Europeerne skjønner ikke at en dag vil de bli en minoritet i sine egne land. Når de er i mindretall, vil det være for sent, advarer den fremtredende sydafrikanske forfatteren og filmskaperen Ernst Roets.

Demografiske konsekvenser

Roets sa i et intervju med Magyar Nemzet at han er overrasket over hvor åpne europeerne er for masseinnvandring og han advarer oss om de demografiske konsekvensene: 

– De vil bli enorme, blant annet vil europeerne bli en minoritet i egne land.

– Fra Syd-Afrika er vi overrasket over å se hvor åpne de europeiske landene er og hvordan mennesker bare aksepterer innvandrere uten å innse at de en dag vil bli en minoritet i sitt eget land og konsekvensene av det.

Snakker av erfaring

Roets snakker av erfaring. Som boer har han observert hvor brutalt hvite mennesker idag blir behandlet i Syd-Afrika. Volden øker i takt med at hvite er blitt redusert til en minoritet. Maktskiftet har ført til diskriminering, fiendtlighet og drap – også på medlemmer av Roets’ egen familie.

– Når dere er en minoritet i eget land vil det være for sent. Demografien er avgjørende: Europas kultur, de fantastiske teatrene, underholdningen, universitetene, kirkene – alt vil gå tapt med en fallende demografi. Det gjelder især for europeere og amerikanere som ikke erkjenner demografiens betydning.

Kill the Boer!

Den voldelige kriminaliteten rettet mot boerne er en av hovedårsakene til at Roets skrev boken Kill the Boer: Government Complicity in South Africa’s Brutal Farm Murders som er blitt en internasjonal bestseller.

– For å understreke størrelsen på problemet har jeg studert rapportene om drap på hvite. Jeg kjenner mange ofre og kan nevne mange mennesker som er blitt drept sammen med familiemedlemmer og venner på sine gårder. Jeg hadde en venn på videregående skole som ble skutt i hodet da han dro hjemmefra om natten. Min fars fetter ble brutalt myrdet; de slo ham med steiner og gjennomboret hodeskallen hans med høygaffel.

En forferdelig kreativitet blant morderne

 – Foreldrene til en kvinne jeg kjenner ble ofre for et av de mest brutale gårdsdrapene. De bandt rep rundt halsen på dem og dro dem opp og ned inne i huset. Kvinnens far ble myrdet ved at de dyttet dusjhodet ned i halsen på ham og presset kokende vann inn i ham slik at han fikk alvorlig indre forbrenning før de til slutt skjøt og drepte ham med haglegevær.

– Dette er noen få tilfeller av mange. Noen er blitt brent ihjel, noen er blitt slept efter biler til døde, andre har fått halsen skåret over med macheter eller er blitt partert. Det er en forferdelig kreativitet blant morderne. 

Heller ikke hvite barn går fri

Roets har dedikert sin bok til minne om Wilmien Potgieter som bare var to år gammel da hun og hele familien hennes ble myrdet. Den lille jenta hadde reist hjem med familien da faren ble angrepet, stukket 151 ganger med høygaffel, kniv og machete – og efterlatt med en høygaffel i nakken. Drapet skjedde foran øynene til kona og datteren. Den lille jenta ble skutt foran moren som efter det ble beordret ned på kne og skutt.

– Det er så forferdelig at du ikke engang har lyst til å høre om det, men det er ikke den eneste historien som involverer barn.

«Drep boerne» er ingen hatytring

Navnet på Roets’ bok, «Kill the Boer», viser til en populær sydafrikansk sang, «Dubul’ ibhunu» som oversatt betyr «drep boeren». 

Det venstreorienterte sydafrikanske partiet Economic Freedom Fighters (EFF) grunnlagt av ANCs ungdomsorganisasjons tidligere leder Julius Malema, ble saksøkt for oppfordring til drap av AfriForum hvor Ernst Roets er viseadministrerende direktør, for at de sang denne sangen på partisamlinger.

EFF som for tiden er det tredje største partiet i begge kamrene i det sydafrikanske parlament, ble frikjent av retten som erklærte at sangen hverken oppfordret til hat eller vold. Dommen ble behørig feiret i deler av Syd-Afrikas befolkning.




Relativt vellykkede

Roets beskriver den intense diskrimineringen boernes minoritetssamfunn står overfor i Syd-Afrika. Men tross dette er det hvite samfunnet økonomisk og kulturelt relativt vellykket.

– Vårt samfunn er ganske vellykket og roten til konflikten er misunnelse. Samtidig bruker regjeringen oss som syndebukker og legger skylden for landets problemer på oss.

Noen tiår efter at de hvite ga fra seg makten i Syd-Afrika, er landet i forfall. Det offentlige er preget av omfattende tyverier og korrupsjon på alle nivåer, grunnleggende offentlige tjenester som strøm og søppeltømming lider under sammenbrudd.

– Åtti prosent av landets skoler er dysfunksjonelle. På den annen side har boerne skoler og universiteter på samme nivå som i Europa. Arbeidsledigheten er rundt førti prosent, blant boerne er den rundt åtte prosent. Mens resten av landet er en fiasko, registrerer vi suksesser.

– Et av de største problemene er elektrisitetsforsyningen som staten har monopol på. Det er strømbrudd flere timer om dagen. 

Frigjør seg 

Boerne genererer sin egen elektrisitet og gjør tiltak for å øke uavhengigheten. Boernes generelle situasjon er «veldig god og veldig dårlig på samme tid», ifølge Roets. 

– Den er veldig dårlig fordi Syd-Afrika er på randen av kollaps og intet tyder på at landet vil komme seg ut av krisen. Antall protester mot offentlig gjeld, korrupsjon, kriminalitet og utdannelsesystemet øker. Alle indikatorer peker i feil retning. Vi har bygget institusjoner som beskytter oss. Hvis staten svikter, må vi overleve. Vi har egne skoler, universiteter, kultur- og økonomiske organisasjoner.

Boerne, afrikaners

Boerne er også kjent som afrikaners, et i hovedsak sydafrikansk samfunn med røtter i nederlandsk, tysk og fransk befolkning som slo seg ned i landet.

– Men vi er ikke lenger nederlandsk, tysk eller fransk, vi er en egen nasjon med nære bånd til Afrika og Vesten. På 1990-tallet spredte det seg en ideologi om at vi alle kunne oppgi vår kulturelle identitet og dermed alle bli ens. Denne prosessen gjaldt ikke kun oss, men også andre etnisiteter, men det fungerte ikke.

Roets er generelt sett optimist og tror situasjonen for boerne vil bli bedre, men realisten i ham ser at situasjonen er vanskelig. Dog holder de seg motstandsdyktig til tross for at flere og flere boere forlater landet.

Sterk kultur og identitetsfølelse

– Vår kultur og vår identitetsfølelse er sterk. Vi er mange og vi ønsker å overleve. Det er omtrent 2,7 millioner av oss, vi bor spredt og vi er en minoritet overalt. 

Roets mener boerne for å overleve må samle seg slik at de i det minste utgjør flertallet i ett område av Syd-Afrika og de må øke den internasjonale bevisstheten om situasjonen de står overfor.

– Sydafrikanerne vil bli fattigere og med det blir de sintere. Flertallet vil fortsette å klandre boerne for regjeringens inkompetanse og fiaskoer. Korrupsjonen og kriminaliteten vil fortsette å vokse. Folk vender seg bort fra de regjerende partier uten å ha reelle alternativer. I siste ende vil staten kollapse og et post-statlig samfunn gro frem. Vi boere har sterke institusjoner, men de vil ikke kunne fylle det politiske tomrom som vil oppstå med statens kollaps.

– Utviklingen kan ta en annen vei, men jeg tror dette er det mest sannsynlige scenario.

Demografisk transformasjon av Europa 

Den demografiske transformasjonen av Europa følger et noe annet mønster eftersom europeerne i utgangspunktet utgjør eller utgjorde majoritetsbefolkningen her, men stadig flere byer eller deler av byer, overtas av innvandrere fra varmere land, særlig er det i arbeiderklassens drabantbyer at den gamle majoritetsbefolkningen taper fotfestet. 

I for eksempel den svenske smeltedigelen Malmö begynner det å bli problematisk å uttrykke seg på minoritetssproget svensk, skolene oppfordres til realitetsorientering og å gå over til undervisning på arabisk. I Frankrike får snart 25 prosent av de nyfødte muslimske navn og det øker med 0,7 prosent hvert år. Også i vårt eget land drives befolkningsveksten av innvandring fra eksotiske og farverike kulturer.

Gjenlevende blekansikter fremtidens boere?

Om få tiår er det de gjenlevende blekansiktene fra den europeiske urbefolkningen som trekkes frem som «berikelsen» – om den nye demografien er like snill mot oss som vi har vært mot dem. Våre barn og barnebarn er fremtidens boere.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.