Gjesteskribent

Ultraortodokse protesterer mot en kjennelse i Høyesterett som erklærte de ultraortodokses fritak fra militærtjeneste som grunnlovsstridig. Dette var i 2012. Men fremdeles er ikke spørsmålet løst. Foto: Baz Ratner/Reuters/Scanpix

Ifølge nyhetslekkasjer fra innspurten i de israelske regjeringsforhandlingene vurderer koalisjonspartiene å foreslå en ny Basic Law som setter grenser for Høyesteretts makt i Israel.

De israelske regjeringsforhandlingene er inne i sin siste forhandlingsuke. Senest kommende tirsdag den 28. mai går fristen ut. Da må statsminister Benjamin Netanjahu enten presentere en ny israelsk regjering – eller han må melde pass og returnere regjeringsoppdsraget til Israels president, Reuven Rivlin.

• Nå er det ingen observatører som på alvor tror at statsminister Netanjahu denne gangen kommer til å mislykkes. Men mediene i Israel har de siste dagene slått stort opp et knippe lekkasjer fra den pågående forhandlingsprosessen. De handler (som en kunne vente) om tilsynelatende uløselige problemer koalisjons-partnerne imellom. Men siden medieflertallet i Israel er så massivt partisk i disfavør av Netanjahu er det vanskelig å bli helt sikker på hvor mye av det som lekkes som primært er ønsketenkning fra journalister – og hvor mye som inneholder politiske realiteter.

• Det israelske valget fant sted den 9. april. Valgresultatet viste at Netanjahu hadde ryggdekning for regjeringsdannelse fra 65 av de 120 folkevalgte i Israels parlement Knesset. Netanjahus eget parti Likud, er et sentrum-høyre-parti. Ved siden av Likud består koalisjonen av sentrumspartiet Kulanu, det høyreorienterte russiske innvandrerpartiet Jisrael Beityenu, og de tre religiøse partiene. Det religiøse partiet Sjas er sentrumsorientert. Thora-unionen UTJ er forholdsvis høyreorientert. Og Høyre-unionen URWP er en union av såkalte nasjonal-religiøse småpartier.

• Alle israelske velgere er vel kjent med en eksisterende konflikt-sak mellom disse partiene: spørsmålet om obligatorisk verneplikt for unge menn som studerer Thoraen, Moseloven, på heltid. Tradisjonelt har slike ungdommer fått fritak. (Og i parentes bemerket: en del militære offiserer har tradisjonelt vært vel fornøyd med å slippe å ta imot dem, siden heller mange er nokså klossete i rollen som soldater.)

• Men et par av de sekulære partiene har for et par år siden fått medhold i israelsk Høyesterett for opphevelse av et tidligere vedtaki saken. Det russiske innvandrerpartiet Jisrael Beitenu har stått hardt på dette kravet, mens de tre religiøse partiblokkene har kjempet hardt imot.

• Observatører flest tror likevel at statsminister Netanjahu kommende tirsdag vil vise seg å ha funnet en eller annen komprimissløsning mellom disse to standpunktene. Noen flere unge thora-studenter vil kanskje måtte avtjene verneplikt. Men mange vil fremdeles få fritak.

• De siste dagene er det imidlertid blitt mye oppstuss om en annen konfliktlinje under regjeringsforhandlingene: spørsmålet om Høyesteretts adgang til å kansellere de folkevalgte lovgivernes lovvedtak. 

• Israel har ikke noen egen Grunnlov, slik som Norge. Men Israel har et knippe lover som er definert som Basic Law. I prinsippet har Israel maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt slik som i de fleste andre demokratiske land, inkludert Norge.

• Men for et par årtier siden hadde Israel en aldeles fremragende jurist i rollen som Høyesterettsjustitiarius. Han het Aharon Barak. Og han knesatte i et knippe kjennelser en juridisk teori som gir Høyesterett adgang til å overprøve både lovgivernes lover og regjeringens styringsvedtak – ut fra en type juridisk skjønn. Etter Aharon  Baraks tjenesteperiode har Høyesterett i Israel videreført samme linje og kansellert et ikke ubetydelige antall vedtatte lover og klubbede regjeringsvedtak.

• På høyresiden er det en utbredt oppfatning at Høyesterett i Israel nå er urimelig sterkt venstrevridd.

• Den siste uken har heftige medielekkasjer i Israel hevdet at Netanjahu forhandler med de andre koalisjonspartnerne om en endring av Basic Law, som gir de folkevalgte rett til å overprøve slike høyesterettskjennelser.

• De samme lekkasjene har handlet om en ting til: Netanjahu skal angivelig ha bedt koalisjonspartnerne om tilslutning til å gjeninnføre en lov fra 2005 som ga alle folkevalgte i Knesset automatisk immunitet mot kriminal-etterforkning. Med mindre et flertall av de folkevalgte i hver enkelt sak opphever immuniteten.

• De israelske mediene mener å vite at Netanjahu i denne saken tenker på seg selv. For den israelske regjeringsadvokaten, Avikhai Mandelblit,  kunngjorde i februar at han vurderer å reise tiltale mot Netanjahu for økonomisk tillitssvikt i to saker og korrupsjon i en tredje sak. Netanjahu har svart at alle anklagene er falske og at israelsk økokrim, politiets Unit 433, er drevet – ikke av ekte politi-etterforknings-motiver – men av bakenforliggende venstrevridde politiske motiver.

• Israelsk politi og påtalemyndighet er i et par tidligere saker faktisk blitt tatt på fersk gjerning i å være styrt av venstre-politikk i stedenfor av straffeloven. Til og med i en sak som var løst relatert til Netanjahu-saken – ble en statsadvokat og en ung tingrettsdommer for noen måneder siden avslørt mens de forhåndsavtalte et domsutfall via SMS, før det fatiske møtet i Tingrettren. «Husk å se overrasket ut når jeg sier dette i retten», skrev påtalemyndighetens advokat. Og Tingrettsdommeren svarte: «Jeg er ganske god til å se overrasket ut». Begge har mistet jobben i det israelske rettssystemet.

• Men Netanjahus poeng er at det er lignende typer falsk rettshåndhevelse som egentlig er ute og går i økokrim-saken mot ham. Det avvises kontant av politiet og mange pressefolk. Men Netanjahus syn er aldri blitt gjort til gjenstand for egen uavhengig etterforskning.

• I går kom det en ny vri i medie-lekkasjene om den rollen immunitets-spørsmålet eventuelt spiller, nå mens regjeringsforhandlingene i Israel går mot slutten. Mediekollektivet mente i går plutselig å vite at Netanjahu hadde gitt opp forsøket på å få koalisjonen sin med på å gjeninnføre immunitets-loven som ble opphevet i 2005.

• Til gjengjeld satser Netanjahu nå desto sterkere på å få på plass en ny Basic Law som gir de folkevalgte i Knesset muligheten til å overprøve Høyesterettskjennelser som setter til side lovlig fattede vedtak.

• Det er ikke utenkelig at dette siste kan være en troverdig nyhets-lekkasje. For de folkevalgte er som kjent valgt av folket i direkte valg. Mens høyesterettsdommere aldri er folkevalgte. 

• Som Netanjahu selv sa denne uken: Det er viktig for Israel å ha dyktige dommere med høy fagkompetanse og solid integritet. Men ingen må tenke at høyesterettsdommere er, eller bør være, allmektige.

• Om mindre enn en uke kommer altså sluttresultatet av de israelske regjeringsforhandlingene, Sannsynligvis får vi da også høre hva som eventuelt måtte være blitt avtalt i regjeringsplattformen om mulige grenser for Høyesteretts makt i Israel.

Tidligere publisert på P7 Kristen Riksradio den 23.05.2019.

 

 

 

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.