret i Norges Bank, Øystein Olsen.

Siden oljefondet ble startet i 1996, har den samlede avkastningen vært på 4.151 milliarder kroner. En firedel av dette ble altså opptjent i fjor alene. 2017 var også sjette år på rad med positiv avkastning. Kun to ganger tidligere i historien har oljefondet hatt høyere avkastning: 25,6 prosent i 2009 og drøyt 16 prosent i 2013.

Best på aksjer

66,6 prosent av oljefondet er investert i aksjer, som ga den største avkastningen, 19,4 prosent. Unoterte eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent.

Oljefondet klarte seg også bedre i aksjemarkedet enn mange andre, med et resultat som er 0,7 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen. Aksjeandelen skal økes til 70 prosent, men Slyngstad ville tirsdag ikke gå inn på hvordan dette skal gjennomføres.

– Dette er en prosess som vil gå over mange år, sier han. Samtidig vil økt satsing på aksjer høyne risikoen i fondet.

Kronekursen svekket seg også mot flere av hovedvalutaene i fondet i fjor, noe som bidro til å øke verdien av fondet med 15 milliarder kroner.

19. september i fjor passerte fondet den historiske milepælen 1.000 milliarder dollar.

– Det tror jeg ingen så for seg den gangen fondet ble etablert, sier Olsen.

Ved utgangen av året utgjorde den totale beholdningen 8.488 milliarder kroner, noe som gjør oljefondet til verdens største statlige fond. Børsuroen tidligere i år har imidlertid senket fondets verdi til om lag 8.260 milliarder kroner.

Handlingsregel

Realavkastningen etter inflasjon og kostnader var imidlertid på 11,6 prosent. De siste fem årene har realavkastningen i snitt vært på 7,8 prosent.

– Det er betydelig over det som er våre langsiktige forventninger, sier Olsen.

Stortinget har vedtatt at inntil 3 prosent av oljefondets avkastning kan pløyes inn i statsbudsjettet. På spørsmål fra NTB om sentralbanksjefen frykter økt press på å heve taket for handlingsregelen, svarer Olsen kontant nei.

– Som vi har understreket mange ganger, vil avkastningen svinge over tid. Både vi og Finansdepartementet har gode regnestykker som viser at vi vil ligge nærmere 3 prosent enn 4 prosent fram i tid, sier han.

I fjor forsynte politikerene seg med 61 milliarder kroner av fondet, riktignok noe mindre enn i 2016, da fondet ble tappet for 101 milliarder kroner.

Både Slyngstad og Olsen gjentok tirsdag tidligere advarsler om at de forventer betydelige verdisvingninger i årene framover.

Mindre i eiendom

Eiendomsinvesteringene var i fjor på 15 milliarder kroner, det laveste på fem år. Fondet gjennomførte fem større kjøp i 2017, i Tokyo, Paris, Berlin, New York og Washington DC.

På spørsmål om britenes utmelding av EU, brexit, vil ha noe å si for oljefondet, svarer Slyngstad at oljefondet først og fremst investerer i internasjonale selskaper med et globalt fotavtrykk.