Sakset/Fra hofta

Resultatet av EU-valget i Storbritannia blir veldig tydelig når man fremstiller det på et kart. EU-valget fungerte mer eller mindre som den 2. folkeavstemningen som så mange udemokratiske politikere har ment var nødvendig. De fremstilte det som et «bekreftelsesvalg» – a confirmatory vote. Vel, nå har de fått det. Og de liker det dårlig. Det er Brexit over det ganske land, med unntak av Skottland som stemmer på SNP uansett hva det er snakk om.

Den tidligere konservative politikeren Ann Widdecombe, som gikk over til Brexit-partiet, sa at de hadde gått til EU-valget med kun én sak – Brexit. De andre partiene hadde flere forskjellige politiske saker, sa hun. Mange stemte for eksempel på De grønne fordi de vil kjempe for klimaet, ikke fordi de ville forbli i EU. Mens deres velgere kun stemte for Brexit.

Ann Widdecombe – en dreven og høyt respektert politiker

Med hele 29 av 73 mulige kandidater er Brexit-partiet blitt det største partiet i EU. Dette greide de på knappe seks uker. De fikk 31,6% av de britiske stemmene totalt. Flere steder i landet var andelen mye høyere. Folket har talt: Gi oss Brexit.

Labour tapte stort i EU-valget og der mumles det om en ny folkeavstemning om Brexit. Dette har svekket Jeremy Corbyns sjanse til å bli statsminister. Der hvor de konservative kollapset har Brexit-partiet med Nigel Farage i spissen gjenoppstått.

De uklare standpunktene til Toryene og Labour gjorde at Brexit-folket gikk til Brexit-partiet og Remainerne gikk til Liberaldemokratene. Ja, selv Tony Blairs tidligere spindoktor, Alistair Campbell, sa at han for første gang ikke hadde stemt Labour. Han stemte istedet på Liberaldemokratene som har en klar Ja-til-EU-politikk.

Alistair Campbell fikk så mye taletid på BBC under EU-valget at det strømmet inn med klager. BBC var opptatt av alt annet enn Brexit-partiet, og det ble pinlig klart.

Britisk politikk endret seg over natten. Og neste valg er parlamentsvalg. Nigel Farage har ikke tenkt til å gi seg med dette. Labour og de konservative har all grunn til bekymring for fremtiden. Hvis dette valget hadde vært et parlamentsvalg, så hadde Brexit-partiet vunnet med over 200 representanter i majoritet. De hadde fått 446 ut av 650 mandater. De konservative ville ha forsvunnet ut at Parlamentet og Jeremy Corbyn kunne sett langt etter statsministerjobben.

 

Det er tre år til neste planlagte fastsatte parlamentsvalg i Storbritannia. Men det kan skje før. Hvis to tredjedeler av representantene stemmer for et tidligere valg eller det rettes et mistillitsforslag mot regjeringen. Det siste alternativet er høyst sannsynlig. Regjeringen ligger nede for telling med en avtroppende Theresa May og et ledervalg med utallige kandidater.

Boris Johnson fremstår for øyeblikket som den eneste som er sterk nok til å lede partiet. Men Johnson er ofte vinglete og det er ikke alle som stoler på at han virkelig støtter Brexit etter hans blandede kommentarer om folkeavstemningen og EU i 2016. Han brukte lang tid på å bestemme seg for å støtte Leave-siden og det er det mange som husker. Dominic Raab er et bedre alternativ for de konservative som reise kjerringa.

En no-deal blir stadig mer aktuelt. Nigel Farage sier han ikke er redd for det. Og som vi så i valget – så er ikke velgerne så redde for det heller. De konservative vil trenge en leder som vil posisjonere seg og ta opp kampen med Farage om britiske velgere som vil ut av EU. Alt annet vil begrave partiet for mange år fremover.

Kjøp T-skjorten «for en bilfri & varmere by» her