Benjamin Netanyahu hilser på Joe Biden den 21. januar 2016. Foto: Michel Euler / AP / NTB.

Netanyahu-regjeringens lovproposisjon om justisreform av 11. januar 2023 gikk inn for å innføre samme slags utnevnings­ordning for høyesteretts­dommere som vi har i Norge. Venstresidens opposisjons­leder Jair Lapid sa straks at det ville bety diktatur i Israel. Men den påstanden henger ikke på greip. For den innebærer jo rent logisk at det nå er diktatur i Norge.

Lovproposisjonen gikk også inn for i gi Israel samme slags makt­fordeling mellom parlament og domstol som vi har i Norge: at det folkevalgte parlamentet vedtar lovene, mens domstolen dømmer etter lovene. Men Jair Lapid fra venstre­siden sa at det innebærer diktatur i Israel. Den påstanden henger heller ikke på greip. Av samme grunn.

Lovproposisjonen (og deretter justis­komiteens innstilling) gikk for det tredje inn for å forby høyesterett å kansellere lover som er definert som Basic Laws. I Norge er det etter Grunnloven bare parlamentet som kan vedta, endre eller kansellere grunnlovs­bestemmelser. Men Lapid protesterte vilt og sa at forslaget betyr diktatur i Israel. Den påstanden henger nok en gang ikke på greip.

Dessuten går proposisjonen og komité­innstillingen inn for å begrense høyeste­retts adgang til å kansellere andre typer lover til bare et høyt kvalifisert dommer­flertall i høyeste­retts plenum: 12 av 15 dommere må da være enige. I Norge har jeg aldri hørt om noen egen ordning for domstol­kansellering av gjeldende lover. I Balsfjord-saken i 1985 sa Høyeste­rett blankt nei til å la Grunnlovens paragraf 2 «stille opp skranker for Stortingets alminnelige lovgivning». Men i Israel protesterer Lapid heftig og hevder at en slik lov betyr diktatur i Israel. Den påstanden er helt på jordet.

I rammen av den israelske justis­reformen er det signalisert sterke intensjoner om å modifisere riksadvokat­embetets styring (over parlament, regjering, stats­minister, statsråder og departementer) til bare å handle om juridisk rådgivning. I Norge har riksadvokat­embetet bare med straffe­saker å gjøre. Det som i Israel er ett riksadvokat­embete, er i Norge splittet i minst tre: påtale­myndighet, regjerings­advokat og lovavdeling i Justis­departementet. Men i Israel protesterer opposisjons­leder Lapid og kaller vinge­klippingen av riks­advokatens embete diktatur. Det er naturligvis vrøvl.

Det er dessuten ikke lovgivning som har skapt de siste 30 årenes voksende skjevhet i det israelske makt­fordelings­systemet. Men det er en juridisk teori som alle er enige om å tilskrive en veteran­dommer fra Israels høyeste­rett, dommer Aharon Barak (nå 84 år gammel). Teorien kalles «juridisk aktivisme». Den går i sum ut på at domstolene og juristene kan tilta seg disse makt­overgrepene ved at dommerne bruker juridisk skjønn. I 30 år har dette skjønnet i praksis falt mer og mer sammen med det som den israelske venstre­siden til enhver tid mener.

Helgen før påske ble Bibi-regjeringen nødt til å utsette klubbingen av justis­reformen, trass i at den første fjerde­delen av den var blitt klargjort til endelig vedtak. Og trass i at høyresiden har det nødvendige flertallet til å klubbe vedtaket. Venstre­siden begrunnet hard­kjøret mot de folke­valgtes flertall med samme type vrøvl: Det ville innføre diktatur i Israel. Og klubbing ville utløse borgerkrig i Israel.

Trusselen om borgerkrig ble første gang fremsatt offentlig på Twitter av opposisjons­leder Jair Lapid allerede den 11. januar, samme dag som lov­proposisjonen ble lagt frem. Siden er trusselen blitt gjentatt av venstresiden gang på gang. Søndag 26. mars ble Bibi nødt til å si det samme som Irgun-leder Menachem Begin sa under den beryktede «Altalena»-episoden i 1948 (da Ben Gurion lot jødiske soldater skyte mot Begins folk om bord i lasteskipet «Altalena»): «Jøder skyter ikke på jøder, vi er jo brødre.» Bibi sa det slik: «Jeg kan ikke ta ansvaret for å lede Israel inn i borgerkrig. Derfor utsetter vi justis­reformen til etter påske­ferien.»

Etter tre måneder med diktatur­retorikk og borgerkrigs­trusler fra venstre­siden er justis­reformen nå satt på vent i én ferie­måned. Mens de folke­valgte fra begge sider skal kompromiss­forhandle på president Herzogs kontor.

Det store spørsmål er i mellomtiden hva det kan være for tenkning som ligger bak venstre­sidens intelligens­løse argumentasjon. Nøkkel­personene på venstre­siden er mye glupere enn dette. Likevel serverer de offentlig­heten bare irrasjonelle og forvrøvlede påstander når de begrunner offentlig hvorfor de bekjemper Bibi-regjeringens lovforslag.

Tirsdag 28. mars fikk vi antagelig omsider greie på venstre­sidens egentlige motiv. For da tok USAs president Joe Biden offentlig ordet i denne innenriks­politiske debatten i Israel. Legg merke til akkurat dét: USA offentlig­gjorde på tirsdag en offisiell amerikansk menings­ytring om et innenriks­politisk spørsmål i Israel. Som om Israel bare er nok en delstat innenfor den amerikanske unionen.

Det er neppe lenger noen tvil om at dette er den egentlige forklaringen på den uintelligente propagandaen fra de intelligente lederne på Israels venstreside. De bekjemper justis­reformen fordi de egentlig bare er talerør for Biden-administrasjonen i USA.

Se på Jair Lapids historie. Han er sønn av en avdød vise­statsminister (Tommy Lapid) som selv gikk inn for justis­reform i Israel. Selv gikk også junior Lapid tidligere inn for (delvis) justis­reform. Men nå kaller han hele reformen diktatur og truer med borgerkrig. Da Bennet-regjeringen falt i juni 2022, ble Jair Lapid automatisk midlertidig stats­minister i Israel. Det embetet hadde han under høstens valgkamp og etter­følgende regjerings­forhandlinger. Til sammen satt han i stats­ministerens stol i akkurat et halvt år.

Men i hele det halvåret opptrådte Lapid som utilslørt servil løpegutt for Biden-administrasjonen. Ingen stats­minister i Israel har oppført seg så utilslørt servilt som Lapid. Det ble blant annet ekstremt tydelig under havretts­forhandlingene med Libanon. Da bøyde Lapid seg for et rent diktat fra utenriks­minister Antony Blinken.

Tirsdag tok altså president Biden selv ordet og befalte Bibi ikke bare å sette justis­reformen på vent, men å kansellere den. Det er et rent diktat. Men det er også lærerikt: Biden-administrasjonen vil ikke vite av noen israelsk kansellering av USAs fjernstyring av Israel gjennom 15 fjernstyrte høyesteretts­dommere pluss en fjernstyrt riksadvokat.

Her er Joe Bidens uttalelser under tirsdagens innblanding i israelsk innenriks­politikk:

– Jeg håper virkelig at Bibi skifter kurs. Som så mange sterke Israel-venner (les: på USAs venstreside) er jeg dypt bekymret. Det er viktig at Bibi gjør dette riktig. Han kan ikke fortsette langs den veien. Det har jeg tidligere gjort nokså klart.

– Nå håper jeg stats­ministeren handler på en måte som utformer et genuint kompromiss. Men det gjenstår å se om det vil skje. Nå for tiden (in the near term) er det ikke aktuelt å invitere Bibi til Det hvite hus.

Og her er Bibi Netanyahus svar til Joe Biden:

– Jeg har kjent Joe Biden i over 40 år, og jeg vet godt om den årelange støtten hans til Israel. Alliansen mellom Israel og USA er ubrytelig. Når det av og til dukker opp menings­forskjeller mellom oss, overlever alliansen vår hver eneste gang.

– Min regjering og administrasjon er forpliktet på et program om å styrke det israelske folkestyret ved å gjenopprette en sunn balanse mellom statsmaktens tre grener: lovgivende, utøvende og dømmende makt. Vi anstrenger oss for å få dette til via bred konsensus. Det har vi prøvd hele tiden.

– På den bakgrunnen fins det ikke grunnlag for at USA nå intervenerer i Israels indre saker. Israel er et suverent land. Israel treffer sine egne beslutninger om styrings­modeller basert på folkets vilje i valg, og ikke på basis av press fra utlandet. Inkludert press fra de beste av de utenlandske vennene våre.

Odd Sverre Hove er tidligere sjefredaktør i Dagen.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!