Ukrainere og polakker deltar i et opptog som markerer Ukrainas uavhengighetsdag i Warszawa den 24. august 2023. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB.

Hittil i 2023 har mer enn fire millioner ukrainske krigs­flyktninger i Europa returnert til Ukraina. 70 prosent av dem som har returnert, reiste til hjemlandet fra Polen, opplyser Avvenire.

Den mer eller mindre stasjonære situasjonen på bakken gjør det mindre avskrekkende å returnere til de delene av Ukraina som ikke er under russisk kontroll. Flere av dem som reiser hjem, sier dessuten at livet i Europa ikke er så enkelt, skriver den italienske avisen. Det er ikke lett å skaffe seg hverken jobb eller bolig, og de fleste har dårlig råd. I Warszawa er utleieprisene presset i været.

Ved krigsutbruddet fikk verden se mange bilder av ukrainere som satte seg på overfylte tog til Polen. Men nå går altså trafikken den andre veien. En av dem som reiser, er 30 år gamle Olena, som har vært adskilt fra kjæresten sin i seks hundre dager. Hun vil hjem til Ternopil vest i Ukraina for å gifte seg. På samme tog sitter fem hundre andre ukrainere.

Men til Norge strømmer det fremdeles ukrainere for å søke asyl. På en vanlig dag kommer det fremdeles over hundre ukrainere om dagen for å søke asyl i Norge.

Justisminister Emilie Enger Mehl kunngjorde nylig at det må åpnes fem nye asylmottak i uken for å hanskes med alle ankomstene, og et nytt lovforslag fra regjeringen åpner for at kommuner kan tvinges til å rekvirere eiendom for å innkvartere ukrainere.

Bakgrunnen for tilstrømningen er at Norge har de beste støtteordningene for ukrainere i Europa, samt et EU-direktiv som gir ukrainske krigsflyktninger 90 dagers frihet til å reise i Schengen-sonen. Når de 90 dagene er over, må de bli i landet hvor de befinner seg.

Det at Norge går mot strømmen i Europa på dette punktet, reiser spørsmål om regjeringen stilltiende ønsker å bruke ukrainske borgere til å kompensere for lave barnetall og lokal avfolking.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!