Kommentar

Stadig flere liberale debattanter og politikere viser totalitære tendenser. Hvorfor er det om å gjøre å stoppe kjeften på meningsmotstanderne?

«Lytt til dem som har noe på spill. Våg å trekke noen grenser», sier Bjørn Stærk. Han sikter til «minoritetene». Hensynet til dem tilsier at vi  må «trekke noen grenser», les: undertrykke et bestemt politisk syn.

Når vinden blåser gjelder det å snu kappen den riktige veien. Det er en øvelse Stærk etterhvert har lang erfaring med.

Bjørn Stærk er spaltist og forfatter. I en kronikk i Aftenposten forsvarer han sin boikott av en ytringsfrihetsdebatt på Nordiske Mediedager fordi Steve Bannon skal intervjues på samme konferanse.

Jeg har nesten ikke hjerte til å fortelle ham at Bannon nå også kommer til Oslo – invitert av Document.

– Bannon vil bygge Europa på minoritetenes «knuste kropper»

Stærk skyver «minoritetene» foran seg: «Det er tross alt på deres knuste kropper Bannons venner ønsker å bygge sitt nasjonalistiske, antiislamske og illiberale Europa.»

Knuste kropper..? Hva mener Aftenposten med å slippe slikt gjennom? Har man sluttet å veilede og rådgi sine bidragsytere? Debattredaktør Erik Tornes..?

Stærk har tidligere ment at antirasistene er irrelevante «fordi farlige ideer best møtes med åpen debatt. Men etter å ha sett hvordan det gikk med alle disse åpne debattene, har jeg kommet til at vi trenger dem (antirasistene) likevel.»

Hva har dette med Bannon å gjøre? Stærk antyder at Bannon er rasist, men gjør intet forsøk på å underbygge det.

Forøvrig er ingen i nærheten av å være så frenetisk opptatt av hudfarge og rase som «antirasistene». Der stiller de i egen divisjon.

Postulater, blottet for argumenter

Bjørn Stærk lirer av seg noen selvfølgeligheter om «hvor verdifulle åpne debatter kan være, hvis man er villig til å argumentere saklig og lytte til saklige motargumenter. De kan være så verdifulle at de rett og slett får deg til å endre mening.»

Kronikken hans er spekket med selvgratulerende feelgood-postulater, men blottet for argumenter. Det er pinlig for Aftenposten at man publiserer så tynn suppe:

«Jeg har argumentert for ytringsliberalisme. Samtidig har jeg prøvd å forstå hvorfor antirasister er uenige med meg. Jeg har kommet til at deres ideer forklarer høyreradikalismens vekst de siste årene bedre enn ytringsliberalernes ideer.

Jeg er for eksempel enig med dem om at radikale ideer vinner gjennom å fremstille seg som et legitimt ytterpunkt. Det har noe å si hvem du løfter frem. Det finnes ingen nøytrale debattarenaer som bare gjenspeiler samfunnet uten å påvirke det.

 De har også rett i at debattene om islam, innvandring og nasjonalisme ikke bare handler om fakta, men også om normer og moral. Og de minner oss om at det står mer på spill for minoriteter enn for etniske nordmenn som meg og Rolness.

Hvem eller hva er det han snakker om? Det er innhyllet i tåke. Hva er «høyreradikalismens vekst»? Hva består den av? Hvor trekker Stærk grensene?

Hva er problemet med «høyreradikalismens vekst»? Vi får ikke svar, ikke i Stærks tekst. Han er mest opptatt av å trekke grenser, og å plassere seg selv i et slags sentrum: problemet er «de andre», dem han definerer som «radikale». Oss og dem.

De stakkars minoritetene

Atter en gang handler det om de stakkars minoritetene: Antirasistene «minner oss om at det står mer på spill for minoriteter enn for etniske nordmenn».

Ja, for det står jo ingenting på spill for etniske nordmenn når 10 prosent av innvandrerkvinner fra Somalia jobber fulltid, ikke sant? Det står ingenting på spill for velferdsstaten, eller hva? 70 prosent av all grov voldskriminalitet i Oslo begås av av personer med innvandrerbakgrunn, men det står ingenting på spill for etniske nordmenn? Alvorlig talt.

Seks somaliere ble nettopp dømt i Oslo tingrett for syv voldelige ran begått mot «etniske nordmenn», barn faktisk, men det står ikke særlig mye på spill for etniske nordmenn, eller hva Stærk? Jeg fulgte rettssaken. Du kunne ha lest mine reportasjer fra retten, Stærk, da hadde du fått vite litt om hva som «står på spill». Enda bedre: du kunne følge noen rettssaker selv. Få førstehåndskunnskap om voldskriminaliteten i landet ditt, og slutte å synse så mye.

Intellektuell latskap

Bannon driver med en form for kynisk aktivisme som er vanskelig å avkle, ifølge Stærk. Hva slags «kynisk aktivisme» det er snakk om får vi ikke vite. Akkurat som når det gjelder Trump er det mer enn godt nok å slenge ut ubegrunnede påstander. Det er riktig at slike lettvintheter går rett hjem hos store deler av norsk offentlighet – og sikkert hos brorparten av Aftenpostens lesere. Men dette er en form for intellektuell latskap som etterlater en flau smak i kjeften.

Den politikken Bannon har bidratt til i USA og nå ønsker å fremme i Europa «har satt ham i vanære», skriver Stærk. Javel? Vanære høres jo ikke bra ut. Men igjen: hva «vanæren» består i blir ikke forklart. Derimot er Stærk overbevist om at dette er en politikk som «uunngåelig ender opp med overgrep mot minoriteter og angrep på den saklige, åpne offentligheten».  Det males opp skremmebilder som er solid festet i den tynne luft.

Det var ikke lett å støtte boikotten, skriver Stærk. Han er usikker på «hvor grensen bør trekkes på en konsistent måte.» Men han er ikke lenger redd for å prøve:

«Vi prøvde å gjøre dette på den ytringsliberale måten, slik jeg foreslo for noen år siden, og det fungerte ikke. Så nå prøver jeg å lytte til minoritetene som har noe på spill. Ikke for å gi dem vetorett, men fordi jeg tror de ser en del ting klarere.»

Hva er det de ser klarere? Ingen svar.

«Folk flest» er ikke bekymret for innvandring. De tar feil.

Stærk trøster seg med at i Norge har «slike miljøer» dårlig grobunn, fordi «folk flest er blitt mindre bekymret for innvandring».

Innvandring fra ikke-vestlige land gir høyst reell grunn til bekymring. Kostnadene er astronomiske og voksende. Fortsetter vi på denne galeien, tar vi før eller siden fullstendig knekken på velferdsstaten. Hva hjelper det da at halvparten av respondentene i IMDIs integreringsbarometer ikke forstår det? Det er en knallhard økonomisk realitet. Så kan man gjøre som Stærk; trøste seg med at «folk flest» er blitt mindre bekymret for innvandringen. De er dårlig informert. De tar simpelthen feil. De leser trolig Aftenposten og ser på NRK.

Forøvrig gir flere av disse målingene verdiløse svar når alle innvandrere sauses sammen. Hva har en ingeniør i geoteknikk fra Huston felles med en analfabet fra landsbygda i Afghanistan?

Ytre høyre «en voldstrussel»

Men hvorfor mase med fakta?

«Ytterfløyen er nok mer en voldstrussel enn en politisk trussel. Men de lykkes iblant med å slite ut og skremme hatobjektene sine, mens den moderate høyresiden later som ingenting. I land hvor slike miljøer har fått politisk makt, bruker de den til å innskrenke offentligheten.»

Stærk går selv inn for å innskrenke offentligheten, men den eneste trusselen mot den samme offentligheten kommer fra «ytre høyre». Ja, ja.

Men altså: høyrefløyen er en voldstrussel. PSTs trusselvurdering støtter ikke et slikt syn. De sier imidlertid dette om venstreekstreme:

«Det vil fortsatt være få venstreekstreme grupper i Norge. Samtidig har det vært en økt rekruttering til enkelte av disse gruppene det siste året. Gruppene er også blitt mer aktive og voldelige, noe som har ført til en markant økning i deres utøvelse av politisk motivert vold rettet mot motstandere. Disse trendene vurderes å fortsette i 2019».

NRK påpekte i november at venstreekstreme det siste året har stått bak 13 voldshendelser mot nazister eller personer knyttet til ytre høyre. Der har du noen av de mest innbitte antirasistene dine, Stærk. De gode haterne.

Antirasistenes plan er å bevare mangfoldet, mener Stærk: «At minoritetene blir lyttet til, de også. De krever bare at vi gir mindre plass til ideer vi vet fra historien er farlige, og at vi møter dem på en mindre naiv måte.»

Bannon er altså farlig. Hva er det han har sagt som er så skummelt? Minoritetene krever mindre plass til «farlige ideer». Hvilke minoriteter? Hvem er det som krever dette?

Med andre ord: Hvem er det som ikke tåler å bli motsagt, som ikke tåler at meninger brytes mot hverandre?

Svaret er kort: Bjørn Stærk.

Han sier det rett ut: «Altså er det ikke plass til alle lenger, men det var det ikke før heller.»

Kronargumentet: De er hatere

Stærk kommer med kronargumentet: Mine meningsmotstandere er hatere. Da kan de bare gå og legge seg under en stein i skogen, ikke sant? Hvem har vel sympati med en hater?

«I en liberal offentlighet kan vi ikke kaste bort plass på etnisk og religiøst hat. Og vi kan ikke behandle kyniske aktivister som om de var journalister.»

Men vi skal kaste bort tiden på illiberale meningsterrorister som Stærk? Som ønsker å undertykke synspunkter han ikke liker?

Stærk vil «velge bort enkelte debatter og vende ryggen til bøllene».

Jeg vet hvem jeg vil vende ryggen til: slike som går inn for no-platforming, slike som vil kneble sine meningsmotstandere.

Slike som Stærk.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her


Les også

-
-
-
-
-