Zoraya ter Beek (28) skal avlives i begynnelsen av mai. Hun ønsker å bli kremert og har bedt kjæresten spre asken på «et fint sted i skogen».

– Jeg ville ikke plage ham med å stelle graven. Vi har ennu ikke valgt urne, men den blir mitt nye hjem.

Generøst tilbud 

Zoraya ter Beek er fysisk frisk, men hun føler seg deprimert og har bestemt seg for å benytte seg av nederlandske myndigheters generøse tilbud om avlivning. 

Hun bor i et fint hus i en liten landsby nær grensen til Tyskland. En gang hadde hun ambisjoner om å bli psykiater, men klarte aldri å samle vilje nok til å fullføre utdannelsen. Depresjon, autisme og borderline personlighetsforstyrrelse hemmet henne – og psykiateren fortalte at hun aldri ville bli bedre.

Forelsket 

Nu er hun lei av å leve til tross for at hun er forelsket i kjæresten. Han skal være sammen med henne helt til det siste.

– Jeg er litt redd for det ultimate ukjente. Vi vet egentlig ikke hva som kommer efterpå eller om det er ingenting? Det er litt skummelt.

Jeg ser ikke på det som at min sjel forlater meg, mer som at jeg frigjøres fra livet. Jeg kommer til å legge meg på sofaen i stuen, ingen musikk. Legen tar seg god tid. Som oftest blir det først en kopp kaffe for å skape en myk atmosfære. Så spør hun om jeg er klar. Hun spør igjen om jeg er sikker, og så starter hun prosedyren og ønsker meg god tur. Eller en god lur – for jeg skal ingen steder.

Derefter gir legen et beroligende middel før hun gir medikamentet som stopper ter Beeks hjerte.

Efterat hun er død vil en komité sjekke at legen har fulgt «aktsomhetskriteriene» før de erklærer at Zoraya ter Beeks liv ble avsluttet innenfor lovens rammer.

– Helsetjenesten gir lettere opp enn før

Ter Beek er en av stadig flere mennesker i Vesten som velger å avslutte livet fremfor å leve med smerter som i mange tilfeller kan behandles.

– Jeg ser fenomenet spesielt hos mennesker med psykiatriske lidelser, en gruppe som helsetjenesten ser ut til å gi opp lettere enn før, sier Stef Groenewoud, helseetiker ved Theological University Kampen i Nederland.

Fra siste utvei til standardalternativ

Theo Boer, professor i helseetikk ved det protestantiske teologiske universitet i Groningen, var i ti år medlem av en granskningskomité for eutanasi. 

– I løpet av disse årene så jeg hvordan eutanasipraksisen utviklet seg fra å være en siste utvei til å bli et standardalternativ. 

Mennesker blir stilltiende oppmuntret til å la seg avlive av lover som avstigmatiserer selvmord, glorifisering i sosiale medier og «rett til å dø»-aktivister. I kritikernes øyne er de blitt offer for en slags selvmordssmitte, skriver The Free Press.

Canada: Kvinne som ble lam efter «vaksinen» har avslått flere tilbud om dødshjelp

 

 

Kjøp «Europas underlige død» her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.