En skadd skiløper ba om hjelp ved Haukeli fjellstue i ettermiddag. Kjønnet var ikke under tvil, men allikevel klarer nytalen å snike seg inn i artikkelen.

Det er Stavanger Aftenblad som klarer å bruke ikke-ordet «hen» tre ganger på kort tid, selv om det ikke finnes tvil om at det faktisk dreier seg om en mannlig skiløper som var skadet.

Det skriver avisen også selv i innledningen.

Klokka 17.30 meldte Hovedredningsentralen (HRS) at hjelpemannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps hadde kommet fram til den skadede skiløperen på Haukelifjell som ba om hjelp tidligere i dag.

Han vil bli transportert ned til vei hvor han vil få en sjekk av helsepersonell.

Men dette ble tydeligvis litt for lite woke-preget for journalist Ellen Kongsnes. For litt lenger ned i artikkelen kommer følgende salve, da hun angivelig siterer redningsleder ved Hovedredningssentralen på Sola, Owe Førland.

– Vedkommende meldte selv fra om at hen trengte hjelp. Hen er i ferd med å krysse Hardangervidda og befinner seg en mil nord for Haukeliseter.

Hvilke skader hen har er ukjent.

Om Frøland virkelig brukte slike ord om en som åpenbart er mann er ukjent, men personlig tviler jeg.

Eller har den skadde skiløperen utnyttet norsk lovgivning, og skiftet kjønnsidentitet fra han ble skadet til redningshelikopteret ankom?

Hva er poenget med å maltraktere språket på denne måten? Det finnes ikke en eneste situasjon hvor begrepet hen er nødvendig. Hvis man ikke kjenner kjønnet, så kan man f.eks. bruke ord som person.

Det er en moralistisk markering: Se hvor politisk korrekt jeg er! Ved neste anledning erklærer sikkert journalisten seg som cis-kvinne, med selvvalgte pronomen. For som kjent: Kun menn som later som de er kvinner (transkvinner) er ekte kvinner.

Man blir ingen ekte kvinne uten penis. Galskapen er nesten uutholdelig.

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.