Gjesteskribent

Hva tenker mullahene om det de har satt i gang? Foto: Reuters/Scanpix

Iran følger en strategi som handler om å teste USAs besluttsomhet, samtidig som angrepene handler om å demonstrere for USA hvor stor evne Iran og Irans stedfortreder-militser alt i alt har til å sette hele Stor-Midtøsten i brann.

Over helgen arrangerer USA to viktige konferanser i og om Midtøsten. Begge angår i høyeste grad Israel. Den ene skal foregå i det lille olje-emiratet Bahrein, nærmere bestemt i hovedstaden Manama. Den andre skal foregå i Jerusalem.

• Internasjonal presse synes å legge til grunn at det er Bahrein-konferansen som er den viktigste. Men internasjonale toppledere gir på den andre siden uttrykk for at Jerusalem-konferansen er mye viktigere – fordi Bahrein-konferansen bare er en arbeids-konferanse (work-shop) om såkalte «økonomiske visjoner for en mulig fremtidig fredsavtale mellom Israel og palestina-araberne». For oss utenforstående kan det være klokt å vente med bedømmelsen til vi vet litt mer om begge konferansene.

Sikkerhets-rådgivere og fredsprosess-rådgivere

• Jerusalem-konferansen skal etter planen begynne mandag 24. juni og avsluttes tirsdag 25. juni. Konferansen skal bare ha tre deltagere. Alle tre er nasjonale sikkerhetsrådgivere for hver sitt statsoverhode. Russlands president Putin skal være representert av sikkerhetsrådgiver Nikolai Patrushev. USAs president Trump skal være representert av sikkerhetsrådgiver John Bolton. Og Israels statsminister Netanjahu skal være representert av sikkerhetsrådgiver Meir Ben Sjabbat.

• Bahrein-konferansen skal etter planen begynne tirsdag 25. juni og avsluttes onsdag 26. Konferansen arrangeres av to land: USA og Bahrein. Og konferansens to nøkkjelpersoner er president Trumps svigersønn Jared Kushner og kollegaen hans, Jason Geenblatt. Kushner og Greenblatt er den amerikanske presidentens to spesial-rådgivere i spørsmålet om en mulig ny fredsplan for konflikten mellom Israel og palestina-araberne.

«Århundrets fredsavtale»

• Den dagen Donald Trump tiltrådte som USAs president, lot han falle et par bemerkninger om at en mulig fredsavtale mellom Israel og palestina-araberne ville være «århundrets fredsavtale». Da Jared Kushner og Jason Greenblatt ble utnevnt til spesialrådgivere for fredsprosessen, var det en utbredt tro i mediene at oppgaven deres var å utforme og legge frem en egen plan for en slik «århundrets fredsavtale» mellom Israel og PLO.

• Men både Kushner og Greenblatt har i mange uttalelser benektet at «århundrets fredsavtale» skal legges frem på Bahrein-konferansen. Det handler bare om et arbeidsmøte, en «work-shop», angående den økonomiske siden av en mulig fremtidig fredsplan. I tråd med dette skal det primært være finanspolitikere og foreretningsfolk, især fra sunni-muslimske land, som møter Kushner og Greenblatt i Bahrein kommende tirsdag og onsdag.

• Uansett virker det som om internasjonale medier likevel synes Bahrein-konferansen er voldsomt viktig, kanskje fordi de antar at det viktigste budskapet fra konferansen synes å måtte bli et fiasko-budskap: At drømmen om «århundrets fredsavtale» er og blir like håpløst urealistisk som i alle år hittil.

Får de med seg Russland mot Iran?

• Til sammenligning sier en talsmann for Russland og Vladimir Putin at det er Jerusalem-konferansen som er «svært viktig». Kreml-talsmann Dmitri Peskov sier det slik: «Etableringen av kontakt mellom disse tre sikkerhetsrådgiverne kan bety vitale utvekslinger av synspunkter om situasjonen i Midtøsten, særlig i Syria, men også andre steder i dette store området».

• Talsmenn for USA har betont at Jerusalem-konferansen tar sikte på å få Russland med på felles tiltak med USA og Israel – med sikte på å «bli kvitt Iran» som aktør i både Syria, Libanon, Irak, Saudi-Arabia og Jemen. 

• Medie-analytikere gjetter på at USA og Trump kan komme til å gi Putin innrømmelser i synet på enkelte konfliktområder langs Russlands grenser i bytte for at Russland deltar i hard vingeklipping av Iran. Men dette er ikke blitt offisielt bekreftet.

Iran fortsetter å trappe opp

• I mellomtiden eskalerer konfliktene med Iran nærmest dag for dag. Etter Irans angrep med magnet-miner på to super-oljetankere i Oman-bukten den 12. juni har iranske stedfortreder-militser iverksatt diverse andre angrep på amerikanske mål i området. En militær-korrespondent i avisen The Jerusalem Post, Seth J. Frantzman, skrev i går at Iran nå åpenbart følger en ganske målbevisst strategi.

• For: To dager etter det iranske angrepet på det norske og det japanske tankskipet i Oman-bukten, fyrte en iransk stedfortreder-milits av et granat-angrep mot Balad-flybasen i Irak. Tre dager senere angrep man Taji-leiren i Irak, der amerikanske styrker også er stasjonert. Neste dag, den 18 juni var det Mosul som ble angrepet. Og den 19. juni, dvs i går, ble angrepene rettet mot amerikansk-eide olje-fasiliteter i Basra.

• – Alle angrepene er kjennetegnet av såkalt «plausibel benektbarhet» (plausible deniability), skriver Frantzman. – Ingen av angriper-gruppene tar på seg noe ansvar. De fleste angrepene kan tolkes flertydig når det gjelder hvem som står bak. Men fellestrekket er hele tiden at angrepene er rettet mot steder med viktig amerikansk tilstedeværelse.

To sjia-halvmåner

• Frantzman konkluderer i lys av dette med at Iran følger en strategi som handler om å teste USAs besluttsomhet, samtidig som angrepene handler om å demonstrere for USA hvor stor evne Iran og Irans stedfortreder-militser alt i alt har til å sette hele Stor-Midtøsten i brann.

• Iran akter tydeligvis  ikke å trekke seg godvillig fra forsøkene på å få på plass de to såkalte sjia-halvmånene: Fra Libanon og Gaza, over Syria, Irak og Iran, like til Det indiske hav. Og: Fra Gulfen, over Hormuz-stredet og Oman-bukten, til Jemen og Bab al Mandab.

• Sannsynligvis vil det over helgen bli disse iranske utfordringene som blir det viktigste samtale-temaet mellom de tre sikkerhetsrådgiverne som møtes til Sikkerhetskonferanse i Jerusalem mandag og tirsdag.

(Opprinnelig produsert for P7 Kristen Riksradio 20.06.2019)