Sverige er inne i en periode med indre splittelse og voldelige konflikter – ikke ulikt den tiden før Sverige oppsto som en nasjon på 1300-tallet.

Folkungarna var en besvärlig samling människor. I Sveriges begynnelse, fram till mitten av 1200-talet, när det inte riktigt gick att tala om ett enhetligt land, så utmanade de konstant kungamakten.

Slik innleder Adam Cwejman en lederartikkel i Göteborgs-Posten.

For 700 år siden startet Sverige sin voldsomme reise bort fra stamme- og klanssamfunnet. En nasjon oppsto: én konge, en lov og en slags sentralmakt ble gradvis innført. De stadige opprørene måtte stanses.

Slik ble nasjonen Sverige bygget, sten for sten. Faktisk var Norge tidligere ute: Magnus Lagabøte regjerte i perioden 1263 til 1280, og samlet de ulike lovene til en felles lov for hele riket.

Magnus 7. Eriksson var konge av både Norge og Sverige i perioden 1319–1364. Det måtte altså en norsk konge til for å skape en slags grunnlov for Sverige som ble landsdekkende i 1350.

Men de som har styrt Sverige de siste tiårene, er i ferd med å rasere alt, og det samme kan sies om vårt eget land.

Märkligt nog håller det moderna 2000-talssverige på att gå tillbaka i tiden. Vi behöver söka oss tillbaka till Sveriges tidiga historia för att förklara och förstå vissa av de fenomen som har blivit allt vanligare i vårt land.

De blodige gjengkrigene minner om borgerkrigene på 1200-tallet. Klaner overtar makten i stadig større områder av Sverige, og Norge følger etter. Sentralmakten utfordres, og viljen til motstand virker ikke-eksisterende. For fire år siden innrømmet politiet i Sverige at kriminelle klaner var en stor trussel.

– Just nu finns drygt 40 släktbaserade nätverk, klaner, som kommit till Sverige enbart för att organisera kriminalitet. De har stor makt, stort våldskapital och tjänar pengar på narkotika, våld och utpressning. De tar sig också in i näringslivet och i det politiska livet för att försöka styra en kommun, eller till och med Sverige, sa vikarierende politisjef Mats Löfving i mai 2020.

Kripos: Det svenske Foxtrot-nettverket opererer også i Norge

Cwejman mener at gjengkriminaliteten har ført til at Sverige allerede befinner seg i en borgerkrigstilstand. Mange av de 60.000 gjengkriminelle bor i områder der sentralmakten er avskaffet. Også i Norge snakkes det nå åpent om «utsatte områder».

Men borgerkrigen er importert. Innvandrergjengene slåss mot hverandre, om makt og innflytelse. De ignorerer fullstendig den latterlig svake sentralmakten, og bryr seg ikke det minste om at tilfeldige og uskyldige ekte mennesker rammes. Svensker er kaffir, de er fritt vilt; særlig jenter.

Bare trusselen om vold skaper frykt, og er nok til å bedrive utpressing av bedrifter og politikere. Å skyte en politimann skaper bare problemer. Voldtekter av småjenter ignoreres dog i stor grad, og fornedringsvold på skolene får passere. Selv drap ignoreres så lenge gjerningspersonen er under den kriminelle lavalder. Dette utnyttes kynisk av gjengene.

Det er på tide, både i Norge og i Sverige, å avskaffe den kriminelle lavalderen for grov voldskriminalitet. Er man gammel nok til å voldta og drepe folk, så er man gammel nok til å sitte i fengsel resten av sitt voksne liv, eller (helst) sendes i retur til hjemlandet, uansett statsborgerskap.

Gangstere med innvandrerbakgrunn er de nye Folkungarna.

Sverige fick under 1990-talet och framåt återigen lokala krigsherrar, stamledare och ”Folkungar” – personer som på olika sätt utmanar vad det innebär att Sverige har en centralmakt – med rätt att beskatta, beskydda, bruka våld och i vissa fall även skipa rättvisa.

Det tok mange år, men Folkungarna tapte til slutt, og i 1280 var det over. Lederne ble henrettet, og lov og orden ble gjeninnført i Sverige. Så kom riket og lovene ved hjelp av en norsk konge.

Sverige ble et absolutt arvelig monarki, og som det sto i Magnus Erikssons lov fra 1350, kunne det ikke være mer enn én konge – ikke noe bråk og opprør, ingen merkelig maktdeling, sentralmakten var én og absolutt.

Men 670 år senere er kaoset gjenskapt, og selv de ekte svenskene er dypt splittet.

Adam Cwejman mener det fortsatt finnes håp, og jeg forkorter og oversetter hans avslutning til norsk.

Med de rette juridiske rammene kan politiet, domstolene, Kronofogd-myndigheten, Skatteverket og andre myndigheter samarbeide om å eliminere gjengenes muligheter til å utfordre det svenske samfunnet.

Men dette krever en bred erkjennelse av hva som foregår, og en forståelse av at hvis folk blir selvtilfredse eller ikke er tilstrekkelig resolutte, vil ting bli mye verre.

Norske politikere burde følge nøye med, men akkurat dét er vel som å tro på julenissen. Snart skal vel fredsnasjonen Norge starte fredsmegling mellom de kriminelle gjengene i nabolandet. Kanskje Barth Eide vil foreslå en tostatsløsning?

Kjøp «Europas underlige død»!