For 80 år siden overga de tyske okkupasjonsstykene seg. Norge var nok en gang et fritt land.

Feiringen var grenseløs og tilsynelatende vakker. Men hva har skjedd siden? Se de første to minuttene av feiringen.

Krigen førte til store mengder av svikere, men også nasjonale helter. Prester og lærere kan være stolte av sine forfedre.

Oberst Birger Eriksen nølte ikke på Oscarsborg Festning.

– Visst fanden skal der skytes med skarpt!

Så har vi de berømte krigsheltene, som Gunnar Sønsteby. Enten han eller Max Manus uttalte at de egentlig bare var gategutter, før krigen ga dem noe å kjempe for: sin egen nasjon.

Gregers Gram var jo en del av disse heltene, men døde dessverre i ung alder.

Manus og Sænsteby foran statuen av Gregers Gram i 1991. Foto: Morten Holm / NTB

Min største helt er Max Manus. Han slet med mentale problemer etter krigen, og tapte kampen mot alkoholen. Men han startet en bedrift, og det som imponerte meg mest var han ansatte en såkalt landsforræder noen år etter krigens slutt.

Det er 40 år siden jeg leste bøkene til Max Manus, men jeg husker glassklart at han sa noe som at alle fortjener en ny sjanse.

Dette er hva tilgivelse betyr, og det viser menneskelig og åndelig styrke.

Spørsmålet er selvsagt om Norge egentlig vant noen frihet i 1945. Vi sikret oss militært, ved å bli med i NATO. Amerikanerne kunne sikre vår trygghet, slik at vi kunne nedruste vårt eget forsvar og få lange ferier med full lønn.

Nå har vi politikere som overgir nasjonen uten noen forståelig grunn. Strømsjokket virker som en planlagt rasering sv vår nasjonale økonomi. Titalls milliarder av våre skattepenger sendes ut til våre verste fiender.

Når alvoret oppstår må man ta et valg. Dette skrev Kåre Holt i sin bok fra 1949, Det store veiskillet,

Og veiskillet er for hovedpersonen Chris den 9. april 1940. I boken viser Holt tre veier Chris kan gå, avhengig av hvilke valg han treffer denne dramatiske natten: Han kan bli nazisten Kristian, hjemmefront-mannen Chris, eller den «stripete» Christian.

Med dyp psykologisk innsikt tegner Holt tre portretter av et menneske i en ekstrem situasjon. Det tilbakevendende spørsmålet i Holts bok, som ellers i livet er: Hvilke motiver driver oss når vi foretar skjebnesvangre valg?

Holt forsto de som valgte tysk side, og han forsto de som endte opp som «gutta på skauen». Men han hadde lite respekt for de som ikke valgte side, men som kun var opptatt av hva som var best for dem selv.

Dessverre er det er slike mennesker som Holt foraktet som dominerer i dagens Norge. Finnes det egentlig noe frihet, med ytringsforbud og overnasjonale kommandanter?

Frihet er krevende, har jeg skrevet flere ganger. Det er derfor så mange er villige til å gi friheten fra seg. Velferdsstaten er et godt eksempel.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan kjøpe eboken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.