Sakset/Fra hofta

Bekymrede miner…

De tradisjonelle partiene i Europa har fått et problem. Det har også de tradisjonelle mediene. Partiene på høyresiden er i medvind. Det fremstilles som noe bortimot en naturkatastrofe.

Det er med (svært) alvorlige ansikter og bekymrede miner at Dagsnytt 18 i NRK informerer om situasjonen forut for EU-valget kommene helg (23.–26. mai). Partier på høyresiden ligger nemlig an til å gjøre et godt valg i det ene landet etter det andre. Både i Italia, Frankrike, Spania, Polen, Ungarn, Nederland, Sverige – og ikke minst i Storbritannia seiler slike partier nå frem.

Felles for dem er at de er kritiske til de tradisjonelle partiene som i lang tid har dominert politikken i EU, det vil si den kristen-konservative blokken og den sosialdemokratiske blokken. Disse to grupperingene har i tilnærmet fred og ro fått skalte og valte som de vil med Europa i årtier, tilsynelatende uberørt av stemningene i sine egne befolkninger.

Hva skjer her, a?

Dette er i ferd med å endre seg nå. Europas befolkning har rett og slett fått nok, og nasjonale proteststemmer har blitt så sterke at de høres inn i de dypeste korridorer og kott i Brussel. Det velgerne tidligere opplevde som «uinteressante valg» til EU-parlamentet, har nå brått fått ny interesse. Vanlige velgere i en rekke europeiske land har fått troen på at de nå endelig kan røske opp i det inngrodde EU-systemet.

Førstemann ut i Dagsnytt 18s «bekymringskavalkade» var NRKs Europa-korrespondent Philip Lote. Han befinner seg i Paris, og forteller med gravalvor i røsten om at det i Frankrike ser ut til å være helt jevnt mellom høyresidens EU-kritiske Marine Le Pen og den EU-vennlige president Macron. Det positive sett med Lotes øyne, er at dette kan føre til økt oppslutning om valget.

Men norsk venstreside har fått et temmelig interessant dilemma i forbindelse med alt dette. Og norsk venstresides problem er som kjent automatisk også NRKs problem. For på den ene siden har venstresiden her hjemme konsekvent vært imot EU, og på den andre siden er de minst like store motstandere av de partier og mennesker som nå fronter nettopp EU-motstand i Europa. Hm, dette ble vrient, dere. Det blir derfor noe litt halvhjertet og vagt over Lotes og NRKs formidling rundt dette. For hva skal de egentlig mene nå?

La oss snakke om høyrepopulisme

Programleder Espen Aas finner en løsning, og får debatten inn på rett spor med spørsmålet:

«Hvor stor innvirkning vil høyrepopulistiske partier ha på EU om de gjør et brakvalg?»

(Ja, la oss passe på å benytte begrepet «høyrepopulistiske partier», slik at seerne får hjelp til å forstå at dette er noe å være skeptiske til. For sikkerhets skyld benyttes også merkelappen «ytre høyre».)

Enda en med bekymret mine…

Dette skal først besvares av Guri Rosén, førsteamanuensis ved det som nå heter OsloMet (høyskolen som ved et trylleslag ble forfremmet til universitet, for øvrig der hvor Lars Gule også arbeider). Rosén og programleder Espen Aas har en jovial tone rundt temaet, de er på bølgelengde. Rosén skal dog ha for å fremstå velinformert, og hun leverer en del relevante betraktninger om spillet i EU-systemet.

Men selvsagt formidler hun et overordnet syn om at dette er partier som strengt tatt ikke hører hjemme i en «seriøs» politisk sammenheng som EU-parlamentet. Det blir fort kaos og rot, skal vi tro.

Frisvold inne i varmen

Nestemann inn er den mangeårige EU-forkjemper Paal J. Frisvold. Han er tidligere leder for Europabevegelsen i Norge, nå redaktør for det temmelig marginale nettstedet europeiskpolitikk.no.

Aller mest bekymret mine…

Frisvold har i utgangspunktet aldri vært noen favorittgjest i NRK, da man på Marienlyst som nevnt ikke har delt hans dype kjærlighet til EU. Men det hjalp litt da Frisvold fikk rollen som Bellonas mann i Brussel, og dermed kunne benyttes til å spille inn «riktige meninger» om EUs klimavisjoner. Da var man på samme lag.

Nå er formodentlig håpet at han kan bidra med å dele litt god skepsis til høyresiden. I så måte leverer Frisvold delvis som forventet, ved å krydre sine innspill med uttrykk som «høyrepopulistisk vind som blåser over Europa» osv. Det er som hentet fra en sending med Ole Torp. Frisvolds lett visne språkblomster er kombinert med et ansiktsuttrykk som minner om en lege som forkynner budskapet om svært alvorlig sykdom. Seerne skal forstå at dette med høyrepopulistene og deres «vinder» er farlige greier. Vi må være på vakt, vi må passe på.

Men også Frisvold har en del nøkterne vurderinger rundt det kommende valget som er vel verdt å høre på, han har ikke sittet en mannsalder i Brussel uten å få en viss innsikt i hvordan dette systemet fungerer.

Vinn-vinn for mediene

Så langt har vi kun fått en liten smakebit av det som vil komme fra norske medier når resultatene fra valget er klart om noen dager. For blant annet NRK er dette antagelig en vinn-vinn-situasjon. Går det bra for høyresiden, er det tid for å kjøre på med dommedagssaker og «advarsler». Det er godt stoff. Går det ikke så bra for «høyrepopulistene», da kan man kalle inn venstre-kommentariatet til å juble over at «faren er over, ytre høyre er på retur i Europa».

 

Kjøp t-skjorten «for en bilfri & varmere by» her