Benny Gantz er tidligere hærsjef. Han og Netanyahu snakker samme språk. Her under åpningen av maccabeer-lekene i Jerusalem i juli 2013. Foto: Baz Ratner/Reuters/Scanpix

Med en typisk «tre-fluer-i-en-smekk»-manøver inviterte visepresident Mike Pence torsdag både statsminister Benjamin Netanyahu og opposisjonsleder Benny Gantz til Det Hvite Hus.

Før dette toppmøtet kommende tirsdag 28. januar kommer president Trump til å offentliggjøre sin lenge ventede fredsplan for Midtøsten. Med både den israelske statsministeren og den israelske opposisjonslederen på plass i Det Ovale Kontor håper trolig Trump å kunne presse gjestene til å akseptere en koalisjonsregjering med statsminister-rotasjon. I så fall kan det føre til avlysning av det israelske nyvalget den 2. mars.

Donald Trump og «århundrets fredsplan»

Det var på tiltredelsesdagen i januar for tre år siden president Trump ble spurt om han ville prøve å få til en varig fredsavtale i den arabisk-israelske konflikten. Trump svarte tilsynelatende bekreftende og føyde til at noe slikt i tilfelle ville ha vært «århundrets fredsplan». Etter den tid har mediene i USA og Israel klebet betegnelsen «århundrets fredsplan» til alt preesident Trump antas å ha gjort med henblikk på en ny fredsplan mellom Israel og palestina-araberne.

Og i snart tre år har så presidentens jødiske svigersønn, Jared Kushner, sammen med advokat Jason Greenblatt, arbeidet med å forberede den nye fredsplanen. Den ble antatt å være ferdig skrevet allerede i fjor sommer. Men på grunn av den uavklarte valg- og regjeringssituasjonen i Israel ble offentliggjøringen stadig utsatt. De siste par ukene skjedde det ting i israelsk innenrikspolitikk som kan ha fått Trump og Pence til å frykte at tiden var i ferd med å løpe fra hele fredsplanen.

Dermed sendte presidenten visepresident Mike Pence til Israel, offisielt for å delta i minnemarkeringen 75 år etter befrielsen av Auschwitz, men samtidig for å invitere både statsministeren og opposisjonslederen til et snarlig møte i Det Hvite Hus. Mike Pence er bekjennende evangelikal kristen Israel-venn og en av Trump-administrasjonens mest pro-israelske nøkkelpersoner.

Det politiske spillet

Det som skjedde i israelsk innenrikspolitikk de siste ukene var at rivaliseringen mellom de ulike politiske aktørene truet med å ta USAs fredsplan på forskudd.

Statsminister Netanyahu hadde allerede for flere måneder siden i et foredrag lansert israelsk overtakelse av Jordan-dalen av militære sikkerhetsgrunner. Opposisjonsleder Benny Gantz svarte på foredraget med å gå inn for israelsk annektering av Jordandalen «i forståelse med det internasjonale samfunnet». Men på høyresiden kritiserte man straks opposisjonslederens forbehold som et signal om «europeisk vetorett».

I forrige uke tok representanter for ytre-høyre-partiene i Israel til orde for snarlig israelsk annektering av «C-områdene». Dette begrepet stammer fra Oslo-avtalene og betegner områder som skal administreres militært av Israel frem til en sluttstatus-avtale.

Jamina-leder og forsvarsminister Naftali Bennet krevde for noen dager siden å få annekteringsspørsmålet behandlet og vedtatt i regjeringskonferansen kommende søndag. Det var antagelig dråpen som fikk begeret til å renne over, og duoen Trump/Pence svarte med å haste-invitere både Netanyahu og Gantz til Det Hvite Hus allerede kommende tirsdag, samtidig som Trump før den tid varsler at han vil offentliggjøre fredsplanens innhold.

Fredsplanens forutsetninger

Trump-administrasjonen har i tre år ført en Midtøsten-politikk som skritt for skritt har tvunget Selvstyremyndigheten og Mahmoud Abbas på defensiven. Den palestinaarabiske selvstyre-presidenten har i årevis vennet seg til å ignorere alle slags «siste-frist»-varsler i de tusen forhandlingsprosessene. Men Donald Trump begynte fra første dag å straffe hvert eneste tidsfrist-brudd med nye punkt-nederlag for Selvstyremyndigheten. Hver gang Abbas ignorerte en tidsfrist, svarte Trump med å gi Israel en ny innrømmelse.

Parallelt med denne nye forhandlingsstrategien er det også skjedd en ny og annerledes polarisering i Stor-Midtøsten. De tidligere overlegne sunni-regimene føler seg nå skremmende underlegne vis-a-vis sjia-regimet i Iran. Denne underlegenhetsfølelsen kommer på toppen av den eldgamle etniske rivaliseringen mellom araber og perser. Sunni-regimene har i økende grad svart på den nye trusselen fra Iran med å inngå halv-hemmelige forsvarsavtaler med den gamle erkefienden Israel. Resultatet er at Selvstyremyndigheten og Mahmoud Abbas er blitt helt isolert fra sine egne i resten av den sunni-arabiske verden.

Fredsplanens innhold

Mye tyder på at Trump i fredsplanen nå akter å gi Israel alle de seks tidligere omstridte jødiske bosettings-blokkene – pluss hele den militært viktige Jordan-dalen, samtidig som Trump betaler sunni-regimene erstatning i form av amerikansk og israelsk forsvarsinnsats mot sjia-Iran og den iranske atombomben. For Selvstyremyndigheten og Abbas betyr dette i så fall enda mer isolering, og over tid trolig voksende avfolking av de store arabiske byene i Judea og Samaria.

På vegne av sunni-regimene skal den saudiske kromprinsen Muhammed bin Salman (populært kalt MbS) den 6 januar i år ha akseptert Trumps fredsplan-pakke.

Hele fredsplan-offentliggjøringen kommer ellers samtidig som Jerusalem by denne uken opplevde en helt enestående de-facto-anerkjennelse som Israels hovedstad – gjennom statsbesøk fra hele 49 statsoverhoder på en gang.