Kommentar

Foto: Hugo Wickman (1888-1964)

Forfatteren Rolf Jacobsen i 1933: Rolf Jacobsen var samme år blitt medlem av Flisa Arbeiderungdomslag, og i 1936 ble han formann. Han organiserte ungdomslagets Tramgjeng, et politisk amatørteater. I november 1936 ble han formann i Solør-Odal distriktslag av AUF. Han la ned et arbeide som ble lagt merke til i Arbeiderpartiet. I 1937 ble han formann i Aasnes Arbeiderparti, han ble valgt inn i Åsnes herredsstyre og gruppefører for Ap. Han fikk plass i formannskapet, ble formann i Sosialstyret, formann i Bibliotekstyret, formann i Kinostyret og formann for Trygdekassen.

(Han likte ikke statsminister Nygaardsvolds unnfallenhet under Altmark-affæren. Likevel meldte han seg i all hemmelighet inn i NS etter 9. april):

Våren 1940 trakk Rolf Jacobsen seg som formann i Åsnes Arbeiderparti på grunn av det han oppfattet som unnfallende holdning fra Johan Nygaardsvolds regjering i kjølvannet av Altmark-saken. Etter den tyske invasjonen søkte han 16. oktober 1940 medlemskap i Nasjonal Samling. Medlemskapet ble imidlertid ikke offentlig kjent.

Om årsakene til innmeldelsen i NS skrev han senere[5] at han følte at han hadde «valget mellom to forræderier». Han anså at både Quisling og regjeringen Nygaardsvold hadde overtrådt grunnloven, og England hadde han alltid sett på som «arbeiderklassens farligste motstander». Han anså en tysk seier i Vest-Europa som sannsynlig og mente at Nasjonal Samling «ga en vesentlig mulighet for et samarbeid med okkupasjonsmakten for å redde det som reddes kunne».

6. januar 1941 ble Rolf Jacobsen ansatt som redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad (avisen skiftet navn til Glåmdalen i 1943). Nasjonal Samlings fylkespressesjef var misfornøyd med redaktør Zachariassen, og hadde forlangt at det ble tilsatt en politisk ansvarlig medredaktør. Rolf Jacobsen hadde tillit fra begge sider, avisens styre kjente ham som en dyktig avismann og var ikke klar over hans NS-medlemskap. Jacobsen søkte ikke stillingen, og mottok den etter egne opplysninger nølende.

Rolf og Petra Jacobsen flyttet til Kongsvinger. Den 13. januar tiltrådte han som ansvarlig redaktør. Hans uttalte forsett var å berge avisen gjennom krigsårene. Vurdert mot dette målet gjorde han en god jobb, avisens opplag økte og den ble en populær lokalavis. Samtidig fikk den, slik NS pressesjef hadde diktert, en mer tyskvennlig innretning. I mai 1941 sa Zachariassen opp sin stilling i protest. Han ble arrestert 22. juni 1941, under razziaene som fulgte den tyske invasjonen av Sovjetunionen. Etter en tid ble han sendt til Sachsenhausen.

Et lyspunkt i denne tiden må ha vært da redaktør Jacobsen høsten 1941 ble oppsøkt av en ung tømmerhogger, Hans Børli, som gjerne ville vise fram noen dikt han hadde skrevet. Rolf Jacobsen likte det han så, han tok inn flere dikt i avisen og oppmuntret den unge dikteren.

På tidlighøsten 1942 fikk Rolf Jacobsen sin første sønn. I august samme år ble han propagandaleder i Kongsvinger lag av NS, angivelig for å forhindre at en annen i stillingen skulle kunne diktere avisens innhold.

(Broren Anton arbeidet for britisk etterretning og ble arrestert i september 1941).

Rolf fikk besøke broren én gang, i fengselet på Akershus. Dette skjedde i mars 1943. I slutten av juli samme år ble Anton sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler som Nacht und Nebel-fange. 15. januar 1945 døde han av dysenteri i Durchgangslager Gröditz-Riesa nær Dresden.

Fra august 1943 begynte Rolf Jacobsen å signere lederartiklene i Glåmdalen, som avisen nå het. Han gikk nå svært langt i å promotere nazistiskesynspunkter. Lite av dette var stoff han hadde fått tilsendt fra okkupasjonsmakten eller NS, det meste kom fra Jacobsen selv.[6]

I januar 1945 fikk Rolf og Petra Jacobsen sin andre sønn. Natt til 8. mai var Rolf Jacobsen for siste gang med på å redigere avisen. Dagen etter ble han arrestert.

Sitatene om Rolf Jacobsen er fra artikkeln i no.wikpedia.com

Tre år og seks måneder

Jacobsen fikk tre år og seks månders fengsel. Langt mer enn forfatterne som ble stilt for æresretten. Han representerer et interessant tilfelle av kollaborasjon, hvordan man sklir inn i noe som kompromitterer.

Det samme dilemma står millioner av mennesker i i den islamske verden, de står i ufattelige samvittirhetskonflikter hver eneste dag. Vi hører ikke noe om dem, er ikke interessert. Kanskje fordi vi er i ferd med å skape de samme forhold i våre egne land; hvor vi prisgir vår samvittighet for tilpasningens skyld.

Det er også en drift inn i kollaborasjonen, som er en tilstand man mister kontroll over. Det er ikke lett å kontrollere tilstander. Derfor velger folk flest tausheten. Hvem skal de henvende seg til? De samme myndigheter som leder landet ut i ulykken?

Dagens elite er overbevist om at de er moralsk overlegne og kan stille riktig diagnose: De tror ikke kollaborasjon kan ramme dem. De tror på ramme alvor at det var bare slemme og stygge mennesker som ble medløpere.

Dette temaet, som mange forfattere var opptatt av etter krigen, er helt forsvunnet. Jens Bjørneboe forsto at mennesker havnet i moralske dilemmaer ved 9. april og noen tro fei. Vår egen regjering og Storting tro feil.

I dag har vi i stedet fått Marte Michelets hypermoralske oppgjør med Hjemmefronten. Det er et tegn i tiden.

Kollaborasjonen burde oppta oss mye mer. Hva den gjør med menneskene.

Forfatterforeningen

Kulturnytt refererte til forfatteren Kjartan Fløgstad som på Forfatterforeningens årsmøte stilte seg kritisk til den unnskyldning foreningen ga medlemmer som etter krigen ble dømt av en såkalt æresett. Det var forfattere som på en eller annen måte hadde deltatt i det som var et kulturliv i okkupasjonens tegn.

NTB sendte ut en fyldig artikkel 12. november 2018:

Forfatterforeningen beklager urett etter krigen

17 medlemmer av Forfatterforeningen ble urettmessig dømt av den såkalte æresretten etter 2. verdenskrig. Torsdag kommer foreningen med en offentlig beklagelse.

– Det er virkelig på tide med en unnskyldning. Dette har vært diskutert på flere medlemsmøter, og under planleggingen av vårt jubileum kom dette raskt på blokka, sier leder Heidi Marie Kriznik i Den norske Forfatterforening til NTB.

Unnskyldningen til de 17 kommer samtidig som Forfatterforeningen markerer sitt 125-årsjubileum.

– De 17 opplevde på urettmessig grunnlag å bli dømt for å ha sviktet under krigen. Straffen mot dem var ubegrunnet og basert på til dels uriktige opplysninger og skjønn, sier Kriznik.

Skulle rydde opp

Æresretten ble opprettet av kunstnerorganisasjonene etter krigen, men er ukjent for de fleste. Kriznik forteller at æresretten ble etablert etter sterk oppfordring fra Hjemmefronten om å rydde opp i egne rekker.

– Hver kunstnerorganisasjon av en viss størrelse opprettet sin egen æresrett. Medlemmer som hadde vært medlem av Nasjonal Samling, ble ekskludert umiddelbart, sier Kriznik.

Andre havnet i æresretten anklaget for på en eller annen måte å ha innlatt seg på samarbeid med nazistene. Det kunne være nok å ha fått et stipend gjennom NS-myndighetene eller å ha oversatt en bok for et NS-styrt-forlag, forteller Dag Solhjell, som sammen med Hans Fredrik Dahl i 2013 ga ut boka «Men viktigst er æren», om oppgjøret blant kunstnerne etter 1945.

Kriznik sier at det er opplysninger som kom fram i denne boka, som danner grunnlaget for unnskyldningen Forfatterforeningennå kommer med.

Solhjell forteller at blant dem som ble dømt, var André og Eilert Bjerke. De ble dømt for å ha oversatt en bok utgitt av nazieide Stenersens forlag. Mer skulle det altså ikke til.

Ingen reell ankemulighet

Og straffen var hard. Noen ble ekskludert fra foreningen for en tidsperiode, andre fikk publiseringsforbud og mistet retten til tillitsverv.

– De ble i realiteten ilagt yrkesforbud, og de færreste klagde. Det var da heller ingen reell ankemulighet. Den daværende formannen i Forfatterforeningen, Alex Brinchmann, var leder for æresretten sammen med to andre styremedlemmer (Georg Brochmann og Nils Johan Rud) og tre utenfra, sier Kriznik.

Blant dem utenfra var historiker Francis Bull og redaktør Einar Skavlan. Senere ble også advokat Winsnes og forfatter Sigurd Christiansen medlemmer. Norges Kunstnerråd var ankeinstans, og der satt Brinchmann også som formann, sier Kriznik.

Dag Solhjell opplyser at ingen av de 17 som denne uken får unnskyldning, lever lenger.

Unnskyldninger er «in». Urett ble begått. Men det er forskjell på urett. Etter 1945 var det et behov for oppgjør, hvor det også fantes et element av hevn. Sabotøren «Gulosten» tok seg inn i en interneringsleir for tyskere og slo løs på forsvarsløse. Men det var forholdsmessig lite slikt i Norge. I Frankrike regner man med at så mange som 25.000 kan ha blitt drept i settling of scores, hvor gammelt regnskap skulle gjøres opp.

Er unnskyldning den rette måten å gjøre det på? Gir den ikke inntrykk av at vi idag forvalter en overlegen moral som kan gjøre fortidens feil god igjen+ Dette er i så fall et tegn på overmot, hybris. Denne hypermoral er snarere en forberedelse til nye forbrytelser. Den skaper den innbilskhet, uskyld og naivivet som gjør at man driver inn i ukjent farvann.

Fløgtad tok dissens. Da han ikke fikk noen støtte tok han konsekvensen av det og meldte seg ut.

Jirde Ali

Det samme årsmøtet forfatterne ytringsfrihetspris til somaliske Jirde Ali Sumaya, også kjent som Årets Bodøværing.

Gjentar fortidens feil seg?

Forfatterne virker helt bevisstløse i forhold til sin samtid. Det pågår en krig både innen islam, mellom islam og Vesten og innen islam. Med krig mener jeg at folk blir drept og det føres kamp mot våre viktigste verdier: Ytringsfrihet, pressefrihet, kunstnerisk frihet og religionsfrihet. Hvis Jirde Ali Sumaya har forstått hva som står på spill, skjuler hun det godt. Av de utspill fra henne som jeg har fått med meg er det angrep på meningsmotstandere, ut fra islamistisk og venstreorienterte standpunkt.

Hyllesten av Jirde Ali virker som en bekreftelse på at alliansen mellom islam og venstresiden eksisterer og bare blir sterkere. Det kommer til å polarisere Norge ytterligere og det kommer til. bli venstresidens gravskrift.

Ingen sekulære bevegelse overlever favntaket med islam.

Seriøse folk på venstresiden har sett faresignalene for lenge siden. De fleste har valgt indre eksil, dvs taushet.

Det er en håpløs strategi. Alle må før eller siden tone flagg. Står du på demokratiets side, står du for Opplysningsverdiene, eller for islams mørke?

Dette kan vi slå fast fordi vi føler solidaritet med de undertrykte i den islamske verden. De kommer i mange fasonger og en del har et blandt rulleblad. Men egypterne styrtet Brorskapet fra makten. Algirerne vil ikke bli styrt av en korrupt elite.

Vi var for den arabiske vår, selv om den ble til vinter, fordi den viste at folk hadde noen aspirasjoner om større frihet.

Dette er en kamp som er verdt å kjempe. Vi har mange flere forbundsfeller enn vi er klar over, folk som kommer til Europa og ser galskapen her.

Det virker ikke som om vår elite overhodet fatter det dramaet som utspiller seg.

På sin måte hadde Kjartan Fløgstad større realitetssans.

Heller ikke historien er noen free lunch.

 

Støtt Document

Sett gjerne opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller bidra med et enkeltbeløp:
kr

Vårt kontonummer er 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.