Innenriks

Et internt UD-notat om migrantkrisen ryster det politiske Norge. For den som har fulgt med er det bare en oppsummering av hva vi lenge har visst. Skillet i politikken har gått og går mellom de som vil se og de som benekter.

Heller ikke det dystre notatet får KrF-leder Knut Arild Hareide til å snu. Han kaller det et scenarie over en tenkt situasjon. Hareide og Trine Skei Grande representerer politikere som kommer til å benekte realitetene til de ligger og kaver i vannet.

Så langt tør ikke Jonas Gahr Støre gå. Han uttrykker seg svært forsiktig på vei inn til forhandlinger med regjeringen om innstramminsforslagene. Gahr Støre har forstått sprengkraften i migrasjonspresset.  Landsmøtevedtaket om 10.000 syriske flyktninger kaster fremdeles skygge over ham og partiet og han klarer ikke fri seg fra politikken det innebar.

Gahr Støre er stuck, liksom de fleste politikere i Europa. De dras ned av en handlingslammelse som er deres eget verk: De klarer ikke å innse at den politikken de har bygget på de siste tyve år har spilt fallit.

Men noen vil våkne. Det må vi bare være glade for.

Bildene fra Makedona igår, mandag, skremmer alle med vettet i behold. Vi har  sett lignende scener ved de spanske enklavene i Nord-Afrika, Ceuta og Melilla. Desperate menn som stormer grensene. I helgen så vi at trykket økte. Aggressive talere dukket opp som holdt flammende taler.

macedonia-greece-refugee-022916

Mandag fant de en stålpåle de kunne bruke som rambukk. Det er vel verdt å studere situasjonen: Mennene angriper selv om det står velutstyrt politi på den andre siden. De regner åpenbart med at de ikke kommer til å våge å sette seg til motverge. At det også denne gang skal være mulig bokstavelig talt å løpe Europa over ende.

Men denne gang forregnet de seg. Politiet brukte tåregass og drev fortroppen tilbake.

Mektige backere

Men migrantene er ikke alene. De har mektige allierte, blant mediene og hjelpeorganisasjoner og menneskerettsgrupper. En unik historisk situasjon. Vestens egne institusjoner arbeider for at Europa skal bli løpt over ende.

For det er det den interne UD-rapporten forteller: At migrantbølgen kan utløse en krise i Europa som vi ikke har sett maken til: En sosial, kulturell, økonomisk og politisk krise. Mange vil mene at den allerede utspiller seg.

Hvis asyllobbyen også denne gang lykkes med å nedkjempe alle forsøk på å dra i bremsen, vil resultatet bli lovløshet, kaos og borgere som slutter seg sammen for å beskytte seg, og noen vil være aggressive.

Derfor er UD-rapporten så uvelkommen for asyllobbyen. De kan forsøke å diskreditere Sylvi Listhaug, men det er vanskeligere å henge ut en intern UD-rapport.

Språket er behersket, men beskrivelsen er ikke til å ta feil av:

«Europa og EU/Schengen-samarbeidet er i en alvorlig situasjon. Vi kan i løpet av kommende halvår få en omfattende krise, hvor migrasjonskrisen og flere andre negative forhold samlet utløser betydelige politiske og institusjonelle tilbakeslag.»

Det er ikke bare EU som står på spill. Det er selve friheten, soliditeten og tryggheten i Europa. Det er dramatisk til UD å være.

De skriver for egen regning at mye av det Europa har oppnådd «står på spill, og med det deler av grunnlaget for frihet og vekst i Europa og vårt eget land de siste tiårene».

Etterkrigs-Europa, velstanden og stabiliteten, er truet. Dette er ikke ord som det offisielle Norge liker å høre. Heller ikke Erna Solberg og Høyre liker slike toner. Det blir også vel pessimistisk for VG. Rapporten løper fortere enn avisens reportere Eirik Mosveen og Pål Ertzaas.

Over ti sider beskriver avdelingsdirektør John Mikal Kvistad i Europa-avdelingen og seniorrådgiver Morten Aasland i Region-avdelingen situasjonen Europa står oppe i. Notatet er datert 28. januar:

 

 

** «Politisk polarisering og styrking av ytterliggående krefter».

** «Splittelse nord-sør og øst-vest i EU, nasjonalistisk og anti-EU-politikk i regjeringskontorene i viktige land i Øst-Europa.

** «Slitasje på «samfunnskontrakten» og tillitsforholdet mellom myndigheter og befolkning».

** «Anslag på 5-600.000 uregistrerte /udokumenterte flyktninger/migranter inn i Europa siste år. Dette er urovekkende tall med tanke på sikkerhet, svart økonomi mm».

** «Sannsynlighet for nye terroranslag».

** «Komplisert forhold til Europas to viktige randstater – autoritært ledede og nasjonalistisk- orienterte Tyrkia og Russland, som begge er involvert i militære konflikter på eget territorium eller i naboland og som har makt over Europa når det gjelder migrasjon».

** «Krig, konflikt og økonomisk-politiske sammenbrudds-tendenser i en rekke land i Midt-Østen og Nord-Afrika/Sahel, med utsikter til ytterligere migrasjonspress».

Toppbyråkratene oppsummerer selv slik:

«Sammen med fortsatt migrasjonskrise kan dette utløse «the perfect political storm» for Europa»

Kollaps

Hvis man skal oppsummere med ett ord må det bli: Kollaps. Asyllobbyen har kjørt frem flyktningkonvensjonene og menneskerettskonvensjonene som rambukker for å knuse alle forsøke på innstramminger. Det venstresiden og sentrum har gått inn for er at Europa skal sette hensynet til migrantene foran egne interesser, selv når EUs flyktningkommissær selv sier at 60 prosent av de som kommer ikke har krav på beskyttelse. 60 prosent! Hvor mange var det som norske myndigheter hadde lyktes å returnere til Russland? Syv? Aftenposten skrev for tre helger siden at Pakistan nå la hindringer i veien for retur av egne borgere. Aftenposten trakk ingen konklusjoner av det. Det fikk ingen innvirkning på avisens positive holdning til migrasjonen.

Hele denne lobbyen står overfor sannhetens øyeblikk. VGs offentliggjøring vil få mange til å forstå at alarmistene har hatt rett: De som fortsatt insisterer på åpne grenser vil merke synkende oppslutning. Slik sett kom rapporten som en gavepakke til Sylvi Listhaug og regjeringens innstrammingsforslag. De burde bruke den for alt den er verdt. La Hareide og Skei Grande stå nakne forvan velgerne.

Eller tør de ikke? Hvis politikerne ikke tør å vise ansvar kommer UDs rapport til å bli en selvoppfyllende profeti: Politikerforakten og leden ved det politiske spill vil vokse.

Grensen er nådd

«Grensen for hva borgere og myndigheter i europeiske land kan absorbere er enten allerede nådd eller nær forestående», fastslår de og mener det særlig gjelder Tyskland og Sverige, som de mener «er i ferd med å møte veggen».

Ordet grense er beskrivende: Asyllobbyen, med medier som BBC i spissen, er utilslørt på migrantenes side. Reporteren Danny Savage sto ved grensen til Makedonia og skummet over at det brukes tåregass i Europa mot barn! Kollega Anna Holligan viste en lignende identifikasjon med migrantene. Det hjerteløse, ubarmhjertige Europa! Intet tegn til motforestillinger, til avveining, til at det faktisk finnes interesser som nasjonalstatene forsvarer, og at deres første lojalitet er til egne borgere, at de har en rett til å forsvare kontrollen over egne grenser.

Mediene forsvarer en politikk som leder til anarki. Selv når det er åpenbart for enhver hva konsekvensene blir, fortsetter de å hamre løs på samfunnsinstitusjonene som forsøker å holde igjen.

calais.borderless

Foto: 5. august 2015. Rene ord for pengene. Dette er en snill utgave, av demonstrantene, hvit middelklasse. Det finnes en annen mer aggressiv variant, som er AFA, anti-fascistisk aksjon, som mener fascismen er løs i Europa og ikke bare kommer fra høyrefløyen, men statsmakten.

calaisantifa

Oppe i Calais forsøkte fransk politi å rydde leiren the Jungle. Der fikk migrantene assistanse av aktivister, som kaller seg No Border. De er helt klare på hva deres program er: Ingen grenser. Alle forsøk på stengsler skal bekjempes og rives. I virkeligheten er de mot et ordnet samfunn og en stat som sørger for lov og orden.

Følger man deres oppskrift blir det kaos.

Migrants wait at Greece's border with Macedonia, hoping to enter Gevgelija, Macedonia August 22, 2015. Police and soldiers deployed along Macedonia's southern border with Greece struggled on Saturday to control the numbers of refugees and migrants, many of them fleeing Middle East conflicts, seeking to reach western Europe. REUTERS/Ognen Teofilovski - RTX1P6KK

Foto fra grensen til Makedonia i oktober 2015. den gang ga makedonerne etter. Vil de stå imot denne gang?

Det er hva europeerne ser på grensen til Makdonia. De ser kaos, og de forstår at noe alvorlig holder på å skje. Men de mangler noen som kan uttrykke hva de føler og tenker. Forfatterne tror ikke folk helt forstår hva vi har i vente:

«Norsk opinion er neppe mentalt forberedt på migrasjonskrisens fulle tyngde. Det gjelder også kostnader og konsekvenser for andre budsjetter og politikkområder. Det kan bli vanskelig å unngå økt arbeidsledighet og økte sosial- og velferdsutgifter i valgåret 2017».

Hvis vi snakker økonomi og sikkerhetspolitikk stemmer det nok. Men folk har hatt bange anelser lenge. Mediene og politikerne har imidlertid disiplinert folk til ikke å si hva de mener. De har blokkert den demokratiske prosessen som forutsetter en ærlig feedback.

Frykter kollaps i Sverige

Forfatterne håper de nordiske land kan samarbeide hvis Schengen bryter sammen. Men de frykter situasjonen i Sverige.

«Asylsøkere i et overbelastet Sverige søker opphold i Norge. Med meldingen om at Sverige vil søke å returnere opp mot halvparten av asylsøkerne ankommet i 2015 vil dette presset kunne øke».

Fortsatt er det nordisk passunion. Norske myndigheter har ennå ikke gjort noe vedtak som viser at de mener alvor, som f.eks. å oppheve passunionen.

Hittil har det vært too little, too late.

Forfatterne har en god forståelse av hva som driver migrasjonsstrømmen: Det er en funksjon av globaliseringen, av internett, forskjell i levestandard, forskjell i funksjonelle samfunn vs dysfunksjonelle, og kriminelle nettverk som ser mulighetene til enorme fortjenester.

«Den kraftige økningen av sekundærflyktninger fra Syrias naboland andre halvår 2015 skyldes en kombinasjon av forverrete vilkår i disse landene og dårlige utsikter til tilbakevending etter fem års krig, men først og fremst at en lang rekke forhold som legger til rette for og fasiliterer sekundærflukt og migrasjon er kommet på plass; dvs sofistikerte smuglernettverk og -ruter, «reisebyråer», leverandører av farkoster, falske dokumenter, sosiale medier med reiseråd mm.»

Denne maskinen er nå bygget, den står ferdig og fungererer. Den perfeksjoneres og vil kunne sende enda flere til Europa i år og enda flere neste år. Det vet politikerne, det forteller sikkerhetstjenestene dem. De har ikke lenger noen unnskyldning for ikke å handle.

Politisk korrekthet

Arbeidsplassen UD legger begrensninger på hva John Mikal Kvistad og Morten Aasland kan skrive. De unnlater å presisere hva som særmerker de landene som migrantene kommer fra. De er i hovedsak fra muslimske land eller land preget av islamsk kultur. De har en herskertradisjon preget av korrupsjon og manglende utvikling. Det har gått fra å være dysfunksjonelle stater og samfunn til å bli failed states. Syria-krigen virker som en motor i denne kollapsen. Kast et blikk på scenariet: IS ønsker å destabilisere Egypt fra Libya og Sinai. Hvilke ringvirkninger vil det få? Hvis Egypt blir shaky vil det smitte over på Saudi-Arabia, som allerede er i trøbbel. Risikoen for storkrig øker.

Kvistad peker rettelig på farene som Tyrkia og Russland utgjør. Men derfor er det utrolig at de kan foreslå noe så kortsiktig og feilaktig som samarbeid med politistater.

Dette er en velkjent løsning: Vesten skulle aldri latt diktatorene falle. Nå må man berge stumpene og la Assad overleve og gjenetablere kontrollen i Syria. Forfatterne går eksplisitt inn for å sette menneskerettigheter til side.

«Åtte-ti land i det utvidete MØNA (Midtøsten-Nordafrika) er i dag ikke-fungerende statsdannelser og det er også i migrasjonsperspektiv svært viktig for Europa å unngå ytterligere statssønderfall i regionen. Regimene til Mubarak, Gaddafi og Ben Ali utøvet kontroll og bidro til en viss stabilitet i Nord-Afrika også i migrasjonssammenheng».

..

«Det er dilemmaer knyttet til samarbeid på politi- og sikkerhetssektoren med land som Sudan, Eritrea eller udemokratiske stater i Midt-Østen, men det er sannsynligvis helt nødvendig hvis man skal gjøre noe reelt med «supply side» i voksende irregulær migrasjon.»

Norge har noen ordtak for dagens situasjon: Det er for sent å snyte seg når nesen er borte. Man må ikke gjøre opp regning uten vert. Man kan ikke få i pose og sekk.

Eller fra arabisk: Ånden er ute av flasken.

Allerede ute av kontroll

Forfatterne peker på at migrantene utgjør et sikkerhetsproblem: At det kom 500.000-600.000 mennesker til Europa i fjor som ingen aner hvem er. 70-80 % var unge menn. Europa har allerede et stort sikkerhetsproblem, i form av mennesker som ikke forstår europeisk kultur og måte å leve sammen på. Køln-overgrepene var et symbol på det. Disse mennene har et voldspotensial. De kommer til å bli sittende uvirksomme på mottak i år fremover. De blir klienter et velferdssamfunn som blir stadig mindre generøst. Den innfødte befolkningens gavmildhet er synkende.

I en slik situasjon er migrasjonsdiasporaen forposter for landsmenn i hjemlandet. Hvis Europa skulle støtte Assad eller andre dikatorer vil det få politiske ringvirkninger, og øke terrorfaren.

Det er merkelig at UD-forfatterne ikke ser hvor komplisert sikkerhetssituasjonen er blitt og hvor vanskelig det er å navigere.

Politikken må være klar og den må kommuniseres på en måte som ikke er til å ta feil av. Syria har vært en katastrofe hva vestlig politikk angår, og Putin har sett sin sjanse til å fylle vakuumet og fremstå som handlekraftig og målbevisst.

All fokuset på humanitet og redningsarbeid blir Ersatz, erstatning, substitutt for politikk.

Enten arbeider man hånd i hanke med No border-aktivistene i Calais og går inn for humanitet über alles – som om tusenårsriket forestår. Eller man sitter på hendene og gjør ingenting.

UD-notatet viser at tiden for lengst har rent ut av timeglasset.