EUs innenriksministre er enige om å ta i bruk et massefluktdirektiv som gir kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina. Norge vurderer det samme.

– Historisk avgjørelse i EUs justis- og innenriksråd nå; EU vil gi midlertidig beskyttelse til alle som flykter fra krigen i Ukraina. EU står sammen om å redde liv, skriver EUs innenrikskommissær Ylva Johansson på Twitter.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har åpnet for at også Norge bør gi midlertidig, kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra Ukraina.

– Det er gode grunner til å bruke ordningen, sa Støre i en redegjørelse til Stortinget torsdag.

Regjeringen avventet EU
Regjeringen har imidlertid avventet beslutningen fra EU. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som torsdag ettermiddag deltok på ministermøtet i Brussel, har lovet å komme med en rask avklaring.

– Vi må se hvilken innretning dette skal ha. Dette er en krig som blir mer og mer blodig for hver dag som går, og vi vil komme raskt tilbake med en konklusjon på dette, sa Mehl til TV 2 tidligere på dagen.

Direktivet om kollektiv beskyttelse av flyktninger ble opprettet etter krigen på Balkan på 1990-tallet, men ble aldri tatt i bruk.

Det er dermed første gang i historien at EU vil gi kollektiv beskyttelse til alle som flykter fra en spesifikk krig i et land.

Rundt én million ukrainske flyktninger hadde torsdag ankommet EU-land. Den russiske invasjonen startet torsdag for en uke siden.

Vil avlaste naboland
Dersom regjeringen i likhet med EU går inn for kollektiv beskyttelse av ukrainere på flukt, vil Norge først avlaste naboland, forklarer Støre.

– I første omgang skal vi hjelpe nabolandene som har mottatt den store flyktningbølgen. De er utsatt for en enorm belastning.

– Så kan det bli snakk om å fordele flyktningene til europeiske land, og der skal Norge være ett av dem. Det forbereder vi nå gjennom utlendingsmyndighetene og i nær kontakt med kommuner, sa statsministeren til NTB tidligere torsdag.

På spørsmål om hvordan dette praktisk skal gjennomføres, viser Støre til at Norge har gode erfaringer fra 1990-tallet.

– Da går det i retning av at det er en veldig praktisk måte å gjøre det på nå også.

Ingen tallfesting
En lang rekke partier på Stortinget har tidligere krevd at flyktninger fra Ukraina får midlertidig opphold i Norge etter bestemmelsen om kollektiv beskyttelse. Tirsdag sluttet også Høyre seg til.

Høyre-leder Erna Solberg har ikke ønsket å sette et tall på hvor mange Norge bør ta imot, men trekker fram sårbare grupper.

– Gir du kollektivt opphold, må du forholde deg til de som kommer med samme begrunnelse og beskyttelsesgrunnlag.

– Vi må avhjelpe de som er særlig sårbare, kanskje hente noen som har størst utfordringer, om det er eldre, mødre med barn. Så vil det helt sikkert være noen som ønsker å være i nærområdene i håp om at de kan ha kontakt, sa Solberg til NTB torsdag formiddag.

Fremskrittspartiet ønsker på sin side å bruke den resterende flyktningkvoten på ukrainere, og vil åpne for at ukrainere kan få oppholds- og arbeidstillatelse utenfor asyl- og flyktningsystemet.

– Da legges det til rette for at man kan reise tilbake til Ukraina og være med å bygge opp landet når det blir fred, sa Frp-leder Sylvi Listhaug før EUs innenriksministre fattet sin beslutning torsdag.

– Dette er vårt nærområde, og derfor skal Norge bidra.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.