Gjesteskribent

Syrias Bashar al-Assad var i februar på besøk i Teheran, det første på mange år. Teheran er direkte involvert på bakken i Syria.

Onsdag angrep israelske rakettvåpen to radaranlegg som iranske styrker bygget på fjelltoppen Tel Al Harrah i Sør-Syria. Nyhetsbildet rundt angrepet virket som vanlig førest forvirrende, men klarnet litt etter en del timer.

• Det var et par timer etter midnatt natt til onsdag det plutselig eksploderter et knippe rakettvåpen på en fjelltopp i Sør-Syria, en del kilometer nordøst for våpenhvilelinjen mot Israel. Det statlige syriske nyhetsbyrået SANA sendte straks ut en melding om saken og hevdet at rakettene var israelske. Det er sikkert riktig. Men det er neppe riktig at syriske forsvarsvåpen greide å skyte ned de israelske rakettene før de nådde frem.

Lavintensitets-krigen

• Gårsdagens rakettepisode på syrisk Golan inngår utvilsomt i den pågående lavintensitets-krigen mellom Israel og Iran på syrisk jord. Lavintensitets-krigen har pågått i flere år og omtales i israelsk presse ofte som «krigen mellom krigene». 

• Konflikten ble til da Iran for noen år siden begynte å sende militære styrker og stedfortreder-militser inn i Syria for å hjelpe de syriske regjeringsstyrkene i borgerkrigen mot de syriske opprørerne. Disse iransk-kontrollerte styrkene og militsene benyttet mer eller mindre alle anledninger til å prøve å etablere varige iranske militære posisjoner så nær Syrias grenser mot Israel som mulig.

• Israel ønsket på sin side ikke å blande seg inn i den syriske borgerkrigen. Men Israel gikk gang på gang til angrep på de iranske basene som ble etablert på syrisk jord og på de iranske lastebil-kollonnene som transporterte avanserte våpen til Irans stedfortreder-hær i Libanon, terroristorganisasjonen Hisbolla.

• Det er lenge siden de israelske angrepene på iranske mål i Syria passerte tallet 100.

Israelsk taushet

• Det klassiske nyhetsmønsteret i slike saker har vært at syriske nyhetsbyråer informerer først om angrepene, mens israelske myndigheter nekter å uttale seg. Formålet med denne tausheten fra israelsk side skal ha vært å spare syriske regjeringsmyndigheter fra å tape ansikt i full offentlighet, siden det nesten alltid bare er iranere eller iranske milits-allierte som er blitt rammet av angrepene, og ikke syriske styrker.

• Men denne våren er dette nyhetsmønsteret delvis blitt forandret etter at Israel fikk ny militær sjef for generalstaben med et mer offensivt syn på slike ting. Samtidig har Syria i økende grad begynte å investere propagandamessig prestisje i sin egen nyhetsdekning.

• Etter onsdagens episode var det dette nye nyhetsmønsteret som avspeilet seg. Det syriske nyhetsbyrået informerte om angrepet og angrepsmålet – og føyde til at syriske forsvarsvåpen stanset alle de angripende israelske rakettene. Det første er nok riktig, men det siste har altså gang på gang vist seg å være bare propaganda.

To iranske radaranlegg

• Fjelltoppen som de israelske rakettene angrep, ligger altså på syrisk Golan et stykke øst for tregrensepunktet mellom Jordan, Israel og Syria. Fjelltoppen heter Tel-Al Harrah (ca 1100 m o h). Den ble allerede for over et år siden nevnt av Hisbolla-militsens folk som en strategisk viktig høyde fordi den gir utsyn over nesten hele den israelske siden av Golanhøyden pluss betydelige deler av israelsk Galilea. 

• For noen måneder siden begynte Israel åpenbart å observere bygging av to iranske radaranlegg på Tel-Al Harrah. Det ble onsdag i israelsk presse regnet som overveiende sannsynlig at det var disse to Iran-kontrollerte radar-anleggene Israel ødela med fire-fem raketter, pluss elektronisk «jamming».

Russisk militærpoliti

• Det er egentlig russisk militærpoliti som kontrollerer Daraa-provinsen i sørvest-Syria. I fjor inngikk statsminister Netanjahu og president Vladimir Putin en avtale om at ingen iranske soldater skulle få lov til å komme nærmere våpenhvile-linjen mellom Israel og Syria enn 15 kilometer.

• Det lille dusinet med iranske soldater og Hisbolla-soldater som russerne ga tillatelse til å slå seg ned på Tel-Al Harrah, hadde i praksis tilnærmet ingen lokal bevegelsesfrihet. Russerne nektet dem å nærme seg byen Daraa, som ligger like ved grensen mot Jordan. Og de nektet dem å besøke byen Quneitra som ligger like ved våpenhvile-linjen mot Israel. 

• Dette russiske politisoldat-regimet er en kilde til vedvarende konflikt mellom Iran og Russland, trass i at begge land offisielt er i Syria for å hjelpe regjeringsstyrkene i borgerkrigen.

Forbereder Sikkerhetskonferansen

• En av gårsdagens israelske medie-kommentatorer pekte på at den israelske ødeleggelsen av de to radaranleggene på Tel-Al Harrah trolig inngår i Israels forberedelser foran den russisk-amerikansk-israelske Sikkerhetskonferansen i Jerusalem 24.-26- juni. Denne konferansen antas å ha til formål å drøfte vingeklipping av Irans innflytelse i Stormidtøsten.

• Statsminister Benjamin Netanjahu syntes onsdag å bekrefte offisielt at Israel sto bak rakettangrepet mot iranske mål på syrisk jord. Netanjahu sa (i en aktuell minnnetale som handlet om noe helt annet) – at Israel hele tiden «vil handle besluttsomt mot fiender like i nærheten» og at Israels handlinger ikke bare vil komme som reaksjon på forangående fiendtlige angrep. Men Israel vil også iverksette operasjoner som kommer fiendtlige angrep i forkjøpet.

(Opprinnelig produsert for P7 Kristen Riksradio den 13.06.2019.)

 

Odd Sverre Hove er tidligere redaktør for Dagen