Det britiske valget i mai kan bli langt viktigere for Storbritannias fremtid enn hva man skulle tro. Hvis det bare var opp til England, så ville landet hatt konservativ regjering til evig tid. Labour har tradisjonelt hatt mange representanter fra Skottland. Ved siste valg i 2010 fikk Labour 40 mandater ut av 59, Liberaldemokratene var nest størst med 11, SNP (Scottish National Party) fikk 6 og de konservative fikk 1. I tillegg var det en uavhengig kandidat.

200px-ScotlandParliamentaryConstituency2010Results.svg

Det skotske politiske kartet i 2010. 

Som vi ser av kartet, viser den eneste blå flekken den konservative kandidaten. De gule områdene tilhører SNP. Dagens kart ville vært nesten helt gult, ifølge meningsmålingene. De fleste gjetter at SNP vil få mellom 40 og 50 kandidater. Denne store politiske forandringen har skjedd med rekordfart.

316488-projected-map-of-scottish-seats-created-using-may2015com-site

Det skotske uavhengighetsvalget får konsekvenser også for det britiske valget. Skottene har fått blod på tann. Selv om Gordon Browns siste tale kanskje reddet unionen sist september da Skottlands innbyggere stemte nei til selvstendighet, så er det tydelig at flere nå angrer. Dette viser de når de sier at de har tenkt til å stemme på SNP, som helt åpenlyst arbeider for en ny folkeavstemning.

ANNONSE

10-Scotland-Getty-v4

Det er sterke nasjonalistiske strømmer i Storbritannia, ikke bare i Skottland.

SNPs leder, Nicola Sturgeon, er tøff og utålmodig. Hun var litt mer i bakgrunnen da Alex Salmond ledet kampanjen under folkeavstemningen, men nå er hun uten tvil frontfiguren. Hennes styrke og kapasitet kom som en overraskelse på de fleste TV-seerne under den første lederdebatten i valgkampen.

I den neste debatten viste hun at Ed Miliband var en lett match. Hennes hersketeknikk fintet ut stakkars Ed fullstendig: Med moderlighet. Ved siden av henne så fremsto Ed som en litt lost sønn som skulle flytte fra mor for første gang. Hun vet at hennes parti nærmest kommer til å utradere Labour fra det skotske kartet. Hun vet at Ed Miliband er sårbar. Labour ligger ikke an til å få noen majoritet, om de så skulle få flest kandidater ved valget. Det har den skotske befolkningen sørget for når de vil bytte ut alle Labour-kandidatene med nasjonalistene fra SNP.

Ed trenger sårt noen å samarbeide med. Nicola Sturgeon benytter sjansen til å leke med Ed og på siste lederdebatt inviterte hun til samarbeid. Og Ed Miliband visste ikke hva han skulle si. Hadde han sagt ja så ville han ha mistet velgere FØR valget, og sier han nei, så får han sannsynligvis ikke nok samarbeidspartnere til å oppnå majoritet. Han vil måtte danne en mindretallsregjering som Nicola Sturgeon kan herse med så mye hun ønsker all den tid hun vil ha kontroll over nærmere 50 mandater ut av totalt 650.

Det britiske politiske systemet er ikke ment for små partier, som dermed heller ikke har noen god regulering av disse. Det finnes for eksempel ingen sperregrense. Skottland har drøyt 5 millioner innbyggere og de forventede 40-50 kandidatene til SNP vil dermed representere kun 4 % av den britiske befolkningen. En skjevfordeling uten like. Ingen hadde forutsett at den geografiske konsentrasjonen av velgerne skulle skape en slik maktposisjon.


Ed sa nei til en koalisjonsregjering, men det gjør ingenting for Nicola Sturgeon, for hun er ikke ute etter regjeringsmakt.

CCA-92EW8AABbNk

Det formelle, offisielle tilbudet.

realitet

Realiteten 

Nicola Sturgeons parti SNP har ikke som mål å vokse i det britiske parlamentet utover maksgrensen for skotske kandidater. For dem går grensen ved Hadrians mur. De stiller ingen kandidater noe annet sted enn i Skottland. For hvorfor skulle de det? Selve målet er skotsk uavhengighet, ikke dilldallpolitikk i Westminster.

Ved å plage en mindretallsregjering med Labour på alle mulige måter vil hun oppnå at England til slutt ikke orker mer og bare vil kvitte seg med de brysomme skottene som så gjerne vil være for seg selv allikevel. Gi dem hva de vil ha og la oss være de konservative engelskmennene vi er, vil mange si. For å være helt ærlig, så var det mange som sa det allerede under folkeavstemningen. Det var slettes ikke alle som syntes at Storbritannia måtte holdes sammen for enhver pris. Og fru Sturgeon vil attpåtil høyne den prisen.

Neste folkeavstemning om et uavhengig Skottland blir vunnet av SNP. Når det skjer er ikke lett å si, men det er allerede klart at den sentimentale «holde-sammen-holdningen» har fått dype sprekker. Hvis SNP virkelig får hele 50 kandidater, så er dette parlamentsvalget nesten en slags ny folkeavstemning for Skottland allikevel.

Skottene er lei av å bli ledet fra England og London. Nå blir det kanskje England sin tur til å kjenne hvordan det vil føles å bli styrt fra Skottland. Og det av et parti som engelskmennene ikke engang kan stemme for eller imot ettersom alle SNPs kandidater er i skotske valgkretser.

Saken blir ikke bedre hvis de konservative vinner knepent. SNPs størrelse kan skape det samme problemet for dem.

Kanskje det blir engelskmennene som ber om en folkeavstemning for uavhengighet?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629