Sakset/Fra hofta

I Dagsnytt 18 i NRK fredag var premisset at det nærmest var djevelen selv som hadde tatt turen til Norge. Debatten som fulgte ble da også noe bortimot en parodi.

I anledning Nordiske Mediedager i Bergen, var Dagsnytt 18 på plass i Bergen, med de to drevne programlederne Sigrid Sollund og Espen Aas. Et av temaene ble naturlig nok det tidligere intervjuet med Steve Bannon. Som utgangspunkt for debatten stilte man følgende spørsmål: «Steve Bannon: Hva lærte vi?».

Troll som sprekker

Tre debattanter var invitert til studio, og de tre representerte et temmelig påfallende utvalg. Den første ut var Arbeiderpartiets varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Gjett én gang hva hun synes om Bannon og hans politikk?

Vel, Gunaratnam skal i hvert fall ha ros for at hun faktisk tok avstand fra forsøkene på å hindre «slike» som Bannon å komme til orde. Det er en grunnholdning hun fortjener ros for, selv om akkurat det synspunktet i og for seg burde være en selvfølge for en sentral politiker i et demokratisk land.

Kamzy Gunaratnam innledet sitt resonnement med å si at hun syntes talen hadde vært «kjedelig», og at hun ikke orket å høre mer enn ca. 70 % av den. Hun fikk videre «bekreftet sine mistanker» om hva Bannon står for. Ifølge Gunaratnam kan man lære noe av Bannons teknikker, og selv benytte dem til å fremme «våre» verdier. Hva mener hun med «våre» verdier?  Er det Arbeiderpartiets verdier hun snakker om? Ingen av programlederne finner grunn til å spørre om det.

Senere i debatten ga hun så uttrykk for at det er bra å slippe til «ekstremister» i offentlig debatt, det bidrar nemlig til at «troll sprekker i sola». Debatten etterlot jo ingen tvil om at Bannon er et troll, den saken var som kjent avklart på forhånd.

Amerikansk høyreside som «interessefelt»

Nestemann ut i debatten var en skribent og jusstudent ved navn Tarjei Ellingsen Røsvoll. Grunnen til at denne for allmenheten temmelig ukjente størrelsen fikk slippe til, var angivelig at han har amerikansk høyreside som «sitt interessefelt».  For Dagsnytt 18 er det kanskje ensbetydende med tung kompetanse på området? Vi seere ble ikke ubetinget overbevist om at så er tilfelle.

Røsvoll mente at Bannon aldri burde vært invitert, og at han i intervjuet fremsto som en polert og uekte utgave av seg selv. Dette er veldig farlig, ifølge Røsvoll, for Bannon kan på det viset «lure» intetanende norske seere til å ville bli bedre kjent med hans politiske ideer.

Jusstudenten og skribenten var åpenbart bekymret på vegne av vanlige, norske seere der ute som ikke har samme livserfaring og visdom som han selv, og som derfor står i fare for å lokkes inn i en form for politisk ondskap de ikke forstår rekkevidden av. Da er det jo nyttig at slike som Røsvoll er på plass for å veilede den uopplyste allmenheten gjennom et vanskelig, politisk landskap.

Programleder Sigrid Sollund stilte to ganger i løpet av debatten spørsmålet om det virkelig kan være nødvendig å invitere Bannon for å bli kjent med hva han står for. Det kan vel holde med et søk på Google eller Youtube for å finne ut av det?

Vi tror knapt det vi hører. Mon tro om hun fremover vil benytte samme logikk overfor de mange gjester fra SV som ukentlig gjester Dagsnytt 18. Man kan vel like godt Google hva Audun Lysbakken mener om saker og ting, da? Hvorfor invitere ham til å snakke selv?

Men dette er tanker som harmonerer godt med Tarjei Ellingsen Røsvolls syn på saken. Han ser det som bortkastet tid å høre på Bannon. Det er bedre å lese hva andre kilder (formodentlig på venstresiden?) har skrevet om ham og hans meninger. Det gir all den informasjon som er nødvendig.

Han avslutter sitt bidrag i debatten med å si at det «etter intervjuet med Bannon var unison enighet i Dagsrevyen om at man ikke fikk noe som helst ut av det». For Røsvoll er det dermed bevist at det var et unødvendig besøk. Han reflekterte ikke noe over at de meningene som ble vist i Dagsrevyen, muligens hadde noe å gjøre med hvilket utvalg av mennesker som ble spurt. Man kan også undres på om dette er en type bevisføring han har tenkt å ta med seg på sin vei etter jusstudiet?

Den farlige sjarmøren

Siste aktør i komedien var rektor ved universitet i Bergen, Dag Rune Olsen. Han har prisverdig nok, i likhet med arbeiderpartipolitiker Kamzy Gunaratnam, tatt til orde for at det ville være galt å avvise Steve Bannon. I forbindelse med Olsens replikker passer programlederne på å trekke en parallell til det å invitere «holocaustfornektere», så ingen skal være i tvil om hvordan Bannon bør oppfattes.

For Olsen ble det først og fremst viktig å distansere seg selv fra alt som har med Bannons meninger å gjøre. Det er trolig et fornuftig steg med tanke på videre karriere i utdanningssystemet i det norske demokratiet.

For ham handlet dette om å studere Bannons bruk av medier og politiske strategier.  Olsen var også opptatt av å lære om medier med «et helt annet forhold til fakta enn det tradisjonelle medier har». Han påpekte at Bannon kunne virke sjarmerende, noe som bare gjorde det hele enda mer «farlig».

Da var det tid for å runde av, og alle de tre debattantene og programlederne var trolig skjønt enige om at det hadde vært en god debatt. Hva seerne tenkte, er neppe så viktig.

Hva lærte «vi»?

Det innledende spørsmålet var altså «Steve Bannon: Hva lærte vi?». Når NRK benytter uttrykket «vi», ville det være naturlig å tro at man snakker om og til befolkningen generelt. Men slik er det åpenbart ikke i Dagsnytt 18. Her er det venstresiden som i all hovedsak inviteres for å belyse temaer, og  det er seere på venstresiden man snakker til. Det er rett og slett venstresiden som er NRKs «vi». Bedre kunne vi ikke fått det demonstrert enn i denne liksom-debatten.

For hvor var de stemmene som faktisk mener at Bannon har interessante synspunkter på amerikansk og internasjonal politikk, det er da utvilsomt en god del? Hvor er de som rett og slett er enige med Bannon i det han står for? Og hvor var de som mener det er galt å beskrive Bannon som ekstremist, og fullstendig meningsløst å bruke begreper som «fascist», «antisemitt» osv? Sist men ikke minst – hvorfor serverer Dagsnytt 18 nok en gang en slik kraftløs, ensporet og uinteressant debatt?

 

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!