Sakset/Fra hofta

Theresa May hadde strengt tatt ikke behøvd å gå til valg. Hun hadde allerede flertall i parlamentet. Men i lys av Brexit-forhandlingene som starter om få dager, så ville hun ha en så sterk plattform som mulig for et best mulig forhandlingsutgangspunkt. Og alle målinger tilsa at de konservative ville øke sin oppslutning og dermed rydde usikkerhet av banen. Det var liten grunn til å tro at hun gikk til valg for sin egen del.

Jeremy Corbyn hadde klort seg fast som leder av Labour og nektet å avgå da selv hans eget parti ville kvitte seg med ham. Hans imøtekommenhet for «frihetsforkjempere» av alle slag (som IRA og jihadister) blir normalt møtt med stor skepsis. Han lokker med penger han ikke har og hans nestleder Diane Abbott kjørte nesten hele valgkampanjen hans i grøfta med det ene forferdelige intervjuet etter det andre. Og det var ingen indikasjoner på at Labour ville vinne nok valgkretser til at de kunne få flertall.

Ingen grunn til å juble med mindre man ønsker seg et svakt og splittet Storbritannia.                          REUTERS/Darren Staples

 

Man undres jo hvor mye bedre Labour kunne gjort det uten Diane Abbott.                       REUTERS/Hannah McKay

Resultatet mens vi venter på siste valgkrets: De konservative 318, Labour 261, SNP 35, Lib Dem 12, DUP 10 og de Grønne 1.

Kartet er blått, men Labour holder stand i byene og fikk i tillegg drahjelp av tidligere UKIP-velgere.

Så selv om de konservative fikk 57 flere mandater enn Labour, så var det ikke nok til å vinne majoriteten hvor de trengte 326.

Jeremy Corbyn gjorde en god valgkamp, det er ingen tvil om det, selv om han måtte stanse Diane Abbott etter hennes utallige brølere på direktesendinger i TV og radio. Og Theresa May gjorde en tilsvarende dårlig valgkamp. Mange velgere ble forbannet da hun ikke ville delta i en paneldebatt på TV. Slikt straffer seg.

UKIP-velgerne fordelte seg overraskende mellom Labour og de konservative. Med tanke på hvor viktig Brexit var for dem, så ville man ha trodd at de ønsket å støtte de konservative slik at grunnlaget for Brexit ble best mulig. Men, nei.

Corbyn har ikke noe sterkt mannskap rundt seg, han er et one-man-show. Det har han da også vist ved å reise rundt i landet for å samle akkurat så mye støtte til at han kunne ta nok mandater til å skape ustabilitet for landet. Og kanskje også en ny folkeavstemning om Brexit? Strategisk sett smart for Corbyn, men elendig for landet ettersom pundet falt umiddelbart da resultatet ble klart.

An ETX Capital trader reacts as he watches the results for Britain’s election in London, June 8, 2017. REUTERS/Clodagh Kilcoyne

Nick Clegg, som tidligere var leder for Liberaldemokratene, tapte i sin valgkrets og mistet dermed plassen i parlamentet. Men han blir sikkert tildelt en lordetittel så han kan fortsette i House of Lords. De blir som regel det.

Ut med Cleggers. Men han greier seg nok – har jo så mange gode Remain-venner .

Skotske Alex Salmon som i sin tid ledet kampanjen for et uavhengig Skottland tapte også i sin valgkrets. Hele SNP (Scottish National Party) gikk litt overende i dette valget, forresten. De tapte flere mandater til Labour, men aller mest til de konservative. Og bra var det for folk var lei av Sturgeons skotske gjeng på 56 mandater som bedrev avstemningssabotasje i parlamentet ved enhver anledning. Nå er de redusert til 35. Og håpet om et uavhengig Skottland er lagt på is.

Det så lystigere ut for Salmon og Sturgeon i 2013.     REUTERS/Russell Cheyne

DUP’ene (Democratic Unionist Party) fra Nord-Irland skal vi få høre mer om fremover. Theresa May kan kanskje få istand et samarbeid med dem. De var i det minste for Brexit. Deres 10 mandater er nok til skape en koalisjon med flertall.

Men alt i alt så har alle tapt i dette valget. Ikke minst landets innbyggere.

Knivene slipes for Theresa May. Hvor lenge kan hun holde?     REUTERS/Toby Melville

The Times