• En «urokråke» av en israelsk politiker har skapt stor-krise i sluttspurten av statsminister Netanyahus regjeringsforhandlinger tirsdag og onsdag denne uken. Urokråken heter Avigdor Lieberman.

 

• Avigdor Lieberman leder det høyreorienterte russiske innvandrerpartiet Jisrael Beitenu. Uten de fem stemmene fra dette partiet vil statsminister Netanyahu sitte igjen med bare 60 av de 120 mandatene i Israels parlament Knesset. Det er akkurat én folkevalgt for lite til å gi en flertallsregjering parlamentarisk ryggdekning.

• Vanligvis trengs det flere aktører enn bare én for å få til en politisk storkrise. Dramaet i de israelske regjeringsforhandlingene kan kanskje best forståes som et trekantdrama. Israels tre religiøse partiblokker står på den ene siden med 21 folkevalgte. De har full og enstemmig front mot Avigdor Liebermans lille sekulære fraksjon på bare fem folkevalgte. Og mellom dem står Benjamin Netanyahus store fraksjon av partiene Likud og Kulanu, som til sammen kan mønstre 39 folkevalgte.

• Greier disse til sammen seks partiene å holde sammen, har de et solid flertall på 65 av 120 folkevalgte. Men bryter samarbeidet mellom dem sammen, risikerer Israel å få nyvalg i september, bare noen måneder etter forrige valg i april i år.

Født i Sovjetunionen

• «Urokråken» i trekant-dramaet heter altså Avigdor Lieberman. Han er en 60 år gammel mann med grått hakeskjegg og grå bart som krøller seg diskret nedover ved munnvikene. Håret er grått og kortklipt.

• Avigdor Lieberman er russisk jøde. Han ble født i Sovjetunionen sommeren 1958, nærmere bestemt i Kishinev i Moldova. Faren, Lev Lieberman, hadde vært soldat i Den røde arme og måtte tilbringe en syvårsperiode i landsforvisning til Sibir. Der møtte han sin kone Ester og giftet seg med henne. Under oppveksten i Moldova la foreldrene stor vekt på å oppdra barna sine i sekulær jødedom, med sterkt fokus på jiddisk språk.

• Det jødiske miljøet i byen Kishinev var stort og sterkt. Jødene utgjorde en fjerdedel av byens befolkning. Avigdor Lieberman deltok aktivt i dette miljøets jødiske ungdomskultur og utviklet seg til en veltrenet debattant. Fra faren lærte han også å elske russisk litteratur. En periode i ungdommen drømte han om selv å bli forfatter slik som faren. Men på videregående endte han opp med å velge spesialopplæring i landbruksvitenskap med vekt på kostnadseffektive vanningsanlegg.

• Den sommeren Avigdor Lieberman fylte 20 år, sommeren 1978, greide familien å få utreisetillatelse fra Sovjetunionen og innvandret til Israel. Der meldte ungdommen seg straks på et såkalt ulpan-kurs i hebraisk. Det er en type intensivkurs der man kan lære seg hebraisk dagligtale på tre måneder. Deretter avtjente Lieberman verneplikt med militæradministrasjonen i byen Hebron som tjenestested. I løpet av verneplikten ble han forfremmet til korporal. Etterpå studerte han statsvitenskap og internasjonal politikk ved Det Hebraiske Universitetet i Jerusalem.

Sammenstøt med Bibi

• Det var så i studietiden Avidgor Lieberman ble politisk aktiv, i første omgang i en studentgruppe tilknyttet partiet Likud. Senere engasjerte han seg i dannelsen av sionistiske Likud-grupper i den brede og sterkt voksende gruppen av sovjet-jødiske innvandrere til Israel. Og det var derfra han i sin tur ble rekruttert av Benjamin Netanyahu til generalsekretær i partiet Likud i den første treårsperioden Netanyahu hadde som statsminister i Israel, fra 1996 til 1999.

• Men det var også i denne perioden Avigdor Lieberman hadde sitt første totale sammenstøt med Bibi Netanyahu. Det skjedde i forbindelse med en såkalt skandale-utnevnelse til stillingen som kombinert riksadvokat og regjeringsadvokat. (I Israel er dette en og samme stilling, mens det i Norge er to helt forskjellige stillinger.) Netanyahu måtte kjempe for sitt politiske liv. Og et av grepene han da tydde til, var å gi Lieberman sparken som partiets generalsekretær.

• Det er en utbredt oppfatning i israelske medier at Avigdor Lieberman aldri har glemt det som Netanyahu den gang gjorde mot ham, og at hevntørst gang på gang har motivert ham til de stadig gjentatte angrepene mot Netanyahu personlig og de stadig gjentatte problemene han ofte stabler opp på veien foran Netanyahu. Lieberman selv benekter dette. Han er ikke drevet av hevntørst. Han bare står fast på sitt, mens Netanyahu etter Liebermans syn er full av politisk vakling, vingling og ubesluttsomhet.

• Liberman forlot altså for 20 år siden Netanyahus store parti Likud og stiftet det russiske innvandrer-partiet Jisrael Beitenu (det er hebraisk og betyr «Israel er hjemmet vårt»). De forskjellige valgene i løpet av disse 20 årene har så snudd og vendt seg slik at Avigdor Lieberman og partiet hans gang på gang er blitt sittende som tungen på vektskålen. Og Netanyahu har gang på gang måttet tilpasse seg Liebermans forskjellige krav og utspill for å få ryggdekning for å fortsette som statsminister.

• Det er akkurat det samme bildet som nå har avtegnet seg på nytt – i sluttspurten av årets israelske regjeringsforhandlinger. I løpet av forhandlingsfristens siste 48 timer har Lieberman stilt Netanyahu overfor et urokkelig ultimatum. 

Handler om religiøs verneplikt

• Den store krisen i de israelske regjeringsforhandlingenes sluttspurt handler om verneplikt for ortodokse jødiske thora-studenter. Ortodokse jødiske thora-studenter studerer vanligvis ved det som vi i Norge ville kalle en «bibelskole», men i Israel kalles det en «jesjiva» (= hebr: «et sitte-sted»).

• Israel hadde inntil for noen år siden en vernepliktslov som åpnet for å gi jesjiva-studenter fritak. Fritaks-ordningen var vel ansett hos offiserene i det israelske forsvaret, som slapp unna problemet med å lære opp klossete ortodokse unge menn til å bli brukbare soldater. Men i folkedypet vakte fritaksordningen ofte dyp irritasjon, siden ungdommer flest utenfor de ortodokse miljøene hadde full treårig verneplikt.

• Så anket noen av de militante sekulære bevegelsene i Israel hele fritaksordningen inn for Høyesterett. Og Høyesterett gjorde bruk av såkalt juridisk aktivisme, et type juridisk skjønn, og erklærte fritaksordningen for opphevet. Dermed havnet problemet med vernepliktsfritak på forhandlingsbordet ved regjeringsforhandlingene både i 2015 og i år.

• «Netanyahus urokråke» Avigdor Lieberman, fra det sekulære russiske innvandrerpartiet Jisrael Beitenu, greide i regjeringsforhandlingene i 2015 å fremforhandle et kompromiss av en lovtekst, der gradvis flere jesjiva-ungdommer skulle avtjene verneplikt. De religiøse partiene godtok kompromisset bare indirekte, ved at de forlot salen under voteringen. Og i hele fireårsperioden greide de å trenere den endelige klubbingen av den avtalte lovteksten.

Urokråkens ultimatum

• Men det er denne lovteksten fra kompromisset i 2015 Avigdor Lieberman nå har knyttet regjerings-ultimatumet sitt til. «Netanyahus urokråke» krever at lovteksten fra 2015 bokstav for bokstav skal klubbes uforandret i Knesset – helt til den blir endelig vedtatt som gjeldende lov i Israel. Hvis ikke nekter Lieberman å stille partiet sitt bak den nye Netanyahu-regjeringen.

• Men det er akkurat dette kravet de 21 folkevalgte fra de tre religiøse partiene nekter å akseptere. Deres motiv er at de beste ungdommene deres vil risikere å ta religiøs skade av tre år som vernepliktige soldater. Brakkelivet i soldatleiren er sekulært og vil lære ungdommene opp i sekularisme. Dessuten vil tre års fravær fra daglige studier av Moselov, Mishna og Talmud levere sitt eget bidrag til disse ungdommenes sekularisering.

• Partene står altså steilt mot hverandre i vernepliktslov-spørsmålet. Og som en følge av det bikket onsdag hele statsminister Netanyahus regjerings-prosjekt på kanten av stupet. Samtidig som klokken tikket ubønnhørlig mot tidsfristen for regjeringsdannelse ved midnatt natt til torsdag.

(Opprinnelig produsert for P7 Kristen Riksradio onsdag 30.05.2019)

 

Litt før midnatt norsk tid kom resultatet: Nyvalg 17. september.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂