
Topolnitskij Vlad (26), en soldat som ble hardt såret i kamp med russiske tropper, og hans kone Hanna (22) deler et ømt øyeblikk under bryllupsseremonien på et sykehus i Kyiv den 7. september 2023. Foto: Libkos / AP / NTB.
Eva Agnete Selsing har sagt det veldig tydelig: Det er ingenting de vestlige libertære elitene er mer redd for, enn å definere hvem som er første person flertall. Hvem er «vi»?
Spørsmålet er ubekvemt, svaret er tabuisert, og så lenge elitene unngår begge deler, slipper de å beskytte dette eksistensielle vi-et – og dermed også å måtte skille mellom hjemme og borte, nær og fjern, venn og fiende. De kan forbli apolitiske tilhengere av demokrati, åpenhet, empati og menneskerettigheter. De trenger ikke å innrømme hvor den politiske lojaliteten deres ligger – og kan fortsette å gjøre karriere i forvaltningen, progressive institusjoner, pedagogiske og terapeutiske yrker, mainstream-medier, underholdningsindustrien og statsstøttede NGO-er.
Den kan, som f.eks. den radikale politikeren Zenia Stampe understreker i en kronikk i Politiken, i stedet leke med tanken om at flere og flere kulturer kan integreres inn i lille Danmark. «Nå», skriver hun, «handler det om å forankre islam i dansk kultur.»
Hell og lykke med det, sier jeg bare. Det har ikke lyktes noe sted på kloden å integrere islamsk kultur i vertslandets. Islam er et nullsumspill for ikke-muslimer, dvs. et spill der den totale gevinsten er null, uansett hvilken strategi man velger. Det islam vinner, taper ikke-islam. Derfor må islam så langt som mulig holdes ute av Vesten.
Stampes utsagn hjelper oss paradoksalt nok til en bedre forståelse av hvem vi er i denne tiden, der åndelig opprustning er blitt noe selv statsministeren snakker om, og plutselig diskuteres det hva hver enkelt vil gå til krig for. Er det som Weekendavisens sjefredaktør Martin Krasnik sier: så enkelt som frihet? «Frihet til å velge sitt eget liv, frihet fra tvang og undertrykkelse.»
Gid det var så enkelt. Saken er bare at frihet må forankres i noe for å bli håndgripelig og forvandles til en egentlig motivasjon for mennesker av kjøtt og blod. Frihet må knyttes til en praksis og en arv som betyr noe i hverdagen. Frihet skal oversettes til menneskespråk.
Hva vil du forsvare? Du vil forsvare dine nærmeste, dine kjære, din medsoldat hvis du er soldat, dine barn hvis du er far eller mor, din familie, dine venner, ditt nabolag, ditt land og – kanskje – din overleverte tro. Friheten kommer nedenfra, ikke ovenfra. Friheten er konkret før den blir et slagord. Hvis du kun har et slagord, har du ingenting.
Ville du forsvart Martin Krasniks rett til å sitte på kontoret sitt og skrive abstrakte lederartikler? Neppe. Vil du forsvare muslimske kvinners rett til å kle seg ut som spøkelser eller sorte ulykkesfugler i Danmark? Det vil du nok bare gjøre hvis du jobber i Danmarks Radio eller har en forfengelig trang til å posere med din innbilte godhet fordi det fremmer karrieren din. Vil du gå til krig for barns rett til kjønnsskifteoperasjoner? Nei. Vil du gå i krig for at biologiske menn med bart kan gå rundt og tro at de er verpesyke og drømmer om å få barn? Det er mer enn tvilsomt.
Du vil ikke gå til krig for minoriteter, subkulturer, inkludering eller trans-alt-mulig. Du vil jo helst ikke gå i krig, men hvis du blir tvunget til det, må det være for noe allment som forstås og oppleves som partikulært. Barna dine, landet ditt, kulturen din.
Abstraksjoner lyder ualminnelig bra i fredstid og kan kopieres og limes inn i alle slags høytidelige øyeblikk. Hvis krigen kommer, blir metafysikken fortettet og forvandlet til konkret substans. Krig, til og med utsiktene til krig, er kjemi. Den lærer oss om stoffers indre struktur, deres betingede egenskaper og molekylære endringer. Den får det vi trodde var fast, til å endre form, trykk eller temperatur. Den viser oss at materien, herunder også friheten, er foranderlig – og det er nettopp hva de libertære elitene ikke forstår foran sine lysende skjermer i sine godt betalte kontorer. Derfor klamrer de seg til sitt formelle forsvar for friheten med sin kliniske forfatningspatriotisme. For dem finnes det ikke noe folk, bare individer og stater og internasjonale organisasjoner. Folket er populisme, folket er farlig. Derfor må de holdes nede og i uvitenhet.
Siden Platon har elitene dekket seg med at løgnen deres er edel fordi den tjener en høyere sak. I løpet av de siste 50 årene er det blitt stadig vanskeligere å se, føle og forstå hva den saken er.
Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.

