Man må virkelig måpe. Gang på gang ser vi hvordan visse kretser velger å fremføre en klagesang om «islamofobi», som et skjold for en ideologi som i praksis er på kollisjonskurs med fundamentale vestlige verdier.

Anam Hayat trygler i sitt innlegg i Utrop om forståelse for den «uutholdelige vekten av islamofobi», men glemmer å se vekten av de problemene visse islamske strømninger skaper for våre åpne samfunn.

Hayat spør hvorfor en muslim oftest blir mistenkt etter en tragedie. Vel, la oss være brutalt ærlige. Er det virkelig en tilfeldig «visken» som starter, eller er det en dypt forankret erfaring? Når terror i Vesten altfor ofte begås i islams navn, og utøverne kommer fra miljøer som hyller ekstreme tolkninger av islam, ja, da er det ikke «islamofobi» å være på vakt. Det er sunn fornuft og en nødvendig del av samfunnets selvoppholdelsesdrift. Mistanken er ikke grunnløs; den er et tragisk symptom på en reell trussel.

Hayat klager over at «mistankens stempel forsvinner aldri helt». Kanskje det er fordi de underliggende ideologiske problemene som fører til radikalisering og vold, heller ikke forsvinner. Man kan ikke forvente å bli møtt med blind tillit når det finnes krefter som aktivt arbeider for å undergrave våre verdier og vår lovgivning til fordel for et fremmed system.

Og så dette evinnelige koret om koranbrenning. Hayat hevder det er et angrep på «hjertet i en tro som lærer fred, tålmodighet og respekt». Jo da, det er smertefullt å se hellige skrifter skjendes. Men hvor er den «freden, tålmodigheten og respekten» når muslimske land reagerer med opptøyer, trusler og vold mot dem som kritiserer islam, eller når egne tekster brukes til å rettferdiggjøre vold og undertrykkelse? Denne doble standarden er ikke bare hyklersk, den er farlig. Å forlange at muslimer «fortsatt må bevise sin fredelighet», er bare en konsekvens av at «galninger» – som Hayat kaller dem – begår handlinger i islams navn som resten av verden fordømmer. Ansvaret for å renvaske bildet ligger hos dem som hevder å representere «fred».

Påstanden om at «alle religioner lærer respekt og sameksistens» er en naiv generalisering som overser åpenbare fakta. Islam, som politisk ideologi, inneholder elementer som er fundamentalt uforenelige med sentrale vestlige verdier som full ytringsfrihet, likestilling mellom kjønnene, religionsfrihet (også frihet til ikke å tro), og en sekulær rettsstat. Når man snakker om «islamofobi», bør man tørre å se på hva det er man kritiserer: Er det fordommer mot mennesker, eller er det legitim kritikk mot en ideologi?

Denne boken fremstilles som om den er det skjønneste og mildeste som finnes, når virkeligheten er det stikk motsatte. Foto: Pexels

«Islamofobi er normalisert og farlig», sier Hayat. Kanskje det som er farlig, er ikke å tørre å snakke sant om utfordringene islam stiller våre samfunn overfor. De «mistenksomme blikkene» og «ekstra sikkerhetskontrollene» er ofte ikke uttrykk for hat, men for nødvendig årvåkenhet og sikkerhetshensyn i en tid hvor trusselen fra ekstrem islamisme er reell.

På Filippinene er det sikkerhetskontroller overalt, sågar når man går på et kjøpesenter. Ved inngangen står bevæpnede sikkerhetsvakter, og du må finne deg i å bli kroppsvisitert før du får komme inn. Dette skyldes at radikale muslimer liker å sprenge kjøpesentre i filler. Det er jo mange mennesker på slike steder. Hayat bør lære seg hvordan virkeligheten fortoner seg for mange, og det på grunn av hvordan enkelte lever ut sin tolkning av islam.

Å hevde at de som begår vold i islams navn, «ikke er muslimer», er en beleilig fraskrivelse av ansvar. Hvis terrorister påberoper seg din tro, har fellesskapet et moralsk ansvar for å ta et utvetydig oppgjør med slike tolkninger og handlinger. Å forsøke å kneble debatten ved å rope «islamofobi» er et taktisk spill som hindrer nødvendige diskusjoner og bidrar til at problemene vokser.

Vi må tørre å se virkeligheten i øynene. Frihet og sikkerhet for ethvert samfunn krever at vi kan snakke åpent om alle utfordringer, uavhengig av hvor sensitive temaene er.

Å late som om det ikke finnes en konflikt mellom visse islamske idealer og vestlige verdier, er ikke bare naivt, det er forræderi mot det samfunnet vi er så stolt av å ha bygget.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.