Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, sier nå offisielt at USA vil levere klasevåpen til Ukraina. Vedtaket risikerer å skape splittelse i Nato. Jens Stoltenberg svarer mer svevende etter å ha utelukket klasebomber i mars.

USA vil etterkomme Ukrainas forespørsel om å få klasevåpen, opplyser president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan.

Den internasjonale klasevåpenkonvensjonenforbyr all produksjon og bruk av slike våpen. Norge var det første landet som undertegnet konvensjonen, som trådte i kraft i 2010. Den er nå ratifisert av 110 land, men USA og Ukraina er ikke blant dem.

Jens Stoltenberg har avvist muligheten for at Ukraina skal få klasevåpen. Hvordan vil han stille seg til at USA bryter konvensjonen som Norge tok initiativet til?

NRK og Aftenposten har markert at det er moralsk uakseptabelt å gi Ukraina klasevåpen.

Spørsmålet kan komme til å splitte Nato-toppmøtet som begynner i Vilnius til uken.

Ukraina og USA risikerer å tape krigen moralsk.

Jens Stoltenberg holder døren på gløtt og sier at Nato som allianse ikke har noe synspunkt på klasevåpen, men lar det være opp til hvert enkelt land. Dette er et linjeskift fra mars.

Kyivs forespørsel om klasevåpen ble imidlertid møtt med en kald skulder fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tidligere i år.

– Nato har verken anbefalt eller levert denne typen våpen. Vi leverer artilleri og andre typer våpen, men ikke klasevåpen, sa Stoltenberg i februar.

Fredag var Stoltenberg mer vag da han fikk spørsmål om dette.

– Nato som allianse har ikke noen holdning til klasevåpenkonvensjonen, sa han.

– Det er opp til enkeltmedlemmer å ta en beslutning om leveranser og militærforsyninger til Ukraina, sa Stoltenberg.

Nei fra Tyskland

Tyskland har ratifisert konvensjonen som forbyr bruk av klasevåpen og kommer ikke til å sende slike våpen, slo forsvarsminister Boris Pistorius fast fredag.

– Tyskland har ratifisert den konvensjonen, så dette er ikke et alternativ for oss, sa Pistorius.

FNs generalsekretær António Guterres er også helt klar i sin motstand mot slike våpen.

– Generalsekretæren støtter konvensjonen som ble vedtatt for 15 år siden, og han vil at alle land skal etterleve denne konvensjonen, sa en talsmann fredag.

Helomvending

USAs FN-ambassadør Linda Greenfield-Thomas tok også klar avstand fra slike våpen i FNs hovedforsamling i mars i fjor.

– Vi har sett videoer av russiske styrker som flytter eksepsjonelt dødelige våpen inn i Ukraina som ikke har noen plass på slagmarken, sa hun.

– Dette inkluderer klaseammunisjon og vakuumbomber, som er forbudt i henhold til Genève-konvensjonen, la hun til.

Linjeskiftene forteller noe om at eksport av klasevåpen kommer med en betydelig politisk utgift for USA, og de som tar USAs parti.

Mange land som Tyskland vil ikke kunne gå inn for klasevåpen.

Fakta om klasevåpen

* Bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og slynger ut titalls eller hundrevis av mindre sprengladninger over et større område.

* Rammer ofte sivile, som får revet av seg armer eller bein. Barn er spesielt utsatt for klasebomber fordi de blir nysgjerrige på de små og til tider fargerike gjenstandene med ulike former som ligger på bakken.

* Udetonerte sprengladninger fra klasevåpen kan bli liggende i mange år etter at krigshandlinger er over.

* Norge var en sterk pådriver for å etablere et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon, og i 2008 ble det vedtatt en internasjonal avtale.

* Konvensjonen trådte i kraft i 2010, og 110 land har ratifisert den. 13 land har signert, men ikke ratifisert konvensjonen.

* Land som Russland, USA, Ukraina, Kina og Iran har ikke sluttet seg til konvensjonen og har store mengder klasevåpen i sine arsenal. (NTB)

 

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!