Gjesteskribent

The Prime Minister, Shri Narendra Modi with the Crown Prince of Abu Dhabi, His Highness Sheikh Mohammed Bin Zayed Al Nahyan, at Hyderabad House, in New Delhi on February 11, 2016.

Den håndfaste realiteten bak den nye bølgen med sunni-muslimske fredsavtaler med Israel er sjia-Irans nye maktovertak over sunni-ene, ikke minst som følge av Irans målbevisste atomvåpen-utvikling.

Ikke siden 1200-tallet har sunni-ene følt seg så underlegne vis-a-vis sjia-ene som nå.

Tingene ble ikke bedre for sunni-araberne da Obama i 2015 inngikk atomavtalen med Iran og likefrem sanksjonerte en sjia-muslimsk atombombe etter bare 10-12 avtaleår. Derfor gjorde det enormt inntrykk i sunni-islams verden da Bibi Netanjahu i forkant at atomavtalen i 2015 dro til Washington og holdt en flammende kamp-tale imot Obamas Iran-avtale i selve Kongressen.

Ønsker å komme presidentvalget i forkjøpet

Det som akkurat nå får olje-rike emirater til å stå i kø for å inngå fredsavtaler med Israel, er frykten for at Joe Biden i november kan komme til å vinne presidentvalget i USA.

Sett fra sunni-regimenes synsvinkel vil Joe Bidens administrasjon åpenbart gjeninnføre Obamas favorisering av sjia-Iran på sunni-enes bekostning. Uten en annen militært sterk alliansepartner (og leverandør av kvalitets-våpen) frykter sunni-ene at Joe Bidens administrasjon endog kan komme til å strupe sunni-regimenes fremtidige forsyninger av avanserte våpentyper.

Sunni-ene vet dessuten godt at Israel for tiden er en militærmakt som er en god del sterkere enn både England, Tyskland, Frankrike og Italia til sammen. En de facto-blokk av Israel og mange sunni-arabiske regimer vil kunne stille USA under Joe Biden overfor en makt-strategisk størrelse som selv sjia-sympatisørene i Joe Bidens administrasjon vil kunne få mindre lyst til å sette seg opp imot.

Sett fra sjia-Irans synsvinkel er den nye fredsavtalen mellom Israel opg UAE derimot et militærstrategisk katastrofe-varsel. I Hormuz-stredet er det bare et lite dusin sjømil mellom Iran og Emiratene. Og nå fremstår plutselig denne nære naboen som en nær alliert av erkefienden Israel.

Forøvrig kan det være grunn til å regne med at UAE, Oman og Bahrein også opptrer som prøvekaniner i forkant av en mulig saudisk-israelsk fredsavtale. Og grunnen til at disse fredsavtalene dukker opp akkurat nå, er altså at sunni-strategene ønsker å komme det amerikanske presidentvalget i forkjøpet. Man håper å kunne etablere maktstrategiske realiteter på bakken som det kan bli vanskelig for Joe Bidens mulige administrasjon å skyve lettvint til side.

MbZ kan få følge av MbS?

Det var altså torsdag 13. august president Donald Trump sendte ut twitter-meldingen om den nye fredsavtalen mellom Israel og De forente arabiske emiratene UAE. Partene hadde den dagen sanksjonert avtalen i en tre-veis telefon-konferanse på 16 minutter. Ifølge underhånds-kommentarer i Washington var det dessuten ikke så lite av et kappløp mellom UAE og Oman og/eller Bahrein om hvem som skulle være først ute i denne nye fredsprosessen.

Og i praksis ble det den uredde kronprinsen i Emiratene, Muhammed bin Zayed, som ble førstemann. I internasjonale medier er det tradisjon for å forkorte den unge og dynamiske kronprinsens navn med bokstavene MbZ, blant annet for å holde ham adskilt fra Saudiarabias tilsvarende unge og dynamiske kronprins Mohammed bin Salman, forkortet MbS. Som altså kan komme til å slutte seg til den nye fredsprosessen med Israel innen rimelig kort tid, hvis det går som man nå håper.

For å fendre av den ventede heftige kritikken fra palestinaaraberne og Mahmoud Abbas begrunner MbZ den nye fredsavtalen med at han dermed oppnår å få Bibi Netanjahu til å suspendere planene om såkalt «anektering», dvs innføring av israelsk suverenitet i C-områdenes bosettinger, pluss Jordandalen, pluss Nordre Dødehavsregion.

Som ventet svarer likevel Mahmoud Abbas at Emiratene med den nye fredsavtalen «dolker» de palestina-arabiske brødrene i ryggen.

Den maktpolitiske realiteten bak denne intra-arabiske retorikk-krigen er imidlerrtid at sunni-enes frykt for sjia-Iran nå veier mye tyngre i sunni-bevisstheten enn frykten for å fornærme den lille fraksjonen som palestina-araberne i praksis utgjør innenfor sunni-islams store verden.

Bibi hilser kronprins MbZ på to språk

Den israelske statsministeren Benjamin Netanjahu har ønsket den nye fredsavtalen med Emiratenes kronprims MbZ velkommen på både arabisk og hebraisk, sitat: «Salam alaikum v’Shalåm aleinu». Eller på norsk: «Fred være med dere, og fred være med oss».

Bibi innrømmet på fredag at han på anmodning fra Trump hadde holdt den kommende fredsavtalen med Emiratene hemmelig i mange uker, endog for de blå-hvite regjeringspartnerne i storkoalisjonen i Israel. På den andre siden har talsmenn for de blå-hvite (i alle fall utad) hilst den nye fredsavtalen, og utsiktene til flere fredsavtaler av samme slag, mer enn hjertelig velkommen.

Bibis pågående fredsprosess med sunni-ene kan på sikt føre til at De blå-hvite i Israel løsner lojalitets-fortøyningene sine til Det demokratiske partiet i USA og slutter å ta imot føringer fra motefyrstene på USAs globalistiske og post-sionistiske venstreside.

USAs evangelikale ledere støtter fredsavtalen

Internt i USA viser det seg at de store skarene med evangelikale kristne Trump-velgere entusiatisk støtter den nye fredsavtalen med sunni-ene. Flere av lederne deres sier fredag 14. august at den nye fredsavtalen er strategisk viktigere enn ønsket deres om en israelsk suverenitets-utvidelse.

Samtidig peker man på at fredsavtalen nå skyter i senk den gamle vrangforestillingen om at det angivelig skulle være umulig å få til en fredsavtale mellom Israel og sunni-araberne – med mindre man først får til en fredsavtale mellom Israel og palestina-araberne. I praksis viser det seg nå at veien til dette målet går i motsatt retning. Først når en fredsavtale med sunni-ene er på plass, vil palestina-araberne gradvis måtte innse at deres sak ikke er viktig nok til å kunne holde resten av sunni-islams tunge strategiske interesser som gissel i år etter år.

 

 

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.