Sakset/Fra hofta

 

EU-valget har gitt mediene en del utfordringer. Ikke bare må man fortelle at sosialdemokratiske og venstreorienterte partier stort sett går kraftig tilbake. Man må også prøve å forklare at partier på den vemmelige høyresiden gjør det bra.

Hjemlige medier som NRK, TV2 og andre har hatt hendene fulle med EU-valget de seneste dager. Ikke bare må man rapportere hva som faktisk skjer, i form av konkrete resultater, valg, mandater og personer hit og dit.

Enda viktigere synes det å være å få pakket det hele inn på rett måte, i tråd med det grunnsyn disse kanalene er så opptatt av å formidle. Så til utfordringene:

Utfordring nr. 1: Venstresidens fiasko

Både sosialdemokratiske partier og tradisjonelle partier lenger til venstre har gjort et dårlig valg i hele Europa. Noen vil kalle det en fiasko. Men det uttrykket benyttes ikke i norske medier. Her handler det om at det er «en jobb å gjøre» fremover.

Det kan virke som om man er opptatt av å motvirke at denne nedgangen for venstresiden kan få en smitteeffekt i Norge. Her går det som kjent forbausende bra for de ekstreme venstrepartiene Rødt og SV.  Mens Arbeiderpartiet ser ut til å ha stanset fallet mot avgrunnen, og stabilisert seg på en oppslutning noe over 25 %. Mye tyder på et sterkt kommunevalg for rødgrønn side til høsten. La nå ikke noe få forstyrre dette, da!

Derfor gjøres det et nokså lite nummer ut av venstresidens elendige valg i Europa, spesielt slipper sosialdemokratene billig unna. La oss heller snakke om noe annet. Og hva er vel da mer naturlig enn å rette søkelyset på det som er VIRKELIG farlig:

Utfordring nr. 2: Høyresidens fremgang

Dette er en vrien nøtt for redaksjonene. Løsningen synes å være en miks av ulike virkemidler. For det første kan man jo hevde at det ikke har gått SÅ bra for disse høyrepartiene, ja, mange hadde trodd at det skulle gått bedre. (En fremgang fra 10 til 15 % for disse partiene, dvs. 50 %, er da ikke så mye å juble for?).  Eller som det gjennomgående sies av både inviterte kommentatorer og av reporter Elin Sørsdahl i TV2:

-Det kommer ikke til å bety så mye som «man fryktet».

Det naturlige «man» skal føle for disse partiene, er altså «frykt» for at de skal gjøre det godt i valget. Det forblir uklart hvem «man» er, men det er trolig alle normale, gode mennesker, inkludert det som finnes av journalister og pressefolk.

Minst like viktig er det hvordan høyrepartiene omtales, hvilke merkelapper man fester på dem. Det kan forhåpentligvis bidra til at «folk flest» forstår at dette er fæle greier. Her er det få hemninger hos journalistene, og det går stort sett i de følgende begreper:

-Høyrepopulister -Ytre høyre  -Høyreradikale -Innvandringsfiendtlige  -Populister

-Islamofobe (benyttet av NTB).

Slemme og snille partier

Hvorfor disse merkelappene? Hadde det ikke holdt å snakke om «partier på høyresiden», «høyreorienterte partier» eller andre mer balanserte betegnelser?

Vi har ikke hørt noen tilsvarende fargede begreper i omtalen av partier på venstresiden eller av miljøpartiene, til tross for at dette er partier som er temmelig ekstremistiske på mange områder. Men de er altså ikke partier «man» trenger å «frykte». De er snille.

NRK Dagsrevyen intervjuer mandag en person ved navn Nazanin Sepheri, rådgiver i det svenske Vänsterpartiet (Sveriges svar på SV, bare enda litt lenger til venstre, et parti som har gjort det svært dårlig i EU-valget). Hennes fokus er ikke egen fiasko, men hvordan man nå må arbeide («har en jobb å gjøre») for å demme opp for «Ytre høyre» fremover.

I samme sending hører vi den franske velgeren Claire Clement beklage at «Ytre høyre» har gjort det bra, og hun «håper at vi kan komme oss ut av det».

Ingen motstemmer presenteres. Ingen «vanlige» velgere er visstnok tilfreds med at høyresiden har gjort det bra.

Takk og lov: Det grønne lyspunktet

Heldigvis er ikke alt bare trist og leit for nyhetsformidlerne i de store mediene. For de grønne partiene har gjort et meget godt valg, og de er som kjent på riktig side. Ja, de er jo rett og slett et favorittparti for store deler av pressekorpset, ifølge meningsmålinger foretatt på Nordiske Mediedager nylig.

Intervjuer med jublende representanter for det tyske miljøpartiet «die Grünen» sørger for at det formidles en strime av lys til de tusen TV-sofaer i Norge.

Det positive hovedbudskapet til norske seere uttrykkes klart av lederen for die Grünen i Tyskland, Annalena Baerbock:

-Over hele Europa står de grønne sterkt!

Så ikke fortvil, det finnes håp.

Avslutningsvis kan vi ikke la være å sitere TV2s reporter Øystein Bogen i Storbritannia, der han oppsummer det svake valgresultatet for det konservative partiet på følgende måte:

«I antall mandater har de gått tilbake med 500 % prosent».

Det får´n si er solid tilbakegang, ja.

De grunnleggende matematikkunnskapene hos norske journalister har vel heller ikke utviklet seg særlig bra?

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her!