Bak den danske regjeringens nye blasfemilov ligger en forestilling om at politikerne viser ansvar når de tar tak i «problemene» som på overflaten er at den muslimske verden blir rasende på Danmark når Paludan & Co brenner Koranen.

Men regjeringen skyver reaksjonen foran seg og vil ikke ta stilling til kulturkonflikten. Den tror den selv kan definere problemets karakter og avgrense konsekvensene av sin egen inngripen ved å si at satiretegninger fortsatt vil være tillatt.

Det er en naivitet som ikke er troverdig. Illustrert ved utenriksminister Lars Løkke Rasmussen som selv var statsminister da blasfemiloven ble opphevet i 2017. Han ble advart om konsekvensene av sikkerhetspolitiet PET den gang. Nå har han skiftet kurs 180 grader og later som om han er konsistent og har integriteten i behold.

Regjeringen bruker argumentet om at Europa er i krig og ikke kan tillate bråkmakere å ødelegge internasjonale relasjoner.

Det skader Danmarks sikkerhet og interesser.

Men argumentene faller fra hverandre ved nærmere ettersyn.

Politikere er blitt eksperter på å bruke en reell konflikt – krigen i Ukraina – som påskudd til å eliminere et problem de helst vil bli kvitt – koranbrennerne. Danmark ligger langt fremme i våpenhjelp til Ukraina til tross for at det knapt har forsvar igjen. Det bruker behovet for ro i rekkene som påskudd til å hive Paludan og andre under bussen.

Dermed ligger et element av intimidering også i regjeringens oppførsel, mot deler av befolkningen som setter ytringsfriheten over hensynet til muslimers følelser.

Denne del av befolkningen er selvsagt klar over at avståelse av frihet på hjemmebane er noe helt annet enn kompromisser utenriks.

Konflikten mellom Vesten og islam forsvinner ikke gjennom innrømmelser. Det motsatte skjer: Den skjerpes.

Regjeringen Frederiksen beveget seg inn på en farlig vei. De har gjort koranbrennerne til syndebukker. Dermed har de innfridd den muslimske verdens krav om avstraffelse. Det neste blir utlevering.

Politikerne kan skyve anstendigheten og landets sikkerhetsinteresser foran seg, men i virkeligheten har de bare kjøpt seg tid/fred ved å ofre menneskers sikkerhet og ytringsfriheten. Truslene mot Paludan blir ikke mindre, han må leve med livvakter i uoverskuelig tid. Vi vet hvordan det går med islamkritikere. Islam glemmer aldri.

Derfor er det oppløftende at medier i Danmark og Norge er mot den nye blasfemiloven og værer fare: Ved å knytte krenkelse til en symbolsk handling som er ikke-voldelig, har regjeringen Frederiksen overtatt islams definisjon av hellighet og hva som er krenkelse.

Her har medier som NTB og NRK gått foran ved frivillig å innføre begrepene Koranens hellighet i den redaksjonelle teksten, en innsmugling som går den intetanende leserhus forbi .

Imøtekommelsen av islam er noe langt mer enn respekt for andres tro. Det er overgivelse til en religion og et politisk system som forsvarer vold.

En førsteamanuensis ved farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo ble knivstukket av en mannlig student som hadde strøket til eksamen torsdag. Læreren var kvinne og 63 år. Gitt medienes tilbakeholdenhet i slike situasjoner har vi en sterk mistanke om elevens bakgrunn: Han fant seg ikke i å bli strøket og slett ikke av kvinner. Også den andre læreren som ble såret var lærer.

Hendelsen har tydeligvis rystet medier som ellers er flinke til å legge lokk på saker som kan ta fyr.

Men den er bare en del av et større bilde av vold som slår inn i sivilsamfunnet i Vest-Europa.

Hvis du virkelig vil ha et innblikk i fremtiden skal du lese Raymond Ibrahims månedlige oversikter over forfølgelsen av kristne i den muslimske verden. Pogromen i Pakistan nylig er et varsel om hva våre egne myndigheter legger opp til:

Den som nå krenker Koranen kan bli oppfattet som fritt vilt.

Den danske regjering har arrogant ignorert at den kan komme til å måtte arrestere og dømme flyktninger fra islamsk terror som demonstrerer utenfor den iranske ambassaden i København, slik Firoozeh Bazrafkani gjorde da hun stilte seg opp og rev opp sider av Koranen på et rivjern.

Dette stuntet gikk verden rundt. Er det mulig å se for seg at dansk politi arresterer henne og en domstol dømmer henne? Dette er hva regjeringen legger opp til.

Iran er et teokrati, dvs statsforfatningen er bygget på Koranen. Bazrafkans handling var en politisk protest.

Men i Frederiksens Danmark kan hun bli dømt til to års fengsel for å ha krenket boken som holder det iranske folk nede i diktatur.

Hvis den danske regjering tror den kan leve med en slik overgivelse av friheten til tyranniet uten alvorlige konsekvenser for danskenes frihet, tar den feil.

Den påførte skade er allerede stor.

Regjeringen avstår frihet for å tekkes et regime som brutalt torturer, voldtar og dreper kvinner og har dødsstraff for en lov  «som heter «forbrytelse mot Allah».

Dette er den vei den sosialdemokratiske regjering har slått inn på og det vil få konsekvenser for oss alle i Norden.

Før snakket vi om voldsmannens veto. Nå snakker vi om våre egne myndigheters kollaborasjon med voldsregimer.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.