Gjesteskribent

FILE — Israeli soldiers stand guard as members of Parliament tour the Jordan Valley near Bardala, West Bank, on Jan. 2, 2014. Prime Minister Benjamin Netanyahu of Israel said Tuesday, Sept. 10, 2019, that he would move to annex much of the occupied West Bank if voters return him to power in the election next week, a change that could dramatically reshape the protracted Israeli-Palestinian conflict. (Rina Castelnuovo/The New York Times)

 

Med bare fem dager igjen til det israelske valget priopriterer statsminister Benjamin Netanjahu å bruke en hel dag på å besøke Putin i Sochi. Er det bare et valgkamp-utspill? Eller er det noe mer som foregår?

 

• I israelsk presse mener kommentatorene at Netanjahu ser på de diplomatiske  samtalene med Putin som «god valgkamp». Kyniske kommentar-journalister ser for seg at statsministeren lar pressebildene av seg selv og Putin fungere som valgkamp-signaler til velger-fotfolket. Og signalene har til oppgave å si omtrent som så: «Se hvor stor omsorg denne statsministeren har for Israels militære og diplomatiske sikkerhet. Se det, og stem så på ham på tirsdag.» Mer eller mindre slik tolker man Netanjahus intensjoner for Russland-reisen i dag, torsdag 12. september. 

• Spørsmålet er om disse kyniske kommentar-journalistene har rett. Er dette en sann og riktig tolkning, eller er det kanskje noe mer som foregår -? La oss se på begge mulighetene etter tur.

Valgkamp-samarbeid Bibi-Vladimir?

• Det israelske valget kommende tirsdag, den 17 september, er valgdag nummer to i Israel. Israel hadde en het og heftig valgkamp de tre første månedene i år, fra januar til mars. Deretter var det valg i april. Og statsminister Netanjahu vant valget. Men israelsk innenrikspolitikk er kompliserte saker. Og etter halvannen måned med regjerings-forhandlinger ble det klart at lederen for det lille russiske innvandrerpartiet, Avigdor Lieberman, brøt valgløftet sitt og nektet å delta i Netanjahu-regjeringen. Derfor ble det klubbet nyvalg, bare fem måneder etter forrige valg.

• Og valgkamp nummer to i Israel i år er alt i alt blitt temmelig mye blekere og mindre heftig enn valgkamp nummer én. Det er som om velgerne ikke gidder å bry seg like mye. Og nesten like halvhjertet virker forresten engasjementet til politikerne.

• Noen få uker før forrige valg reiste Bibi også til Russland for å møte Putin. Da æret Putin statsminister Netanjahu på en overraskende måte. Mens hele den russiske militære generalstaben sto og gjorde honnør, overførte Putin i den israelske statsministerens varetekt en flagg-prydet kiste med levningene til en israelsk soldat som forsvant på syrisk jord for over 20 år siden, slik at han nå kunne bli begravet i Israel. 

• Episoden betydde dels at Russland og Putin har sansen for den israelske statsministeren og gjerne ser at han fortsetter. Faktum er at det er ingen internasjonale ledere som møtes så ofte som Putin og Netanjahu. Men episoden symboliserte også lavmælt russisk sympati for Israel i den pågående israelske lav-intensitets-krigen mot Iran på syrisk jord. Og det var nok dén saken de to lederne snakket om bak lukkede dører.

• I dag, torsdag, møtes de altså igjen. Og holdningen fra russisk side er nok akkurat den samme. En del russiske militære ledere er nok fremdeles anti-israelske. Men Putin selv er mer pro-israelsk enn noen annen russisk leder gjennom hundre år. Det er dette vennskapet Netanjahu ønsker å pleie.

• Og dette er altså hovedargumentet til de kyniske kommentar-journalistene i Israel: Putin liker Bibi og stiller gjerne opp på valgkamp-bilde sammen med ham. 

• Men så må vi se på den andre muligheten: At de kyniske kommentar-journalistene i israelsk presse kanskje tar feil og at det står om større ting for Israel enn som så.

Bibis «dramatiske kunngjøring»

• Statsminister Netanjahu annonserte i Israel på tirsdag 10. september, altså i forgårs, at han utpå ettermiddagen ville komme med en dramartisk kunngjøring i en TV-tale. Kunngjøringen ble sendt fra Kfar Maccabi-hotellet i Ramat Gan. Statsministeren henvendte seg direkte til velgerne og ba dem om mandat til å begynne å annektere jødiske bosettinger på omtvistet territorium, først i Jordan-dalen og nordre delen av Dødehavs-regionen, senere også alle andre steder i Judea og Samaria der det fins jødiske bosettinger.

• – Jeg vil ikke gjøre noe med dette etter valget på tirsdag med mindre jeg får mandat fra velgerne som gir meg grønt lys, sa statsministeren. 

• – Men, føyde han til, – Vi har en aldeles unik mulighet akkurat nå, en mulighet som vi antagelig bare vil ha en eneste gang i vår levetid. For akkurat nå er det realistisk å kunne ta opp denne saken på basis av en bred konsensus og tilføre Israel trygge permanente grenser langs Jordan elv, på en måte som gjør at Judea og Samaria ikke blir noe slags nytt Gaza og at byer som Kfar Saba, Netanja og Tel Aviv ikke vil bli risiko-samfunn slik som samfunnene langs grensen mot Gaza.

• Den israelske statsministeren pekte på et kart overt Jordandalen og sa at det akkurat nå vil være mulig å iverksette en slik annektering uten å anektere en eneste palestina-araber og uten å frata noen palestina-araber dagens bevegelsesfrihet.

• Netanjahu understreket også at han har koordinert dette utspillet med USAs president Donald Trump. Han føyde til at Trumps planlagte nye fredsplan vil bli offentliggjort straks etter den israelske valgdagen og at det da vil være aktuelt å gjennomføre annekteringsprosessen i samvirke med innholdet i den amerikanske presidentens fredsplan.

Klarert med Trump

• Det er ingen tvil om at det faktisk var en ganske dramatisk kunngjøring statsminister Netanjahu kom med i forgårs. Og den ble naturligvis straks heftig debattert langsmed de sammen konfliktlinjene som alltid før gjennom 100 år med Midtøsten-debatt.

• Det ser dessuten ut til å stemme at Netanjahu har klarert utspillet med USAs president Donald Trump. I forrige uke reiste Netanjahu på lyn-visitt til London der han møtte britenes statsminister Boris Johnson. Sannsynligvis må de to ha vekslet noen ord om denne saken da. Men enda viktigere var det at Trump sendte forsvarsminister Mark Esper til London for en grundig samtale med Netanjahu bak lukkede dører. Det var nok der Netanjahu fikk klar-signalet fra Donald Trump.

• I dag, to dager senere, er så statsminister Netanjahu hos sin venn i Russland, president Vladimir Putin. Og hva snakker så de to om bak lukkede dører, mon tro? De snakker ganske sikkert om akkurat samme sak. 

• Netanjahu venter antagelig ikke å få noe slags grønt lys fra den russiske presidenten. Men det kan være all mulig grunn til å tro at det Netanjahu er ute etter, er fravær av alarm-blinkende rødt lys fra den russiske presidenten. *)

• Derfor kan det være grunn til å tro at det nettopp er noe mer enn bare et valgkamp-utspill som finner sted i og med dagsbesøket til den israelske statsministeren på Putins feriested ved Sochi i Russland. Det handler om å sikre at både USA og Russland godtar den prosessen som Netanjahu ønsker å påbegynne straks etter valget kommende tirsdag. Hvis velgerne gir Netanjahu det mandaten han da trenger. Og det får vi altså svar på om en uke tid.

• Som pressekommentator Caroline Glick skrev i avisen Jisrael Hajom i går: For første gang på 52 år kan annektering av de jødiske bosettingene på omstridt territorium i Jordandalen realitets-behandles uten at stormaktene gir den palestina-arabiske selvstyre-myndigheten PLO noen slags vetorett. Bare det gjør situasjonen akkurat nå ganske unik.

*) Etter at overstående ble skrevet, har Moskva sendt ut en forholdsvis normal pressemelding som advarer Israel mot annektering i Jordandalen uten deltagelse fra Selvstyremyndigheten.

(Opprinnelig skrevet for P7 Kristen Riksradio den 12.09.2019)