«Kort oppsummert var metoden som ble brukt tvilsom, og datagrunnlaget særdeles smalt», skriver Korsæth, som legger til at «bare negative effekter av drøvtyggerproduksjonene ble trukket fram, mens positive effekter som lite erosjon, lite bruk og tap av sprøytemidler, positiv effekt på biologisk mangfold (slått og beite) og større karbonbinding i jorda enn i systemer dominert av matvekster ble utelatt».
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt Norges viktigste uavhengige medium!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 48 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
