Gjesteskribent

Bibi Netanyahu har en unik posisjon i dagens Midtøsten. Foto: Abir Sultan/Reuters/Scanpix

Midt under stor-krisen i de israelske regjeringsforhandlingene i forrige uke kom det en felles nyhetsmelding fra Russlands president Vladimir Putin og USAs president Donald Trump. Timingen signaliserte at Putin og Trump ønsker å beholde Bibi Netanjahu i Israel.

• Meldingen gikk ut på at Putin og Trump har avtalt å inkludere Israels statsminister Benjamin Netanjahu i en sikkerhetskonferanse for Stor-Midtøsten – som  tredje partner i de to superstatenes konferanse om en fremtids-strategi for Midtøsten.

• Noe lignende er aldri skjedd før. Det fins ingen presedens for at Israel behandles som eneste tredjepart fra Midtøsten-regionen under en sikkerhetskonferanse mellom verdens to superstater.

• Og timingen, valget av tidspunkt for nyhetsmeldingen viser tydelig at både Putin og Trump ønsket å signalisere et budskap også midt inn i forrige ukes heftige regjeringskrise i Israel. Både Putin og Trump ønsker at Israel skal beholde Bibi som statsminister. Begrunnelsen deres synes å være at den israelske statsministeren har vist en enestående evne til å få til regional forståelse med Israels tidligere fiender i de sunni-muslimske araber-landene.

• Derfor synes meldingen om sikkerhetskonferansen i Jerusalem nå i juni å varsle at Putin og Trump er blitt enige om en slags uformell utnevnelse av Israel under Bibi  Netanjahu til Midtøstens nye regionale superstat.

Voldsomt betydningsfullt for Israel

• Det var onsdag i forrige uke den heftige krisen i de israelske regjeringsforhandlingene nådde klimaks. De folkevalgte i Israels parlament Knesset satt samlet i et over 12 timer langt maraton-møte. Der ble de vitner til at det lille russiske innvandrerpartiet Jisrael Beitenu, ledet av Avigdor Lieberman, torpederte statsminister Benjamin Netanjahus muligheter til å danne ny regjering etter valgseieren i april.

• De folkevalgtes flertall svarte på krisen med å vedta nyvalg i Israel den 17. september, bare noen  måneder etter forrige valg. Og mens de ennå drøftet dette i Knesset, ankom altså meldingen fra Washington og Moskva om at de to superstatene ønsker Benjamin Netanjahus sikkerhetsrådgiver Meir Ben Sjabbat med som tredjepart under en sikkerhetskonferanse i Israels hovedstad Jerusalem nå i juni. Fra USA deltar sikkerhetsrådgiver John Bolton. Og fra Russland deltar sikkerhetsrådgiver Nikolai Patrushev. Alle tre rapporterer direkte til hver sine statsoverhoder.

• For Israel er det voldsomt betydningsfullt å få ta imot denne anerkjennelsen som strategisk tredjepart og regional superstat fra Washington og Moskva i fellesskap. Like betydningsfullt er det at møtet legges til Jerusalem, USA anerkjente i fjor Jerusalem som Israels hovedstad. Og Russland kvitterte med å anerkjenne Vest-Jerusalem som Israels hovedstad. (Det er nå blitt kjent at Putin ba Trump om å nøye seg med å avholde sikkerhetskonferansen i Vest-Jerusalem av hensyn til den russiske sikkerhetsrådgiverens deltagelse.)

• Betydningsfullt er det også at de sunni-arabiske statene, som nå trues så utilslørt av Iran, synes å ha samtykket i at Israel opptrer som tredjepart under konferansen i en basal felles forståelse med Saudi-Arabia, Egypt og de fleste olje-emiratene.

Jerusalem-konferansens formål: Bli kvitt Iran

• Det avgjørende viktige spørsmålet er på den andre siden hva partene akter å bruke Jerusalem-konferansen til. I det spørsmålet er internasjonale medier foreløpig henvist til å måtte nøye seg med uttalelser fra rent anonyme talsmenn for USA og Russland. Men inntrykket som disse intervjuene gir, er at konferansen ikke primært er ment som en fredskonferanse, men derimot som navnet sier: en sikkerhetskonferanse.

• Amerikanske talspersoner har denne uken sagt at USA og Donald Trump håper å få Russland og Vladimir Putin med på mulige metoder for å «bli kvitt» («potentially get rid of») det som kalles «den primære irritasjonsfaktoren» («the primary irritant») i Stor-Midtøsten, nemlig Iran. 

• Sitat: «Vi håper at vi, sammen med israelerne, kan få poengtert at vi ikke ser noen positiv rolle for Iran, hverken i Syria, Libanon, Irak, Jemen – eller andre steder der iranerne er aktive» (sitat slutt).

• Russerne har på sine side tidligere sagt at det er «urealistisk å bli kvitt» Iran på syrisk jord. Det ble sagt av utenriksminister Sergei Lavrov tidlig i mars. Men i de følgende månedene har Russland likevel iverksatt et knippe tiltak for å vingeklippe Irans innflytelse på syrisk jord. Mye tyder på at Putin har skiftet mening og nå ønsker å stå sammen med USA og Israel i arbeidet for å få Irans krigerske ambisjoner jekket kraftig ned.

Syrisk reaksjon

• I går kom det så uttalelser om saken fra syriske regjeringskilder. De hadde til formål å motvirke inntrykket av at Iran skal presses ut igjen fra Syria og Libanon. Men det er usikkert om dette avspeiler en alvorlig ment intensjon, etter at president Basjar Assads bror, Maher Assad, oppdaget at en av de nærmeste etterretnings-medarbeiderne hans, brigadegeneral Ghassan Bilal, var i lommen på ayatolla-regimets revolusjonsgarder etter utstrakt korrupsjon.

Bakgrunn: opptrappet krigsretorikk

• Spørsmålet er så hvor krigerske man vil finne at Irans ambisjoner er og hva den planlagte Jerusalemkonferansen kommer til i den saken. Det spørsmålet kommer vi straks tilbake til.

• For noen uker siden  ble det kjent at USA trappet kraftig opp det militære nærværet sitt i Midtøsten. Donald Trump sendte en enorm hangarskips-fotilje med diverse støttefartøyer til Gulfen. Trump sendte bombefly av typen B-52 til en flybase i et av olje-emiratene. Trump sendte batterier med antirakett-raketten Patriot til arabiske allierte i Midtøsten. Og Trump sendte troppe-forsterkninger til Irak. Forsvarsminister Mike Pompeo uttalte samtidig at USA ville svare på angrep fra Irans stedfortreder-hærer med å angripe mål i selve Iran.

Iranske mini-reaksjoner

• Opptrappingen førte til internasjonale medieoppslag om faren for regional storkrig med Iran. Iran selv svarte på USAs opptrapping med flere nøye avpassede mini-provokasjoner. Iranske etterretningsstyrker sprengte miner i vannlinjen til fire oljetankskip (hvorav tankskipet Andrea Victory var en norsk oljetanker med hjemmehavn i Bergen). Iranske rådgivere fikk Houti-militsen i Jemen til å drone-bombe en oljerørledning langt inne i den saudiske ørkenen. Og Iran sendte raketter mot Israel.

• Felles for disse iranske provokasjonene var at ingen av dem var provokative nok til å få Putin og Trump til å svare med militærmakt. Men Israel svarte på de iranske rakettene med presisjonsangrep på innsmuglede iranske terrorist-våpen på en syrisk flybase som er kjent under betegnelsen «T4».

«Risiko for krig, men helst ikke ..»

• Når vi forlenger linjene fra det mønsteret som slik har avtegnet seg, blir det klart at Putin og Trump synes å være enige om at de helst ikke ønsker seg full krig med Iran, samtidig som de likevel (i likhet med Israel) ønsker å bli kvitt Irans svært skadelige terrorist-virksomhet i nabolandene Irak, Syria, Libanon, Saudi-Arabia og Jemen. Gårsdagens TV-intervju med president Donald Trump bekrefter akkurat dette bildet.

• Donald Trump var nemlig denne uken på statsbesøk i Storbritannia. Overfor TV-stasjonen ITV i England svarte Trump på spørsmål om det er behov for militær aksjon mot Iran. Trump svarte slik, sitat: «Der er absolutt en risiko for det. Men ønsker jeg krig? Nei, helst ikke. Likevel er det alltids en risiko for det.» Nytt sitat: «Iran var et ekstremt fiendtlig land da jeg tiltrådte som president. Iran var en terroriststat, verdens verste terroriststat. Og sannsynligvis er de det også i dag.» – Men heller enn krig og militær aksjon håper jeg det skal vokse fram muligheter for samtale. Om så skal være, stiller jeg gjerne opp i et møte med president Rouhani.

• Som vi tydeligvis kan høre av disse uttalelsene håper USA at den kommende sikkerhetskonferansen med Russland og Israel i Jerusalem denne måneden skal motvirke faren for storkrig med Iran og i stedet stake ut en samordnet kurs for enda sterkere press for å «bli kvitt» (som det heter) Irans nærvær i land som Libanon, Syria, Irak og Jemen. 

• Med andre ord: Formålet med den kommende sikkerhetskonferansen i Jerusalem ser ut til å være å stake ut veier og metoder til kraftig vingeklipping av Iran, men helst uten at det utløser full stor-krig.

(Opprinneliug produsert for radio-kanalen P7 Kristen Riksradio 06.06.2019)