Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Foto: AP Photo/ Maya Alleruzzo, Pool, File
Israels statsminister tar et oppgjør med det han mener er overdrevne reaksjoner på rettsreformen i landet. Han mener det kun handler om en liten korreksjon til en aktivistisk domstol
Det har vært mange reaksjoner (negative) og mye spetakkel omkring de endringene Israels regjering gjennomfører i forbindelse landets høyesterett.
Opposisjonspolitikere i Israel, venstrevridde demonstranter og ikke minst den Israel-kritiske pressen i en del vestlige land har vært harde i kritikken av endringene i høyesteretts stilling.
Det har vært fremmet beskyldninger om at statsminister Benjamin Netanyahu avskaffer rettsstaten og demokratiet, og nærmest innfører et slags fascistisk styre.
Nå tar Netanyahu kraftig til motmæle mot det han mener er grove overdrivelser og rent tull.
NTB-Reuters melder om saken.
– Det er tullete å påstå at rettsreformen betyr slutten på demokratiet i Israel. Når støvet legger seg, kommer alle til å innse at det ikke er slik, sier statsminister Benjamin Netanyahu til ABC News.
Netanyahu ga flere intervjuer med amerikanske medier natt til fredag norsk tid. Overfor ABC News avdramatiserer han de endringer som gjøres i rettssystemet, og beskriver lovtillegget som en «liten korreksjon» til et domstolssystem han betegner som «aktivistisk».
Han har lenge hevdet at spesielt høyesterett i Israel har blitt en sterkt politisert (venstrevridd) institusjon som mer eller mindre lever sitt eget liv, og bidrar til å undergrave folkevalgte institusjoner.
Reformen har ført til store protester siden den vil gi mer makt til politikerne på bekostning av domstolene.
Nasjonalforsamlingen banket gjennom første del av reformen mandag, og straks etter leverte en rekke opposisjonsgrupper inn klager på lovendringene.
Ikke alle har delt motstanden mot reformen. Det har vært påpekt at det som gjøres, i praksis kun innebærer at mer makt samles hos de folkevalgte, og mindre hos en liten gruppe ikke-folkevalgte dommere.
Det argumenteres i den forbindelse med at Israel nå innfører et system tilsvarende det man allerede har i de fleste andre vestlige land, også de land som så hardt kritiserer Israels reform. Les mer om dette i sak under.
Det vil være en styrking, ikke en svekkelse av demokratiet å overføre mer makt til de folkevalgte, sies det fra forsvarerne av reformen.
«All makt i denne sal» er eksempelvis et uttrykk vi her i Norge bruker om vårt Storting, for å beskrive hvor sterkt det norske demokratiet er organisert.
Det alle motstanderne av reformen i praksis ber om, er «mer makt til dommerne i høyesterett, og mindre til de folkevalgte».
Et slikt forslag ville neppe blitt godt mottatt eksempelvis i Norge, selv om de aktuelle dommerne i øyeblikket skulle være venstreorienterte og aktivt motarbeidet en høyreorientert regjering.
På spørsmål fra CNN nektet Netanyahu å svare på om han vil føye seg dersom landets høyesterett avviser den nå vedtatte reformen.
Da oppstår i så fall en potensiell konstitusjonell krise, der ansvarsinndelingen mellom politiske institusjoner og domstolene ikke lenger er klart definert.
Vedtaket fra Knesset mandag skal opp for til behandling 7. september. Imidlertid begynner den juridiske striden allerede torsdag til uka. Da skal Israels høyesterett behandle en klage mot et lovforslag ratifisert i mars som begrenser vilkårene for å fjerne statsministeren fra vervet.
Mange vil mene at det meste av den internasjonale motstanden mot reformen, bunner i at dette er en konflikt mellom en venstreside representert ved en venstreorientert høyesterett, og en høyreside representert ved Netanyahus regjering.
Da tar store, vestlige medier og aktivister instinktivt venstresidens parti, uansett hva saken realiteter måtte være.
Les også:
Sommerlesning! Bestill i dag:
Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
