Sakset/Fra hofta

Troll A-plattformen i Nordsjøen. Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass / Wikimedia Commons.

Ved utgangen av desember var Oljefondets verdi noen hundre milliarder kroner lavere enn for ett år siden. Telleverket på Oljefondets hjemmeside, som viser verdien av fondet i realtid, ligger i skrivende stund på litt over 8.200 milliarder kroner. Det er noe under 8488 milliarder kroner, som var størrelsen på Oljefondet ved utgangen av 2017. Dagens Næringsliv (bak mur) skriver:

Selv under finanskrisen i 2008 økte verdien av Oljefondet, mens verdens aksjemarkeder kollapset. Årsak: Oljeprisen var høy, og fondet fikk tilført 384 milliarder oljekroner. Samtidig svekket kronen seg, noe som bidro til at verdien av aksjene og obligasjonene i dollar og euro steg målt i norske kroner. Dette veide mer enn opp for den negative avkastningen på aksjer.

Det er tre forhold som påvirker Oljefondets verdi: Hvor mye oljepenger som tilføres fondet, hvilken avkastning fondsinvesteringene gir og endringer i valutakursene. Selv om avkastningen enkelte år har vært negativ, har fondet allikevel vokst i verdi fordi innskuddene fra Norges oljevirksomhet har mer enn kompensert for den svake avkastningen. Vi er blitt rikere og rikere, og politikerne har fått mer og mer penger å rutte med.

Men i 2016 var det bråstopp. Lavere oljepris og dermed oljeinntekter førte til at en finansminister for første gang måtte ta ut penger fra Oljefondet for å få statsbudsjettet til å gå i balanse. Det samme skjedde i 2017. Men i disse to årene var avkastningen så høy at fondet vokste til tross for uttakene.

For 2018 er det imidlertid avkastningen som trekker ned verdien av fondet, ifølge telleverket.

Perioden 2008–2018 er den lengste sammenhengende oppgangsperioden i finansmarkedene siden den andre verdenskrig. Når Oljefondet nå ikke lenger øker i verdi fra ett år til et annet, bærer det bud om at fondet går inn i en ny fase:

Når fondet er blitt så stort, skal det ikke store negative avkastningen i prosent til før verdifallet blir på flere hundre milliarder kroner. Og en eventuell tilførsel av oljepenger i årene som kommer – avhengig av oljeprisen – vil være altfor liten til å dekke opp for verdifallet som følge av selv en moderat negativ avkastning.

Også norske statsfinanser går inn i en ny fase: Norske politikere kan ikke lenger ta for gitt at de får stadig mer penger til rådighet når neste statsbudsjett skal snekres, fordi Oljefondets verdi faktisk kan bli en del mindre. Gitt handlingsregelen, som sier at tre prosent av fondets verdi kan brukes over statsbudsjettet, betyr et mindre fond mindre handlingsrom og mindre penger til gode formål.

I Oljefondets historie har ikke politikerne opplevd at både avkastning og valutakurs trekker verdien av fondet ned, samtidig som de har måttet ta ut penger fra fondet for å få statsbudsjettet til å gå i hop. Dagens politikere er med andre ord ikke forberedt på noe som med stor sannsynlighet vil skje. Men når er det selvsagt ingen som kan forutsi.

Det eneste som er sikkert, er at den dagen Oljefondets verdi reduseres med flere hundre milliarder som resultat av sviktende avkastning, ufordelaktig valutakurs og uttak for å dekke inn diverse poster på statsbudsjettet, så vil realitetene innhente det politiske lederskap med brutal kraft. Da er det også en del politikere som smertelig vil erfare at de fire dyreste ordene i verden er: «This time is different». Intet tre vokser inn i himmelen.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!