Christina Pletten er en av Trumps mest uforsonlige motstandere. Nå når Republikanerne slutter opp om Trump anklager hun dem for feighet og unnfallenhet. De kysser ringen.

Om å henge bjellen på bøllen.

Pletten glemmer det opplagte spørsmål for enhver journalist verd sitt salt: Kan det være andre faktorer enn underkastelse for en bølle vi ser?

De kommer tilbake i folden nå, én etter én. Frykten for å havne på bøllens svarteliste er stor. Det er bare å svelge stoltheten, kysse ringen og håpe at MAGA-kongen vil se med miskunn på dem.

De siste dagene har forbløffende mange republikanere gått offentlig ut og støttet ham. Mange av dem har selv vært gjenstand for Trumps mobbing.

Som Florida-guvernør Ron DeSantis. Ingen er blitt filleristet hardere av Trumpmaskinen enn ham det siste året. DeSantis kastet inn håndkleet like etter at han kom på annenplass i nominasjonsvalget i Iowa. I avskjedstalen gir guvernøren sin støtte til Donald Trump med et stivt smil. Det minner litt om en gisselvideo.

Eller senator Tim Scott, en religiøs afroamerikaner fra South Carolina som ga seg før jul. Det var Haley som i sin tid utnevnte ham til Senatet, da hun var guvernør. Som presidentkandidat snakket Scott mye om verdighet og kristen medmenneskelighet. Men tirsdag kveld sto han på scenen og flirte i bakgrunnen mens Trump raste mot Haley i vinnertalen sin.

Pletten er nedlatende samtidig som hun ikke forstår Amerika. Hun tar Trumps kallenavn personlig. De er del av en politisk taktikk. Trump er vital. Aftenposten og Pletten er det motsatte: De er blodløse, fantasiløse.

Trumps metode er basert på å sette motstandere i gapestokken. Han sniffer seg raskt frem til offerets største svakhet, og vrir til hardt. Fansen følger opp. Budskapet spres lynraskt gjennom det globale økosystemet av Trumpvennlige nettsteder og medier. Hetsen er massiv, brutal og ofte skremmende.

På litt lengre sikt kan det koste karrieren å gå i klinsj med Trump. Dette er en mann som ble berømt på å gi folk sparken. En politiker som har kritisert Trump vil trolig møte en utfordrer neste gang han eller hun stiller til valg. Og konkurrenten vil ha hele MAGA-bevegelsen i ryggen.

Trump har også brukt utestenging svært effektivt. Journalister som stiller kritiske spørsmål, får ikke ta ordet neste gang. Politikere som utfordrer ham blir utelatt fra neste møte. Nasjoner får ikke en plass rundt bordet. Tilgang til makten er avhengig av total lojalitet.

En gang tålte også nordmenn en omgang. Nå er det terapeutisk over hele linja. Trump har et instinkt og han utnytter det. Hans motstandere velter seg i penger og bakholdsangrep. Trump demonstrerer for velgerne at han kan. At han har en evne til å slå tilbake og de elsker ham for det. Det er hva folket vil. Det er beviset på en leder. San i DeSantis ble til Sanctimonious. Den skinnhellige. Det ble godtatt av velgerne. Hvis ikke ville det ikke fungert.

De andre mangler den retoriske evnen. Ønsker Pletten at amerikansk politikk skal være like kjedelig som den norske?

Trump er en unik taler. Det vet alle som har fulgt han.

Men Pletten klarer ikke dra kjensel på storhet.

Derfor forstår hun heller ikke Maga og American Greatness. Det er noe helt eget.

Nå er amerikanerne trykket så langt ned i søla av Biden og hans håndlangere at de ikke får puste. De ser seg om etter en som kan hamle opp med dem og det finnes bare én: Trump. Når han får fire tiltaler lagt rundt halsen og justisdepartementet drar til renneløkken, reagerer de med å gå i forsvar for ham. Jo mer Biden strammer, jo sterkere blir støtten.

Det er det vi ser i primærvalget. Amerikanerne svarer det kriminelle regimet i Washington.

Men Pletten mener Republikanerne skulle tatt et oppgjør med ham. Hvorfor det? Han er den mest forfulgte presidenten i amerikansk historie. Demokratene har ødelagt rettsstaten for å få ram på ham, og nå også hans velgere. Hvorfor skulle de unnsi ham? Det ville være å unnsi demokratiet. Men det forstår ikke Pletten.

Frykten for hevn gjelder ikke bare for enkeltpersoner. Selskaper, organisasjoner og nasjoner må begynne å forberede seg i det stille på at Trump gjør comeback. Det kan få konsekvenser å være kritisk. Man risikerer å havne på svartelisten til verdens mektigste mann.

Det er Pletten og hennes kolleger som har pisket frem en heksejakt vi aldri har sett maken til. De fantasier de maner frem om hva Trump vil gjøre hvis han vinner valget er projiseringer av hva de selv drømmer om. Det har mange amerikanere forstått derfor vil de gå mann av huse for å velge Trump.

En leser i Aftenposten har slukt avisens propaganda med hud og hår og demonstrerer tankegangen.

 

Mette Molland

«Trumps metode er basert på å sette motstandere i gapestokken. Han sniffer seg raskt frem til offerets største svakhet, og vrir til hardt. Fansen følger opp. Budskapet spres lynraskt gjennom det globale økosystemet av Trumpvennlige nettsteder og medier. Hetsen er massiv, brutal og ofte skremmende.»

 

Dette er fascisme i praksis: En Fører/Führer som ikke skyr noen midler for å knuse all motstand og samle all makt i egne hender, mens han hamrer løs på redaktørstyrte medier som «Lügenpresse». Hvis/når han kommer tilbake, vil det ikke overraske meg om han organiserer hevnbehovet og hatet sitt gjennom interneringsleirer og «plutselige» forsvinninger. Da vil han jo ha rigget systemet med bare sine egne klansmedlemmer i sentrale roller, og ingen voksne i rommet vil korrigere ham.

 

Men med mindre han i løpet av de fire årene har klart å demontere det amerikanske demokratiet fullstendig, er han jo ute etter fire år. Den frie verden – Europa – får bare stålsette seg.

Dette er hva norske medier har klart å gjøre med folks hoder på syv-åtte år.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.